Barnetråkk: Byplanlegging med de minste

10-åringene i klasse 5A er akkurat ferdig med en time matematikk med vikarlærer Kjell, når en svær delegasjon av voksne kommer inn i klasserommet. De er byplanleggere fra Oslo kommune og har mange spørsmål til elevene.

– Vi vil gjerne få høre hva dere liker ved Mortensrud og hva dere ønsker å forandre på, sier byplanlegger Frank Båtbukt til elevene som nå sitter som tente lys.– Hvilke steder liker dere å være? Hva bruker dere områdene til? Hvordan ser skoleveien din ut?

Elevene studerer kart, finner kjøpesenteret, fotballbane og rideskole, huset de bor i, skoleveien og steder de pleier å være.

– Jeg liker å leke i skogen, klatre i trærne. Vi kan godt få mer skog, sier en av elevene. – Jeg liker senteret, understreker en annen. – Hest, gauler en tredje.

Kommunen er pålagt å involvere beboerne og tilrettelegge for medvirkning i viktige prosesser som angår innbyggernes nærmiljø og hverdagsliv. Et særlig ansvar er å sørge for at barn og unges stemmer blir hørt. Derfor besøkte Plan- og bygningsetaten femte- og sjetteklassinger på Mortensrud skole for å få barnas meninger og innspill til planene for Mortensrud.

– Kommunen har mange planer for Mortensrud. Ny skole, nye hus og boliger, nye veier, butikker. Da er det viktig å få vite hva dere synes, forklarer Frank.

– Men vi som planlegger bor ikke her. Vi vil lære av dere hvordan det er å bo på Mortensrud og hvordan det kan bli enda bedre. Derfor vil vi gjerne ha dere med på et barnetråkk.

Barnetråkk – barns medvirkning

Barnetråkk er et digitalt hjelpemiddel utviklet av Norsk design- og arkitektursenter (DogA) for at barn skal få si sin mening i byutviklingsprosjekter. Ved hjelp av digitale kart får barn fortelle kommunen, byplanleggere og politikere hvordan de bruker stedet de bor, hva de liker og hva de ønsker å forandre. De tegner inn skoleveien sin og forteller om hva de ser, hvor de leker, hva som er fint, hva som er dumt og hva de ønsker å forandre. Dataene systematiseres elektronisk og slik får kommunen et bedre innblikk i hva som er lokale utfordringer og hvordan legge til rette for et tryggere og bedre bomiljø for barn.

Frank Båtbukt har tatt turen til Mortensrud sammen med prosjektleder for det nye planprogrammet for Mortensrud i Bydel Søndre Nordstrand, Karen Rognstad, og byplanleggerne Lisa Steine Nesse og Fredrik W. Owesen. De er opptatt av å bli kjent med Mortensrud gjennom de som bor der, og har allerede gjennomført workshop med eldre ungdommer, og skal besøke flere skoleklasser etter hvert. Med seg har de to representanter fra bydelen, et viktig bindeledd mellom kommunens byplanleggere og befolkningen. De voksne bistår elevene slik at de får formidlet hva som er viktig for dem og hvordan de bruker stedet de bor. Slik sikres barns lovfestede rett til medvirkning i planprosessen.

– Barns trivsel er viktig. Og trives barn, trives de voksne også, sier Vegard Lønborg Jensen, plankonsulent i bydelen. Han påpeker at sterke interessegrupper kommer på banen når store byutviklingsprosjekter skal gjennomføres, og som regel er det ikke de yngstes interesser de kjemper for. Karen Rognstad er enig.

– Byplanleggere og utbyggere er heller ikke alltid like flinke til å ta hensyn til at det bor barn på stedene som utbygges. Mortensrud har en av de største andelene barn i hele Oslo, 28 prosent er under 19 år, derfor er barns medvirkning særlig viktig. Ved å gjennomføre barnetråkk, blir vi kjent med Mortensrud gjennom de yngste beboerne, samtidig som vi får viktige innspill på hva de ønsker seg. Beskrivelsene av skoleveier gir oss eksempelvis grunnlag til å foreta viktige trafikkanalyser, forklarer prosjektlederen.

