Den grønne ringen blir tydeligere

Ingen skal tvile på at de befinner seg i den nye Hovinbyen når Den grønne ringen er klar. Med en tydelig identitet skal turstien kunne gjenkjennes, om folk befinner seg i industriområdet Haraldrud, i grøntanlegget på Valle Hovin eller i tettbebyggelsen på Hasle og Løren.

De tre arkitektkontorene Fabel, Snøhetta og 3RW/NORD leverte nylig hvert sitt forslag til hvordan den 6,5 kilometer lange ringen kan få en helhetlig identitet. Oppdraget var å skape et konsept som binder sammen de fire bydelene til et gjenkjennelig hele, samtidig som hver av de åtte delstrekningene får sitt særpreg. Verktøyene som skal benyttes er beplantning, belysning, merking og møblering.

Det er en formidabel oppgave. I dag preges området av tungtransport og industri, lagerbygninger, E6 og Strømsveien, støy og støv og byggekaos fra mange tusen nye boliger for enda flere tusen mennesker, som skal bo og arbeide der.

Mye interessant i alle forslagene

Prosjektleder Trine Bølviken i Plan- og bygningsetaten (PBE) er fornøyd med forslagene. Bølviken har hatt Den grønne ringen som sin hovedoppgave det siste året. Nå beskriver hun mange av ideene som fremtidsrettede. Spesielt viktig mener hun det er at de tre designteamene har funnet frem til ulike måter å bearbeide landskapet i Den grønne ringen på.

– Vi finner mye interessant i dem alle, sier hun.

Miljøperspektivet står sterkt i alle forslagene, i følge Bølviken. Gjenbruk av gamle materialer, kompostering og parkmøbler som har lang levetid blir viktig.

– Å plante frukttrær og matvekster som kan høstes og spises av, er det stor etterspørsel etter i Oslo. Det vil bli bygget bymessig og tett i Hovinbyen. De fleste som bor her, vil ikke ha egen have. Den grønne ringen vil kunne bli som en felles hage, sier hun.

Må gjøres attraktiv

Et ufravikelig krav til Den grønne ringen er at den må gjøres attraktiv for folk.

– Folk i alle aldre skal ta den i bruk til rekreasjon, lek og for å komme seg rundt. Alle teamene har vært opptatt av at byromselementene skal stimulere til aktivitet, sosialt liv og lokal kultur- og identitetsbygging.

Den grønne ringen skal gi merverdi til brukerne.

– Uten brukere vil ikke Den grønne ringen kunne bli noen suksess, konkluderer prosjektleder Bølviken.

Slik vil de gjøre Ringen grønn

Team Fabel
Hagestemning

Fabel mener at folk som bor tett vil ha behov for en hage, som de kan dele med andre. Matkultur blir viktig, mulighet til å plukke frukt og bær og plante urter og spiselige vekster. Fabel foreslår å gi hver delstrekning særpreg ved å skape forskjellige typer hage: Haraldrud, kjent for sine gjenvinningsanlegg, kan få en liten «energiskog» som produserer energi, og nåltrær for å dempe lydforurensing og tilføre duft. Hasle kan få en liten fruktplantasje. Risløkka kan bli den blomstrende passasjen, osv.

Team Snøhetta
Trær fra Marka

Snøhetta foreslår å hente trær og annen vegetasjon fra Marka og koble sammen delstrekningene med frittvoksende grønt. Nær boligbebyggelsen vil de supplere med frukttrær og utvikle små parsellhager.

Hver av de åtte delstrekningene gis særpreg ved å plante «karaktertrær». Slik kan Haraldrud få søtkirsebær og gråor, Østre Aker får bjørk, furu og selje. På Ulven kan eik og gråpære spille hovedrollen, på Valle Hovin furu, på Økern blir det rognebærtrær og på Risløkka bjørk.

Team 3RW/NORD
Grønne ringer

Arkitektene foreslår å fylle hele den store ringen med mange grønne ringer med forskjellig størrelse. Hver ring skal ha et eget innhold. Her blir beplantning viktig, og her stopper ikke arkitektene ved bare «begrønning». De tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål og foreslår at mange av ringene knyttes til forskjellige forretningsområder ved å inneholde «grønn» aktivitet, «grønn» produksjon og «grønn» funksjon.

Slik vil de gjøre Ringen tydelig og gjenkjennelig

Skilt, merking, belysning og parkmøbler

Team Fabel
Lysvarder og Hovinstein

Fabel er inspirert av den norske turkulturen når de skal vise vei på turstien. Fjellets varder kan i Hovinbyen bli til urbane «lysvarder» til å orientere seg etter. Ved å lyssette bygningsfasader, broer, underganger og høye piper får man «lysvarder». Fabel foreslår å lage en egen «Hovinstein», støpt med knuste materialer fra bygg som rives. Små T-er (tenk Turistforeningen), foreslås som stifinner-hjelp på turstien. Disse festes på fasader, lyktestolper, trær og hushjørner. Om kvelden vil de være synlige, opplyst av spotarmatur.

