Her er Oslos vakreste kirker

- Dette er nesten som med egne barn: det er veldig vanskelig å velge noen framfor andre. Jeg er jo glad i dem alle sammen!

Byantikvar Janne Wilberg var et muntert jurymedlem da ByplanOslo ba henne være med på å kåre hovedstadens vakreste kirker. Og det ble en meget kompetent jury; den hadde både kirkelig, bevaringskyndig og arkitekturfaglig tyngde: Oslos biskop Kari Veiteberg, Ellen Hellsten, arkitekt og leder av rådet for byarkitektur, og altså Janne Wilberg.

Oppgaven var enkel – og samtidig vanskelig. For hva ligger i begrepet «en vakker kirke»? Eksteriøret betyr selvsagt mye, men hva med kirkerommet, interiøret? Og hva med beliggenheten, kirkens historie, størrelsen, bruken/populariteten?

Listen er lang: Den teller 113 kirkebygg i Oslo (se liste og bilder på f.eks. Wikipedia –«kirker i Oslo»). Vi holdt kapellene utenfor, men både frimenigheter, katolikker og utenlandske kirker (som den svenske) fikk delta. Siden vår uhøytidelige kåring finner sted i adventtiden, da kirkene er ekstra aktuelle, er moskeer og synagoger ikke vurdert.

Mange har meninger om våre kirker. Og mange er sterkt knyttet til dem. Her finner viktige begivenheter sted; dåp, konfirmasjon, brylluper, kanskje begravelser. Og julefeiring. Kirkene er en godt synlig del av nærmiljøet, mange forbinder byggene med verdier og stabilitet, de «hører med».

Hvordan juryen tenkte og vurderte? Selvsagt snakket byantikvaren mye om byggets historie og verneverdi. Biskopen var opptatt av kirkerommet og opplevelsene kirken gir – og arkitekten kunne vektlegge struktur og rene fasader og stilperioder. Men egentlig var de forbausende enige om hvilke kirkebygg som gledet dem mest. Noen røff debatt om seierspallen var det derfor ikke.

20 kirker (av 113) gikk videre til finalen. Plukket ut ved at minst en av de tre i juryen flagget et Idol-lignende "Videre!" eller "Denne bør være med!" I finalen ga jurymedlemmene poeng fra 1 til 10 til hver kirke – noe som faktisk endte med dødt løp mellom hele fire kirker. Én svært gammel, én fra 1850-tallet, to fra ca. 1960. Og avstanden var ikke lang ned til de neste seks på listen. Kan konklusjonen være at Oslo er en heldig by – altså med sine kirker?

1. St. Hallvard kirke (30 poeng)

Juryens kommentar: Kirken (tegnet av Lund & Slaatto, åpnet 1966) har en spesiell grunnform, både rund og konkav. Den utmerker seg med sitt enestående kirkerom dominert av en omvendt kuppel og med et spesielt lysinnslipp som gir en «transcendent» opplevelse. Kirken utgjør et hovedverk i norsk arkitekturhistorie og er fredet.

Beliggenhet: Enerhaugen, Enerhauggata 4. Kirke for Norges største katolske menighet.

1. Bakkehaugen kirke (30 poeng)

Juryens kommentar: Et hovedverk innen moderne, norsk kirkearkitektur tegnet av Ove Bang/Erling Viksjø, utsmykket av Kai Fjell og Carl Nesjar. Utført i naturbetong. En interessant konstruksjon og et annerledes kirkerom der utsmykningen inngår som en integrert del av arkitekturen. Dette er typisk for Viksjøs andre ikoniske bygninger (som f. eks. Hydro-bygget og Y-blokken). Kirken er fredningsverdig.

Beliggenhet: Tåsen, Carl Grøndahls vei 27.

1. Gamle Aker kirke (30 poeng)

Juryens kommentar: Flott beliggenhet på toppen av Akersryggen, kirken kunne opprinnelig brukes som et navigeringspunkt for reisende. Dette er den eldste, stående bygningen i Oslo, bygget på 1100-tallet (eller kanskje et hundreår tidligere). Den er både monumental og intim og en svært stemningsfull kirke. Omgitt av den gamle middelalderkirkegården og kneisende på høyden er Gamle Aker kirke en kirke mange Oslo-innbyggere har et forhold til.

