Disse kan vinne Oslo bys arkitekturpris 2024

– Disse prosjektene gir noe tilbake til byen, både i form av nytte og estetikk. Det har vært kjempevanskelig, men til slutt ble vi enige, forteller Christian Dahle, leder for rådet for byarkitektur.

God arkitektur handler om mer enn det visuelle

– Det viktigste kriteriet er at prosjektet skal vise fremragende arkitektur og landskapsarkitektur. Dette betyr mye mer enn hva øyet kan se, og krever mange gode beslutninger gjennom hele prosjektet. Til slutt handler det om hvordan sluttbrukerne opplever det, sier Dahle.

Rådet for byarkitektur har behandlet til sammen 26 forslag og kommet frem til ni nominerte, og så tre finalister. De må nå bite negler i omtrent en måned, før vinneren kåres.

Badeplass med interessant historie

– Nye Langøyene viser oss et godt eksempel på en miljømessig viktig jobb i kombinasjon med å ta i bruk omgivelsene slik de ligger og skape noe vakkert, sier Dahle om den første finalisten.

Han mener at god arkitektur kjennetegnes av at det ikke kunne vært gjort på en bedre måte, og at dette stemmer godt med Nye Langøyene.

Det er Asplan Viak som er arkitektene bak prosjektet, og de hadde med seg Sweco på geoteknikk og Nibio (Norsk institutt for bioøkonmi).

Sundet mellom Nordre og Søndre Langøy ble brukt som søppeldeponi mellom 1908 og 1948, noe som gjorde sundet til en flate. I etterkrigstiden ble det planert og sådd gress her, for rekreasjonsbruk. Det har i alle år vært en foretrukken badeplass for Oslos befolkning, men for noen år siden begynte avfall å komme til syne. Jobben med å behandle deponiet ble nemlig gjort feil i sin tid.

I perioden 2019 til 2022 ble avfallsdeponiet forseglet med leiremembran for å hindre utslipp. Det ble også bygget nye fasiliteter som nye gangveier, kaianlegg, venteareal for Ruter, sandstrand og HC-tilrettelagt strand.

Verkstedhall ble til bydelshus

– Rundt omkring ligger det mange slike industribygg som kan restaureres med Carls som forbilde. Prosjektet er utført av folk som virkelig har forstått husets anatomi og hvordan man kan bruke det på forskjellige måter, sier Dahle om den andre finalisten.

Før i tiden var Carls en verkstedhall på Carl Berners plass, der det ble produsert pengeskap og verktøy. Bygget fra 1918 forfalt i mange år, men i samarbeid med Byantikvaren ble den gamle verkstedhallen tilbakeført til god stand. Fortsatt er industripreget synlig, men bruken er endret.

I dag er nemlig bygget blitt til et bydelshus med både uteservering, restaurant, arrangementsrom, kaffebar, vinbar og en stor festsal.

Arkitektene bak prosjektet var Kima arkitektur, og interiørarkitekter var Radius design.

– Dette er et prosjekt som står meg veldig nær og jeg elsker at Oslo tilføres slike prosjekter. Det er utrolig hyggelig å være blant de tre finalistene i en så tøff gruppe av gode prosjekter, sier Andreas Joyce Nygaard, arkitekt i Kima arkitektur.

Han tar det som en fjær i hatten til arkitektene som står bak, og mener at det ikke minst er stort for dem som driver Carls og står på hver dag for at Carls skal være et sted for hele byen.

Transformert bygning

– Ambassaden er et eksempel på både fremragende arkitektur og landskapsarkitektur. Bygningen har fått verdigheten sin tilbake og det er dessuten tilført et fabelaktig nybygg, sier Dahle om den tredje og siste finalisten.

Han er glad for at bygget som har vært lukket for byens befolkning i så mange år nå er åpent. Ambassaden har sitt navn fordi bygget var USAs ambassade fra åpningsåret 1959, helt til de flyttet til nye lokaler på Huseby i 2017. I 2023 var restaureringen ferdig og nå blir bygget brukt til eventlokaler, i tillegg til tre spisesteder.