Medvirkning er nøkkelen til bedre byutvikling

– Det er de som bor og lever i lokalmiljøene som vet best hva stedet trenger. Jo bredere kunnskap og flere innspill beslutningstakere og utbyggere kan få, jo bedre beslutninger vil de kunne ta. Da får vi en bedre byutvikling til glede for alle som bor her, ikke minst for dem som blir direkte berørt av planprosesser, reguleringer og utbygging. Det er viktig at befolkningen involverer seg, føler eierskap til stedet de bor, sier Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling i Oslo.

Å sikre god medvirkning er ikke enkelt. Når kommunen inviterer er det ofte en liten og homogen gruppe som møter opp. I medvirkningsprosesser må man sørge for at alle berørte parter får uttale seg, slik saken blir belyst fra flere kanter. Først da har politikerne et godt beslutningsgrunnlag når de skal fatte endelige vedtak. De siste årene er mange nye metoder for medvirkning tatt i bruk og aktiviteter er under utvikling.

– Byrådet satser på medvirkning og brukerinvolvering, og vi ønsker at Oslo kommune skal tenke nytt om medvirkningsaktiviteter for å få flere til å bidra i byutviklingen. Folkemøter er vel og bra, men ofte er det et visst segment av befolkningen som møter opp – godt voksne, etniske nordmenn med relativt god økonomi. Og selv om disse har mye viktig kunnskap å bidra med, er de ikke representative for alle som bor i byen og da kan innspillene bli litt ensporet. Vi trenger særlig at barn og unge involveres, men også barnefamilier, unge voksne, kvinner og minoriteter skulle vi gjerne sett at delte mer av sine ønsker, behov og kunnskap om egne lokalmiljøer slik at det kan bli en ressurs i byutviklingen. Derfor trenger vi flere ulike aktiviteter som kan motivere flere grupper til å delta.

Barnetråkk systematiserer lokalkunnskap

Hos stiftelsen DOGA – Norsk design- og arkitektursenter – har barn og unges medvirkning lenge vært et tema. Allerede på 1980-tallet tegnet Eva Almhjel ved Fylkesmannen i Vestfold inn barn og unges arealbruk på kart for å systematisere deres interesser og ta hensyn til disse i planprosessene. Det var starten på undervisningsopplegget Barnetråkk som DOGA digitaliserte i 2005, og som i dag benyttes av kommuner og skoler over hele landet. Slik lærer barn og unge om medvirkning og demokrati i praksis fra tidlig alder, og kommunene får verdifull kunnskap om barn og unges hverdagsliv. Ingvil Hegna er prosjektansvarlig for Barnetråkk ved DOGA.

– Barnetråkk brukes i reelle planprosesser, og vi i DOGA anbefaler at det gjøres obligatorisk. Fremgangsmåten kan være at kommunen har konkrete utfordringer som den trenger barns ekspertkompetanse til å løse, fordi det er barna som vet best. Det kan for eksempel være en dårlig skolevei og man lurer på hva barna opplever som barrierer på skoleveien. Barna og lærerne går deretter ut i nærmiljøet og diskuterer hvor de liker å være, hvorfor de liker det, hvor de føler seg utrygge og om de har noen ideer. Og så formidles dette videre til byplanleggerne via de digitale kartene i Barnetråkk. Slik samler man inn både kvalitativ og kvantitativ kunnskap som har stor relevans.

Hegna påpeker at ikke bare er barn og unges rett til medvirkning lovfestet, det er også fundamentalt viktig for utvikling av gode lokalsamfunn. At barn trives i byen og i lokalmiljøer betyr veldig mye for resten av befolkningen.

– Det som fungerer for barna, fungerer som regel også for andre. Det gir bokvalitet, nærmiljøkvaliteter og gode ringvirkninger. Barns stemme er derfor fundamentalt viktig for by- og politikkutviklingen på overordnet plan, sier Hegna.

Medvirkningsplattform for alle

Barnetråkk er blitt benyttet ved utvikling av en rekke kommuneplaner og reguleringsplaner, blant annet på Mortensrud i Oslo. Nå arbeider DOGA med å utvikle en voksen versjon av programmet, dette går foreløpig under prosjektnavnet Folketråkk. Ingvil Hegna er prosjektleder.

– Den voksne varianten blir en helt annen tjeneste, muligens en nettside som skal skape en plattform for god og effektiv medvirkning. Det blir noe helt annet enn Barnetråkk, så Folketråkk-betegnelsen er etter hvert blitt ganske misvisende. Kanskje trenger vi et annet navn. Men dette er uansett et utviklingsarbeid som tar lang tid og krever mye ressurser og utprøving. Prosjektet er ennå ikke fullfinansiert. Vi samarbeider med flere aktører, både departement, kommuner og utbyggere, offentlige etater og sivilsamfunn, men trenger flere partnere om vi skal komme i mål. Planen og håpet er å rulle ut første versjon i 2019, sier Hegna.