Til møblering av møteplasser foreslår Fabel å få produsert fleksible moduler. Modulene settes sammen til den sitte/ligge/klatreformen man selv vil. Både modulene og T-ene skal lages av «Hovinstein». Steinene kan varmes opp med lavenergi og være frostfrie året rundt.

Team Snøhetta
Fyrtårn og veifinning

Som Fabel foreslår «lysvarder», foreslår Snøhetta flere «Fyrtårn» langs turstien. Ved å lyssette tårnet på Østre Aker kirke, et leketårn i Ulvenparken, eller halltaket på Valle Hovin har man flere «fyrtårn». I energi-bydelen Haraldrud foreslås et spesiallaget «fyrtårn» av lyd og lys.

Store og små sirkelformede skilt vil gi deg informasjon på veien. Skiltene er på flere språk, og kan inneholde kart, litt lokalhistorikk og informasjon om avstander og piktogrammer som viser aktiviteter du kan gjøre i området. Et spesialdesignet lysarmatur, koblet på høye lysmaster, skal gi generell belysning gjennom hele ringen. Snøhetta foreslår å et modulsystem for benker som kan settes sammen i forskjellige former og med eller uten ryggstø og armlene, etter behov. Understellet på benkene er et gitter av metall. Dette foreslås fylt med gamle materialer og annet gjenbruksmateriale.

Team 3RW/NORD
Belysning for et bærekraftig samfunn

Alt Team 3RW/NORD foreslår bygger på visjonen om et bærekraftig samfunn, både for dyr og mennesker. Av hensyn til dyr og insekter foreslår de at alt lys konsekvent skal lyse nedover og at lysnivåene dimmes ned mellom midnatt og 06 om morgenen. Men det blir ikke helt mørkt. Folk skal føle seg trygge og se hvor de går og sykler. På Haraldrud, der gjenvinning er et hovedtema, skal enkelte armaturer med vindmølle benyttes, og andre med solceller på toppen.

Teamet foreslår derfor å bruke lysarmaturer som kan reguleres i flere høyder til ulike formål. Utvalgte steder og sosiale møteplasser skal fremheves med lys.

Vanskelig valg

Nå starter prosessen med å vurdere hva man skal gå for. Siden det dreier seg om tre parallelle eller sidestilte forslag, kan planmyndighetene velge fra øverste hylle. De kan velge ett av forslagene, to i kombinasjon eller plukke fritt fra alle tre.

– I løpet av våren vil vi ha en grundig tverretatlig diskusjon om hva og hvordan vi vil at Den grønne ringen skal være. Samtidig forbereder vi en åpen utstilling for å informere folk om forslagene. Der vil hele byen bli invitert til å komme med innspill og ønsker, opplyser hun. Vi vil til slutt utarbeide en evalueringsrapport med anbefalinger for videre arbeid.

Vil ta lang tid

Handlingsprogrammet for Den grønne ringen har et tidsperspektiv på 15 år fram i tid, mot 2032. Den første gjennomføringsfasen er fire år. Håpet er å kunne starte arbeidet raskt.

– De første fire årene vil vi bruke til å synliggjøre grepet og gjøre det kjent. Det vil være viktig å prioritere tiltak i områder som har kommet langt i byutviklingen, opplyser prosjektleder Bølviken.

Denne perioden vil også være en slags testperiode for å utforske hvordan delområdene kan bli og for se hva som fungerer. Tanken er å starte midlertidig i boområder som det vil ta lang tid å utvikle. Da er det lettere å finne frem til gode, stedstilpassede løsninger.

– Når vil hele Den grønne ringen stå ferdig?

– Det er vanskelig å forutse nøyaktig. Utviklingen vil følge utbyggingen rundt i Hovinbyen. Noen steder vil det ta lengre tid, for eksempel i industrielle områder.

Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen gleder seg til å studere forslagene fra de tre designteamene. Hun er svært opptatt av å legge til rette for mer natur og mer økologisk mangfold i byen.

– Jeg er opptatt av at alle, også de som bor i byen og ikke har egen hage, skal ha tilgang til fine grøntarealer nærme boligen sin, og det legger vi til rette for når vi nå bygger i Hovinbyen. Dette er spesielt viktig for de barna som skal vokse opp i området. Forskning viser at barn som har tilgang til grøntområder i kort avstand fra hjemmet er mer aktive, både sosialt og fysisk, sier Marcussen.

Tre om Den grønne ringen, urbant landbruk og dugnadsarbeid