Byplan

Det gode liv i Skar leir

Midt på Oslo-kartet finner du en nedlagt militærleir med et gryende nytt liv. Barn som leker, pensjonister som holder Marka-hytter varme og ungdom som skaffer seg arbeidserfaring.

Det opprinnelige kruttverket ble gradvis fylt av militær aktivitet fra 1861 og 141 år frem i tid. Etter at Oslo kommune kjøpte eiendommen fra staten i 2007 skal det verdifulle arealet i Marka legges til rette for ny og variert aktivitet. Firemannsfamilien Szurpit er blant de som skaper «liv i leiren».

– Vi flyttet inn i kommandantboligen da den sto ferdig rehabilitert i begynnelsen av 2017 og lever akkurat slik vi liker det i et romslig hus tett på naturen med ro og god boltreplass ute for barna, sier Mateusz Szurpit.

– Jeg liker best at vi kan leke ute fordi da blir jeg så glad, forteller Amelia (7) mens lillebror Edvard (5) nikker enig.

Skar leir
Fire av bygningene i Skar leir er fredet, ti står på Byantikvarens gule liste.
Foto: Jonas Holter Heggdal

Vel bevart fortid

I Skar leir myldrer det av kulturminner fra ulike utbyggingsperioder og fire av byggene er fredet. Ytterligere 10 av bygningene står på Byantikvarens gule liste, blant annet boligen Szurpit-familien bor i.

– Jeg har sansen for litt eldre bygg og er glad boligen er pusset opp til slik den opprinnelig var og ikke som ny arkitektur, forteller Honorata Szurpit.

  • En tidligere militærleir som Oslo kommune kjøpte av Forsvarsbygg i 2007.
  • Eiendommen strekker seg over 225 dekar og består av 21 bygninger.
  • Skar leir ligger innerst i Maridalen, nord for Maridalsvannet og ved endestasjonen for bussen til Maridalen. Sør for porten inn til leiren ligger en stor parkeringsplass, anlagt som utfartsparkering. Her er det publikumstoalett for turgåere og fremtidige brukere av varmestua i Skar leir.
  • Eiendoms- og byfornyelsesetaten eier, forvalter og har ansvar for leiren og tiltakene som gjennomføres i Skar leir. Bymiljøetaten forvalter de øvrige kommunale arealene.
  • På grunn av nærheten til Maridalsvannet, som er Oslos drikkevannskilde, er det etablert strenge utslippsrestriksjoner for leieren, noe som begrenser bruken.
  • Skar leir er et viktig kulturhistorisk anlegg. Fire av bygningene ble fredet av Riksantikvaren i 2004. Ytterligere ti bygninger er oppført på Byantikvarens gule liste. Det er anleggets kvaliteter som et komplett militært verkstedanlegg, hovedsakelig bygget under tysk okkupasjon og tidlig etterkrigstid, som er utgangspunktet for vernestatusen.
  • Kommandantboligen og varmestua er pusset opp, men ny infrastruktur må på plass før ytterligere rehabilitering og oppgradering kan skje.
  • Arbeidet med å få på plass et nytt vann- og avløpsanlegg er planlagt med oppstart sommeren 2020 og anslås å være ferdig i løpet av første halvår 2021.

Les mer om Skar leir

De tre nærmeste byggene til kommandantboligen skal på sikt rehabiliteres og tilrettelegges for utleie til flere husholdninger, men først må ny vann- og avløpsstruktur på plass. Arbeidet med dette starter etter planen til sommeren og vil pågå i underkant av ett år.

– Vi håper en annen familie etter hvert flytter hit slik at vi får litt selskap, smiler Honorata.

Ingen kan klage på dårlig arbeidsmoral i Skar leir. Her møtes en blid gjeng hver onsdag og torsdag.
Ingen kan klage på dårlig arbeidsmoral i Skar leir. Her møtes en blid gjeng hver onsdag og torsdag.
Foto: Elisabeth Tobiassen Faane

Alle gode ting er tre

Selv om firemannsfamilien er de eneste som i dag er bosatt i Skar leir, er området på ingen måte tomt. Helt innerst i leiren, tett på lyden av friske Skarselva, har en dugnadsgruppe fra DNT Oslo og Omegn funnet seg godt til rette med all slag arbeid innenfor treverk. Gruppa består stort sett av spreke pensjonister og alt arbeid foregår på frivillig basis.