Prosjektet har intervjuet alle aktører som er med i planprosesser og sett på hva som gjør vondt hos de forskjellige i prosessen. Det er veldig mye konflikt og mangel på tillit, og dette topper seg særlig når man skal begynne å bygge. Først da forstår naboer og politikere hva som holder på å skje. Dette til tross for at de tidligere er blitt informert på folkemøter og liknende, men de har ikke fått tak i innholdet i planene og ikke skjønt konsekvensene. Dette må det gjøres noe med, mener Hegna, og trekker frem fire hovedparter i medvirkningsprosessene som alle har ulike utfordringer:

• Innbyggeren opplever sjelden å bli hørt og sett, og får bare komme med innspill når ting allerede er bestemt.
• Kommunen er redd for å involvere av frykt for store forventinger. Dessuten er det vanskelig å være konkret tidlig i prosessen fordi planprosesser ofte er komplekse.
• Av utbyggeren krever kommunen en konkret prosjektplan, men uten å gi den informasjonen utbyggeren trenger på et tidlig nok tidspunkt. Dermed legges mye ressurser ned på usikkert grunnlag, og ofte blir prosjekter avvist fordi de ikke er i tråd med en eller annen forventning. Utbyggeren føler seg også ofte misforstått og beskyldes for bare å være ute etter å tjene penger.
• Politikeren har all makt og tar beslutningene, men synes plandokumenter kan være vanskelige å forstå, og ønsker seg mer kunnskap og et bedre beslutningsgrunnlag.

– Vi vil ha mer dialog tidligere, få inn flere stemmer tidligere og bli litt mer strømlinjeformet. Prosjekter stopper opp når det blir protest og naboinnsigelser. Da tar det lenger tid, koster mer, og man bruker tid på å krangle fremfor å lage gode prosjekter. Den nye plattformen skal være et verktøy for å lette disse prosessene og skape grunnlag for gode og effektive medvirkningsaktiviteter. Disse må skje på de rette stedene, til rett tid, involvere de rette menneskene og medvirkningen må implementeres tidlig slik at den faktisk kan påvirke planprosessene – uten å skape urealistiske forventinger hos folk flest, sier Ingvil Hegna i DOGA.

Loven krever medvirkning

Trine Nohr, seniorrådgiver i Kommunal- og moderniseringsdepartementets planavdeling representerer en av samarbeidspartnerne i styringsgruppen til Folketråkk. Hun er opptatt av at medvirkning er lovpålagt, fordi det er en premiss i plan- og bygningsloven for å fremme bærekraftig utvikling for den enkelte, samfunnet og barna våre.

– Medvirkning er noe kommunale og regionale myndigheter og private planleggere ikke kan se bort fra om de skal få planer godkjent. Og de som jobber godt med medvirkning får veldig mye igjen for det på den andre siden. Både fordi de tar bedre beslutninger, og fordi befolkningen opplever å ha innflytelse på utviklingen av sine lokalsamfunn og dermed lettere aksepterer løsningen som blir valgt. Det er viktig, sier hun, og viser til at blant annet kommuneloven og offentlighetsloven også legger føringer for medvirkningsprosesser. Departementet har videre utgitt en veileder som er tilgjengelig for alle.

– Men det er et stykke igjen før vi fullt ut ivaretar idealene bak lovverket. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har initiert kommunereformen som også skal bidra til en nedenfra og opp-tilnærming, der folk blir mer involvert. Det blir spennende å se hvordan de nye kommunene i etableringsfasen vil arbeide for å sikre involvering, sier Nohr, og fastslår at verken folkemøter eller kunngjøringer, høringer og offentlig ettersyn ivaretar dagens krav til reell folkelig medvirkning. Kommunal planlegging i de nye kommunene bør i tillegg omfatte blant annet kultur- og identitetsbygging.

– By- og regionforskningsinstituttet NIBR har konkludert at blant suksessfaktorene er en bred meny av målrettede og strategiske tiltak for medvirkning. Det må skapes prosesser for samfunnsutvikling, da holder det ikke med ett tiltak. Det handler om dialog, debatt og likeverdig tilnærming. Politikerne må mer på banen, ta eierskap, ta ansvar overfor velgerne sine og sikre underveis at folk faktisk føler seg hørt, mener Nohr, og trekker frem Groruddalssatsingen som eksempel til etterfølgelse.

