Kan nye boliger gjøre belastede områder attraktive?
Byen fortettes og utbyggernes øyne rettes mot ytre by. Hvordan kan byutviklingen i disse områdene føre til bedre levekår?
– De siste ti til femten årene har nesten all bygging i Oslo foregått innenfor Ring 3. Nå står ytre by for tur, sier byråd for byutvikling James Stove Lorentzen (H).
Torsdag 23. januar inviterte byråden til frokostseminar på rådhuset med byutvikling i ytre by som tema. Seminaret markerer startskuddet på et arbeid som byutviklingssektoren i Oslo nå skal i gang med. Stove Lorentzen innledet seminaret etterfulgt av foredragsholdere som delte innsikt om forskning på området, erfaringer fra ulike bydeler og utbyggeres perspektiv.
Fortettingen i det sentrale Oslo har kommet så langt at interessen for boligbygging i ytre by er økende. Planen er nå å utforske hvordan nye byggeprosjekter i ytre by kan hjelpe på levekårsutfordringer.
De siste ti til femten årene har nesten all bygging i Oslo foregått innenfor Ring 3. Nå står ytre by for tur.
Det er nemlig flere områder utenfor bykjernen som er mer belastet enn resten av Oslo. Levekårsutfordringene handler blant annet om arbeidsledighet, ungdomskriminalitet, og frafall fra utdanning.
– Dagens boligpriser i ytre by er mye lavere enn gjennomsnittet i Oslo. Nye boliger vil koste mer, noe som forhåpentligvis tiltrekker en annen kjøpergruppe og dermed et større mangfold, sier Stove Lorentzen.

Foto: Audun Fegran Kopperud
Variert befolkning er en nøkkel
Forsker Ingar Brattbakk fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met var en av foredragsholderne på seminaret. Han har blant annet forsket på nabolag og segregasjon, og mener en variert befolkning er en av nøklene til velfungerende nabolag.
– Vi vet at sosialt blandede lokalsamfunn bidrar til å motvirke segregasjon. Sammensetningen av folk påvirker hvilke livssjanser barna får, poengterer Brattbakk.
Da er det viktig med gode barnehager og skoler, kombinert med attraktive uteområder der man kan drive med aktiviteter og møtes, ifølge forskeren. I likhet med byråden trekker også han frem boligmangfold som viktig.
– Gode nabolag skapes i et samspill mellom det offentlige og lokalsamfunnet. De må ha gode tjenestetilbud, men engasjement og bidrag fra innbyggerne og det lokale næringslivet er vel så viktig.
Samtidig mener Brattbakk det er viktig å påpeke at å tiltrekke nye befolkningsgrupper er en vanskelig øvelse i praksis, selv med nye og attraktive boliger. Det er en stor utfordring å lokke folk med en høyere sosioøkonomisk status til et område der de havner i mindretall, påpeker han.
– I tillegg må man forsøke å hindre at de få med høyere sosioøkonomisk status som allerede er i området flytter ut, sier Brattbakk.

Foto: Audun Fegran Kopperud
Infrastruktur før boliger
Brattbakk mener det er viktig å ikke komme skjevt ut fra start når nye nabolag skal etableres. I flere av Oslos drabantbyer var ikke skolene og infrastrukturen på plass da blokkene ble oppført. Det førte til uro i ungdomsmiljøet, som resulterte i en gjengkultur og sosiale utfordringer. Dette gjør noe med stedets omdømme og påvirker boligprisene, påpeker han.
– Vi må prøve å unngå at folk sorteres rundt omkring i byen basert på lommeboka. Da må i det minste gode offentlige tilbud være etablert når boligene kommer, sier han.
Vi må prøve å unngå at folk sorteres rundt omkring i byen basert på lommeboka.
Under den storstilte utbyggingen på Økern blir skolene og parken bygget ut før boligbyggingen. Dette er med andre ord en problemstilling kommunen er godt kjent med og prioriterer i den fremtidige byutviklingen.
Brattbakk poengterer at denne problemstillingen er mest relevant når man skal bygge helt nye bydeler fra grunnen av, og at dette ikke nødvendigvis er tilfelle alle steder i ytre by. Da er nye typer boliger og nye møteplasser vel så viktig.

Foto: Audun Fegran Kopperud
Vil forhindre utflytting
I tillegg til å gjøre områdene i ytre by attraktive å flytte til, er det minst like viktig å forhindre utflytting, mener Stove Lorentzen.
– Vi må sørge for levende lokalsamfunn med en god miks av leilighetsstørrelser. Da blir det en mer mangfoldig befolkningsgruppe som har mulighet til å gjøre såkalt «boligkarriere» på samme sted, sier han.
Byutviklingssektorens prosjekt starter nå, og begynner med et utredningsarbeid. Her skal mange aktører kobles på for å komme med sine innspill.
– Nå skal vi finne ut hva disse områdene trenger, og da må vi sette oss ned med både forskere, utbyggere og innbyggerne i ytre by. Dette skal gjøres grundig og ordentlig, forsikrer byråden.

– Trygghet og kriminalitetsforebygging må være førende i byutviklingen
Kriminalitet er som vann. Den finner de enkleste veiene. Så innlysende, men samtidig så sammensatt er det å bygge trygge byrom i Oslo.

Rosenholm skal utvikles
I vår varslet Plan- og bygningsetaten om oppstarten med planprogrammet for områdeutviklingen på Rosenholm. Nå er tiden inne for å sanke innspill til det videre arbeidet.

Medvirkning er nøkkelen til bedre byutvikling
– Folks lokalkunnskap er nøkkelen politikerne trenger til å ta gode avgjørelser, sier Hanna E. Marcussen.
Publisert: 10. Februar 2025