– Her føler vi at vi er veldig for oss selv, langt fra Oslo, selv om det ikke er mange minutters kjørevei. I dag er det 10 minusgrader her oppe, mens det nede i byen er minus 2 eller 3. Så det er liksom en annen verden, mener dugnadsfar Birger Baisgård fra DNT Oslo og Omegn.

– Vi har holdt på med dugnad her i snart tre år, forteller han.

Ved Skar leir
Her står en god samling ved klare til å leveres ut til DNTs 32 hytter.
Foto: Elisabeth Tobiassen Faane

Fra Skar til Jotunheimen

På en god dag, med rundt 20 arbeidskrefter i sving, hugges det nok ved til å fylle 250 sekker. Utenfor lageret i leiren står rundt 6000 sekker klare til å forsyne DNTs 32 hytter med ved.

– Det vil dekke behovet i et par år. I tillegg har vi fått en del fint treverk, så vi har begynt å produsere en del andre ting også, opplyser Baisgård.


Her føler vi at vi er veldig for oss selv, langt fra Oslo, selv om det ikke er mange minutters kjørevei.

Birger Baisgård, DNT Oslo og Omegn

En tur innom lageret viser en mangfoldig utnyttelse av treverk. Ikke bare hugges det ved, men det lages bord og benker, det bygges vedskjul og atten meter lange broer.

– Vi setter ut bord og benker ved hyttene og rasteplassene våre, og så sørger en egen faggruppe for å konstruere og bygge broene som fraktes ut både i Marka og fjellheimen som gangbroer over vanskelige bekker og elver. I fjor lagde de en bro som var atten meter lang som ble fraktet med helikopter inn til Jotunheimen, rett ved Bygdin, opplyser Baisgård.

Prosjektmedarbeider Hege Eika Frey i DNT Oslo og Omegn og veileder Tor Einar Høystad fra Bydel St. Hanshaugen har funnet seg godt til rette i varmestua.
Prosjektmedarbeider Hege Eika Frey i DNT Oslo og Omegn og veileder Tor Einar Høystad fra Bydel St. Hanshaugen har funnet seg godt til rette i varmestua.
Foto: Elisabeth Tobiassen Faane

Tar folk inn i varmen

Senhøsten 2019 ferdigstilte Eiendoms- og byfornyelsesetaten rehabiliteringen av den gamle vaktbua som strategisk står plassert ved leirens hovedport. Bymiljøetaten forvalter bygget og har inngått en femårskontrakt med DNT Oslo og Omegn om bruk av bua til varmestue for ski- og fotturister.

– Målet er at varmestua holdes åpen for turfolk på utvalgte dager i uka når den er bemannet, men der trenger vi litt mer planlegging. Foreløpig er vi her hver onsdag og torsdag på dagtid, og vi har alltid tatt folk inn i varmen og servert en kopp kaffe når de går forbi, forteller prosjektmedarbeider Hege Eika Frey i DNT Oslo og Omegn.

Vann- og avløpssituasjonen i Skar leir tilsier en enkel drift av varmestua og på sikt vil turfolk kunne finne kart med anbefalte ruter utenfor leiren. Det skal også settes opp noen benker på utsiden av varmestua slik at man kan sette seg ned og nyte medbrakt nistepakke.

Natur Skar
Skar leir ligger omkranset av natur.
Foto: Elisabeth Tobiassen Faane

Skolebarn ut i naturen

I dag brukes varmestua til å samle aktivitetene på Skar leir som er en del av samarbeidsavtalen mellom DNT Oslo og Omegn og Bydel St. Hanshaugen. Avtalen har fått mer vind i seilene etter innflyttingen i november 2019.

– Skoleklasser fra Møllergata skole besøker varmestua hver uke. Vi har en avtale med sentrumsskolen for å gi barna erfaring med det å være ute i Marka, opplyser veileder Tor Einar Høystad fra Bydel St. Hanshaugen.