Beliggenhet: St. Hanshaugen, Akersbakken 32.

1. Trefoldighetskirken (30 poeng)

Juryens kommentar: Et viktig bygg i norsk arkitekturhistorie. Den er et tidlig eksempel på nygotisk kirkearkitektur og en spennende blanding av flere kirkeformer. Her er den åttekantede sentralkirken innskrevet i en korskirke - og med en adkomstakse som en langkirke. Et kirkerom med god akustikk og et mulighetsrom for mange kunstneriske og religiøse aktiviteter. Kirken er derfor mye benyttet til konserter og arrangementer.

Beliggenhet: Hammersborg, Akersgaten 60.

5. Margaretakyrkan (27 poeng)

Juryens kommentar: Et nybarokt kirkeanlegg med fine detaljer fra 1925. Kirken inngår i en større helhet med prestegård, kirkestue og bibliotek og var i realiteten byens første arbeidskirke. Den har i alle år fungert som et kirkelig kultursenter som rommer en rekke aktiviteter, ikke ulikt de norske sjømannskirkene i utlandet. Kirken spilte også en viktig rolle i den svenske Norgeshjelpen under 2. verdenskrig. Herfra ble det servert mer enn 5000 porsjoner svenskesuppe daglig.

Beliggenhet: Hammersborg, Hammersborg Torg 8B. Tilhører Svenska kyrkan.

5. Østre Aker kirke (27 poeng)

Juryens kommentar: Med sin beliggenhet øverst på kirkebakken, og med flere interessante bygninger (prestegård, stall, ishus) og kirkegården som del av anlegget, skapes et kulturmiljø av stor verdi. En stilren kirke, bygget 1860, og en god representant for teglsteinskirkene fra 1800-tallet: Kampen, Vestre Aker, Sofienberg, Uranienborg, Paulus. Kirken ble oppført etter tegninger fra Vestre Aker kirke.

Beliggenhet: Ulven, Ulveveien 114

7. Oslo domkirke (26 poeng)

Juryens kommentar: Oslos «storstue» med 900 plasser er vanskelig å komme utenom. Ferdigstilt i 1697 og plassert sentralt i bybildet. Med sin mangslungne bygningshistorie har kirken høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Kirken står også sterkt i nasjonens bevissthet, knyttet som den er til viktige begivenheter. Det høyreiste bygget fortjener en fin plass foran seg, det skal bli spennende å hvordan Stortorvet utvikles med trafikkløsning og struktur.

Beliggenhet: Stortorget, Karl Johans gate 14.

7. Mortensrud kirke (26 poeng)

Juryens kommentar: Kirken (bygget i 2002) har fått en rekke arkitekturpriser, og ble i 2007 utpekt til et av etterkrigstidens viktigste bygg i Norge. Den fornyer kirkerommet, ikke minst med sin spesielle løsning mellom ute- og inneareal. Kraftige murer i skifer og store glassflater skaper et spennende bygg, og plasseringen i terrenget gir en helt egen adkomstkvalitet til anlegget.

Beliggenhet: Mortensrud, Helga Vaneks vei 15.

9. Grønland kirke (25 poeng)

Juryens kommentar: Kalles ofte «Østkantens katedral». En av byens største kirker, en såkalt langkirke, bygget i 1869. Den ble oppført sammen med Grønland folkeskole og Grønland brannstasjon. Anlegget utgjør et enestående eksempel i Norge på en kommunal fellessatsing for å bedre kårene for beboerne i en fattig bydel i Christiania. Kirken er fredningsverdig og spiller fortsatt en sentral rolle i bydelen. Kanskje kan kirken få en bedre og mer åpen forbindelse med gaten utenfor?

Beliggenhet: Grønland, Grønlandsleiret 34.

10. Ris kirke (24 poeng)

Juryens kommentar: En langkirke med fin beliggenhet og park/kirkegård. Stort og åpent kirkerom. Kirken kalles iblant Englekirken, etter de mange englefigurene på altertavlen. Bygget i 1932 i nyromansk stil, materialet er betong. Ris kirke utgjør et meget representativt eksempel på kirkebyggeriet i Aker i første halvdel av 1900-årene, med Ullern, Bekkelaget og Grefsen som andre gode eksempler på kirker som er tilsvarende inspirert av middelalderen.

Beliggenhet: Ris, Risbakken 1.