Fornøyd med Mortensrud

Etter at Frank har forklart elevene hvordan barnetråkk fungerer, slipper de selv løs på datamaskinene og skal tegne og fortelle. De finner huset sitt og tegner inn skoleveien på et digitalt kart. Deretter plasserer de forskjellige klistremerker som forteller litt mer om de forskjellige stedene de oppholder seg. En fin skog, en flott utsikt, en fotballbane, akebakke, ridning eller lekeplass. Noen klistremerker viser hva barna ikke liker, som at det er mørke områder, skumle folk eller mye bråk og trafikk. I tilknytning til klistremerkene kan barna legge inn egne kommentarer.

– Huset mitt er veldig fint og stort og har plass til hele familien, skriver en. – Utsikten er fin fordi hvis jeg går ut kan jeg se stranda og det er fint å se at sola går ned, forteller en annen. – Det er fint å bo på Mortensrud, konkluderer en tredje.

– Jeg finner ikke huset mitt! utbryter Jehona, og fastslår at hun bor utenfor kartet. Memoona sliter med å få tegnet inn skoleveien med datamusa. Strekene hopper hit og dit, og til slutt blir det en skikkelig labyrint. De voksne hjelper til, og snart har alle fått på plass veien de går mellom hjemmet og skolen. Hazel Ann har tegnet en skolevei som går i en stor bue før den kommer frem til skolen.

– Snarveien jeg pleier å gå er blitt til is, forklarer hun. – Jeg vil ha lekeplass i rundkjøringen, sier en gutt, som også synes det av og til er sinte hunder på kunstgressbanen. En liten gjeng er særlig opptatt av oppgradering av grusbanen. – Vi vil ha kunstgress, da kan vi spille fotball, sier Onur, og kompisen stemmer i: – Asfalt og grus er farlig, jeg skada meg. Se!! 10-åringen trekker opp buksebenet og viser frem et arr på kneet. Megetsigende nikk fra medelever, og ei jente forklarer alvoret i situasjonen: – Vi har spurt mange ganger, men de sier det er for dyrt.

Kristine Ottvik Jensen er barn og unges representant i bydelen og har særlig ansvar for å ivareta deres interesser. Møtet med elevene er nyttig.

– Barn trenger gratis aktiviteter og møtesteder hvor det er trygt og godt å være. Vi må ta vare på stedene de er og sørge for gode lekeplasser hvor de kan utfolde seg. Barnetråkk hjelper oss å kartlegge dette.

Klasse 5A ønsker seg morsommere lekeplasser, den de har nå er kjedelig og har ikke så mange morsomme klatrestativer og lekeapparater. Naturen, skogen og utsikten er de også glade i, og Mortensrud senter.

Trafikkert skolevei

Når alle elevene har gjort ferdig sitt barnetråkk, samles de i klasserommet igjen. Frank viser frem et stort kart med en masse svarte streker og prikker i forskjellige farger. Strekene viser de ulike skoleveiene til elevene, mens prikkene viser hvor de har lagt til klistremerker. Byplanleggerne skal ta med seg innspillene, lete etter mønstre og lage en rapport, men allerede nå kan de se noen utfordringer. Mange av barna som bor i boligområdet Kantarellen, må gå langs en trafikkert vei når de skal til skolen. En tryggere og hyggeligere skolevei, kanskje en gang- og sykkelvei gjennom skogen, er noe disse barn kunne ha nytte av.

– Var det vanskelig? spør Frank. 10-åringene rister kraftig på hodene. – Det var lett. Og gøy, roper de i munnen på hverandre. – Jeg fant huset mitt!

Gjestene fra Plan- og bygningsetaten og bydelen takker for alle gode innspill og forlater klasserommet. Elevene snur igjen oppmerksomheten mot vikarlærer Kjell, de lurer på hva som skjer nå.

– Byutvikling tar veldig lang tid, forklarer han. – Men når lillebroren til Sahar, som ble født i går, er like stor som dere er nå, da er kanskje noen av innspillene dere ga i dag blitt til virkelighet.