Gjennom avtalen tilbys det også praksisplass til ungdom med behov for å få arbeidserfaring og bygge CV. Lucas (20) og Sheick (19) er blant disse og har tre måneder foran seg med spennende og varierte oppgaver.

– Vi gjør alt fra å sette i stand varmestua, ta imot skoleklasser til å bistå dugnadsgruppa med å bygge broer. Andre ganger hjelper vi til med vedlikehold av diverse DNT-hytter, forteller Lucas.

Skar er delt i en ytre og indre leir. Her ser vi den indre leiren.
Foto:

Inspirert til læreryrket

Sheick synes det er givende å jobbe med spesielt barna som ser opp til ungdommene.

– Før jeg kom hit var jeg hjemme og gjorde ikke så mye. Nå funderer jeg på å bli lærer, sier han.

Ikke minst får barna fra Møllergata skole tilgang på et lavterskeltilbud som er gjennomførbart for lærerne, påpeker Eika Frey.

– Mulighetene er mange og vi vil sammen med skolene utforske og utvikle besøkene her oppe. Til nå har vi hatt aktiviteter som frilek, grilling ved bålet, spikking, aking, miniski og beversafari til en aktiv beverdam. I tillegg er det store muligheter for å utvikle og oppleve viktige ting som fellesskap, lek og læring på en alternativ arena. Lærerne er så takknemlige og entusiastiske, fortsetter hun.

Mangfoldet av aktiviteter på Skar leir tilrettelegger også møter mellom ulike generasjoner.

– Sist hadde vi en mann på 82 som leste eventyr for barna ved et bål. Det var ganske vakkert, smiler Eika Frey.

Inngangsport til marka

Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen, er glad for at man har klart å skape liv i Skar leir hele døgnet.

Marcussen Hanna E
Hanna Marcussen er byråd for byutvikling.
Foto: Sturlason

– Det har vært et mål for byrådet. Det er svært hyggelig at leiren er til glede for ulike aldersgrupper både gjennom skole og dugnadsarbeid, og ikke minst at en familie bor her. Det er fint å kunne være så tett på naturen her oppe og for mange er det en fin inngangsport til Marka, sier byråden.

Neste trekk i Skar leir

Skarselva, som renner gjennom leiren, befinner seg knappe 4 kilometer ovenfor Maridalsvannet – som er Oslo kommunes primære drikkevannskilde. Det er derfor satt en grense for utslipp i leiren på 35 personekvivalenter, det vil si antall personer i døgnet som kan belaste vann- og avløpsanlegget. Det gir en klar begrensning med tanke på bruken av Skar leir. Selv om det i dag er politisk enighet om hva Skar leir skal brukes til, må nødvendig infrastruktur på plass først.

Arbeidet med nye vann- og avløpsledninger, inkludert systemer for rensing, skal etter planen igangsettes i sommer. I tillegg vil det være behov for et nytt strømfordelingssystem for byggene og et system for oppvarming som skal være basert på bergvarme. Disse utfordringene gjør kanskje at fremdriften går litt sakte, men én ting er i alle fall sikkert: Det er liv laga for Skar leir.

Åpning av Fuglemyrhytta

Ny DNT-hytte skal få flere ut på tur

Den nyåpnede Fuglemyrhytta var en enkel byggesak for Oslo kommune. Denne nyskapingen hilses varmt velkommen, men det er svært få forunt å få bygge i Marka.

Store maskiner tas i bruk for på nytt å gjøre Huken til en del av Marka. Dozeren til venstre veier 120 tonn og er Norges kanskje største.

Huken: Fra grått og stengt til grønt for alle

50 meter dypt og stort som 50 fotballbaner. Huken pukkverk på Grorud er klart for forvandling.

3RW foreslår å fremheve utvalgte steder og sosiale møteplasser med lys.

Den grønne ringen blir tydeligere

Vi har visst hvor Den grønne ringen i Hovinbyen skal gå, men mindre om hva den skal inneholde. Nå ser vi konturene av en identitet, ny og spennende.



Publisert: 19. Februar 2020

Les også disse sakene