– I Groruddalen bor det blant annet mennesker med bakgrunn fra lite demokratiske områder med lav tillit til institusjonene. Dette har satsingen grepet fatt i. Bydelen og frivillige organisasjoner har oppsøkt skolene og helsestasjonene som arenaer hvor de er kommet i kontakt med foreldre og mødre. De har gått fra dør til dør for å komme i dialog og skape grunnlag for deltakelse og involvering. Slik skapes en bevisstgjøring, folk forstår sin rolle som borger og kan bli bevisst sine egne og lokalsamfunnets behov. Det er demokratiarbeid i praksis. Noen kaller dette et fredsbyggingsprosjekt, fordi det skaper tillit og forutsigbarhet og fellesskap i livene til folk som ellers faller utenfor, fastslår Trine Nohr.

Møter på Facebook og gata

Også Plan- og bygningsetaten har forsøkt å ta i bruk flere nye medvirkningsmetoder i løpet av det siste året. Det er blitt avholdt flere åpne møter på Facebook som folk kan delta i på direkten, eller se i opptak.

– For mange passer kanskje ikke tidspunktet eller det oppleves ikke naturlig å delta på et folkemøte, derfor har Oslo kommune testet strømming av møter i sosiale medier. Dette gir folk mulighet til å se presentasjoner når det passer dem selv, og de kan selvfølgelig også gå i dialog med kommunen for å stille spørsmål og få svar på det de lurer på, forteller kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten, Trude Isaksen.

Eksempler på strømmede møter er områdemøter om kommuneplanen, og åpent møte om planer for Skøyen og andre planforslag. Fra å nå ut til om lag 30-70 som møter til et standard folkemøte, gir strømming flere tusen visninger på Facebook.

Publikumsundersøkelser er en annen metode kommunen har benyttet, blant annet i forbindelse med Bilfritt byliv og områdereguleringen for gater og byrom i sentrum.

– Det kan være vanskelig å engasjere seg tidlig når planene er lite detaljerte, men det er likevel mange i Oslo sentrum som blir berørt av planene. Derfor gikk Plan- og bygningsetaten fra dør til dør hos butikker, kafeer, frisører og andre næringsdrivende for å få innspill til planen, og vi samlet inn nærmere 400 svar på spørreskjemaet, sier Isaksen.

Speed-date på Rådhuset

Også på Rådhuset er nye metoder for medvirkning tatt i bruk. Byråd Hanna E. Marcussen er overbevist om at byutviklingen blir bedre av medvirkning og mener det er et sterkt ønske om å få være med å påvirke i større deler av befolkningen.

– Da den nye kommuneplanen skulle ut på høring sendte vi derfor ut 500.000 sms’er og inviterte folk til å lese høringsutkastet og komme med innspill. Vi arrangerte også en speed-date i rådhushallen hvor folk kunne komme personlig og fikk to minutter til å gi politikerne innspill. Alle åtte byråder var med, og det kom rundt 500 mennesker med veldig ulike, men godt forberedte innspill. Det var en veldig positiv erfaring, sier Marcussen. Tanken er å få mer engasjement på et tidlig tidspunkt, det er viktig for å kunne få reell innflytelse på kommuneplanen.

I forbindelse med utvikling av arkitekturpolitikken i Oslo, har kommunen intervjuet i underkant av 300 personer på gata. De ble spurt om hva de liker ved Oslo, de offentlige rommene og hva som er viktige kvaliteter.

– Vi fikk mange nyttige svar. Ikke alle var nødvendigvis relevante, men det gjør at vi også får annen input. Mye er positivt. Undersøkelser viser også at et flertall ønsker at sentrum skal bli mest mulig bilfritt, selv om vi også møter motstand i noen grupper.

Byråden påpeker videre at de ulike områdeløftene har medvirkning som en bærebjelke.

– På Tøyen foregår en rekke medvirkningsaktiviteter og det har skapt eierskap og engasjement for bydelen, de ser at de kan være med på å påvirke nabolaget sitt. Fremdeles er det noen som ikke fanges opp av dette og er misfornøyde, særlig ungdommer savner gode tilbud. Men da er det bare for oss å bli enda bedre til å involvere de som vanligvis opplever ikke å bli hørt, vi må oppsøke dem der de er, sier byråden for byutvikling, Hanna E. Marcussen.

Lenker:

• Regjeringens nettside om medvirkning
• Veileder ”Medvirkning i planlegging”
• Melding til Stortinget 18 Berekraftige byar og sterke distrikt
• Les mer om Barnetråkk
• Les mer om Folketråkk
  
• Si din mening om plansaker