Bevaring – verd en pris

«Med stor oppfinnsomhet er eksisterende bygningselementer gjenbrukt, og bygningen har gjennomgått en spennende forvandling.»

Slik lød en del av juryens begrunnelse da Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka ble utropt som vinner av Oslo bys arkitekturpris 2017. Mat- og merkevarehuset er et industrilokale transformert til kontorbygg, det var her i Sofienberggata Agra Margarinfabrikk ble etablert i 1885. I dag huser kvartalet hovedkontoret til Agra Mills, og Grünerløkka har dermed fått bevare noe av sin industrihistorie.

– Vi tror Grünerløkka ville ha mistet en dimensjon hvis alle bedrifter ble borte. Vi er dessuten svært opptatt av miljøspørsmål, og det er viktig å bevare et gammelt betongbygg. Å rive det er miljømessig håpløst, sier prisvinnerne Ellen Ledsten og Cathrine Vigander. Ellen driver sitt eget firma Ledsten Arkitektur, Cathrine er daglig leder og partner i Element Arkitekter, og de to arkitektkontorene delte prisen. De har også delt på oppgaven; Ledsten har hatt ansvaret inne, Element ute.

Strålende samarbeid

– Ellen var veldig bevisst på å ta vare på bygget, sier Cathrine.

– Det gjelder å lete fram sjelen i bygget. Samtidig er det kjempehøye krav til et kontorbygg; ventilasjon, akustikk, kompleksitet, sier Ellen.

– Og så har vi kvalitetssikret hverandre! Vi har hatt et veldig godt og tett, ja, et strålende samarbeid. Dessuten har vi hatt et forbilledlig samarbeid med byggherren Agra Foods. De har vært lydhøre, konstruktive, undrende, modige, og har stilt uventede spørsmål. Med ekstrem respekt for andres kompetanse, smiler de to prisvinnerne.

Starten på samarbeidet var en arkitektkonkurranse før jul i 2013 om hva som burde skje med den gamle majonesfabrikken, og tilliggende administrasjonsbygg – til sammen fire bygg. I konkurransen ble deltagerne bedt om å beskrive et forslag til arbeidsprosess og byggets muligheter uten å tegne et konkret forslag. I tillegg var det befaringer til deltagernes referanseprosjekter og samtaler med tidligere oppdragsgivere. Ledsten Arkitektur AS vant oppgaven om transformasjon av innvendig bygg. Da det ble klart at bare selve fabrikkbygget ut mot gaten var det som skulle romme Mills sin nye administrasjon, fikk det hele en tydelig form og funksjon. Og ikke minst en viktig fasade. Mot slutten av 2014 ble Element Arkitekter koblet inn. Ellen Ledsten hadde stor sans for hva Element hadde gjort lenger oppe på Grünerløkka, det såkalte Green House i Dælenenggata, som hadde fått atskillig oppmerksomhet for sin spesielle, naturlignende fasade.

Åpenhet og lys

Prosessen har gitt Ellen Ledsten viktige erfaringer. Og hun kommer med en advarsel til arkitektkolleger og byggherrer:

– Når bygg skal transformeres, må man ikke begynne å tegne før man vet hva man har behov for! I Margarinfabrikken var tanken opprinnelig å leie ut og stue egne ting mer unna. Men da vi etter hvert spurte kokkene om deres aktiviteter kunne eksponeres og vises frem, var svaret «ja – vi har jo ikke noe å skjule».

Det omformede Mills-bygget er en helhet, men det er særlig to forhold som tiltrekker seg juryens (og publikums) oppmerksomhet; åpenheten og fasaden. Først om åpenheten: «Nye, store vinduer i første etasje og en åpning i gulvet ned mot underetasjen til Mills’ fagkjøkken gir kontakt med flere plan i bygget. Åpenheten i bygget gir folk en opplevelse av å ta del i bedriftens daglige virksomhet.» Om fasaden sier juryen dette: «Fasaden har ved hjelp av påhengte glasskiver blitt tredimensjonal. LED-belysning er bygd inn i og fordelt over hele glassfasaden i et mønster som skaper en lysende vegg. Den nye belysningen av bygget beriker parken og området omkring.»

Så vidt de to vet, er det første gang lys er brukt på denne måten i Norge. Og Cathrine understreker at lysene kan dimmes. Hun snakker om fleksibiliteten i lyset og at fasaden kan endres i takt med videreutvikling av kvartalene.

– Når man bruker kunstig belysning, kan det fort bli dominerende. Så vi kan dimme dem, gjøre det mindre permanent. Det er jo boliger rundt parken.

Viktig heder

– Hva betyr det å få en pris?

– For faget er det viktigste at det faktisk deles ut priser, og at det er priser som vil hedre god arkitektur. Og denne dagen på Rådhuset er jo en festdag! Vi mener også at våre bygde omgivelser er godt for helsen, det er viktig med gode omgivelser. Å få motta en pris er stort, også for dem som har bestilt det vi har gjort. Vi håper byen har fått et løft. Samtidig er ikke dette en idrettskonkurranse, det dreier seg om hardt og langvarig arbeid. Møtene har vært utallige.

Å si at de to nå er blitt bortskjemte med priser, er en overdrivelse. Men Mat- og merkevarehuset ble allerede i sommer tildelt Oslo Arkitektforenings Arkitekturpris. Og da Designers Saturday Oslo ble arrangert i september, stakk Ledsten av med prisen «Best Interior». Bygget er også nominert til innovasjonsprisen som DogA deler ut for universell utforming. Og det kan bli mer etter hvert.

Forbilder

– Ekstra morsomt er det at de ansatte hos Mills sier de er stolte når de kommer på jobb. De føler at bygget kan tilføre byen og naboskapet noe. Og det er masse folk som vil komme på omvisning, smiler de to.

Mens Ellen Ledsten (48) er utdannet på SHKS (Statens håndverk- og kunstindustriskole) som interiørarkitekt, har Cathrine Vigander (50) arkitektutdannelse fra København og Barcelona. På spørsmålet om mulige forbilder svarer de «et av byggene er det vi sitter i akkurat nå, altså Rådhuset». Når det gjelder navn, peker de utenlands; Peter Zumthor, Carlo Scarpa, Wang Shu.

– Deres arbeid kan være ekstremt inspirerende. Dette er mennesker som bare jobber med ekte materialer. Å forstå historien og stedet, det er avgjørende, sier Ellen.

– Samtidig er de opptatt av innovasjon, å tilføre noe nytt, supplerer Cathrine.

De to samler seg raskt og muntert om to viktige kjennetegn ved god arkitektur:

– Snusfornuftig og visjonært!