ByplanOslo

Rådet som vil forbedre byen

De er en lavmælt gjeng, sjelden er de synlige i offentligheten. Men Rådet for byarkitektur setter spor etter seg.

– Vi har ingen politisk agenda. Vi er rett og slett folk som er glade i byen vår, mennesker som er faglig engasjerte, sier Tanja Lie. Og hadde ikke dette plagsomme viruset meldt seg, hadde disse byentusiastene allerede tatt fatt på sin nye oppgave. Både leder Tanja og de andre nyutnevnte medlemmene i Rådet for byarkitektur har måttet områ seg litt, finne en ny arbeidsform.

Men arbeidsoppgavene, de består. Siden februar 2000 har rådet uttalt seg «om saker og prinsipielle eller overordnete temaer som angår byens form og utseende». De siste 20 årene har dermed mange plan- og utbyggingssaker av betydning havnet på rådets bord. Og byen vår er blitt litt annerledes enn den ellers ville ha blitt.


Jeg vil ha en by med mange funksjoner, ikke bare dyre leiligheter. Det er viktig at Bislett stadion ligger i byen, vi trenger en blanding.

Tanja Lie, leder for Rådet for byarkitekur

– Nyttig og viktig

– Det er et viktig arbeid rådet har gjort. Det er alltid nyttig med et uavhengig organ som gir innspill, ofte har de hatt betydning for vår saksbehandling, sier Ellen de Vibe. Som tidligere byplansjef med fartstid omtrent like lenge som rådet har eksistert, har hun hatt god utsikt til dets virksomhet. Hun kaller diskusjonen mellom rådet, planmyndighetene og utbyggerne for «et kvalitetsfremmende samspill».

To arkitekter, en landskapsarkitekt og tre øvrige medlemmer (hvorav en oppnevnes etter anbefaling av Oslo Håndverks- og industriforening) utgjør rådet. Altså seks personer i alt – og seks varamedlemmer. De to arkitektene oppnevnes av Oslo Arkitektforening, landskapsarkitekten av Norske Landskapsarkitekters Forening.

Voldsløkka
Voldsløkka idrettspark er et av prosjektene der rådets synspunkter har fått konsekvenser for utforming av bygg og miljøer.
Ill: Spinn arkitekter

Enstemmig

– Mitt klare inntrykk er at medlemmene nyter stor respekt i fagmiljøene. Og de blir lyttet til. Forslagsstillerne, altså utbyggerne, forstår at det er nyttig å ta hensyn til signalene fra rådet, sier Grete Stokka, sekretær for rådet og seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten. Hun peker også på at rådet nesten alltid kommer med enstemmige uttalelser, at saksbehandlingen er rask og effektiv og kaller det «veldig langt fra et supperåd». Normalt har rådet 11 møter i året.

To ferske eksempler kan vise at rådets synspunkter tillegges vekt og får innflytelse på utformingen av bygg og miljøer. Voldsløkka idrettspark og utbygging av Oslo Spektrum havnet på rådets bord, og selv om ingen av prosjektene ennå er ferdige, viser saksbehandlingen at viktige føringer fra rådet er innarbeidet i planleggingen.

Rådet for byarkitektur ble opprettet 23. februar 2000 av bystyret. Medlemmene blir oppnevnt av byrådet og uttaler seg om saker og prinsipielle eller overordnete temaer som angår byens form og utseende.

Rådet har seks medlemmer; to arkitekter, en landskapsarkitekt og tre øvrige medlemmer. Alle medlemmene skal ha varamedlemmer. Byantikvaren deltar i møtene og bistår i spørsmål om bevaringsinteresser, men har ikke stemmerett.

De nye medlemmene i rådet oppnevnes av byrådet for fire år, og rådets sammensetning følger valgperioden. Arkitektene oppnevnes etter anbefaling av Oslo Arkitektforening og landskapsarkitektene etter anbefaling av Oslo - Akershusavdelingen av Norske Landskapsarkitekters Forening. Ett medlem (med varamedlem) oppnevnes etter anbefaling av Oslo Håndverks- og industriforening.

Les mer om Rådet for byarkitektur

– Det skal bli gøy å se hva slags saker vi får på bordet, sier Tanja Lie. Sakene som skal behandles, kommer fra byrådet i Oslo og fra Plan- og bygningsetaten.

– Rådet har en fin arbeidsform. Her er folk med ulik bakgrunn, det er oppegående, taleføre mennesker som vil skape gode diskusjoner. Vi gir altså bare råd, men jeg har hørt fra flere hold at vi blir lyttet til, det er fint og viktig. Vi går inn i dette arbeidet med en åpen holdning. Hva som kan bli bedre i Oslo? Jeg synes at det iblant har vært vanskelig å få realisert kvalitetsprosjekter. Å være smidig er viktig. Hvis alt ender med å være «ganske bra», kan det fjerne både topp og bunn, sier Tanja Lie.

– Noe du ikke ville ha gjort?

– Jeg er skeptisk til å flytte store ting ut av byen. Jeg vil ha en by med mange funksjoner, ikke bare dyre leiligheter. Det er viktig at Bislett stadion ligger i byen, vi trenger en blanding. Og vi må ta vare på vår felles historikk. Byen er en vev. Kanskje kan motsetningen mellom vern og modernitet bli borte, sier Tanja Lie.

Vega Scene
Vega scene fikk Oslo bys arkitekturpris i 2019. Rådet for Byarkitektur vurderer og nominerer kandidatene til prisen.
Foto: Tom Kolstad

Arkitekturprisen

En gang i året tar Rådet for byarkitektur et langt skritt ut i offentligheten. Selv om vinneren av Oslo bys arkitekturpris får mest oppmerksomhet, er det rådet som hvert år vurderer de mange kandidatene til prisen. Rådet nominerer inntil tre finalekandidater for byutviklingskomiteen, før forretningsutvalget i kommunen formelt utpeker vinneren. Interessen for prisen er stor, og den har med årene fått en økende anseelse.

Medlemmene

Tanja Lie (leder)

Tanja Lie
Tanja Lie er leder for rådet og partner i Lie Øyen arkitekter.
Foto: Lie Øyen arkitekter

Partner i Lie Øyen Arkitekter, 49 år, utdannet ved Arkitekthøyskolen i Oslo.

Hvilke ønsker og forventninger har du til dette tiårets arkitektur?
Endringene i trafikkbildet er en «game changer». Privatbilen er mindre til stede, lyd og lukt og bybilde endres.

Gatebredder og hele strukturen kan forandres, og ønskene om økt bærekraft og balanse kan gi økt innovasjon: materialer, sambruk, fellesskapsløsninger. Kanskje ting må være mindre

Hva er ditt favorittbygg i Oslo?
Y-blokka er jo fin, jeg har stor sans også for laboratoriebygget på Ullevål sykehus, det er barskt og tøft og teknisk spennende planlagt. Vi tåler motsetninger i en by.

Dagfinn Sagen (nestleder)

Dagfinn Sagen
Dagfinn Sagen er nestleder i rådet og partner i MDH Arkitekter.
Foto: MDH Arkitekter

Partner i MDH Arkitekter, 43 år, master i arkitektur.

Hvilke ønsker og forventninger har du til dette tiårets arkitektur?
Det neste tiåret håper jeg vi for Oslos del satser mer på å utvikle hele byen, ta i bruk bygninger og områder som trenger nytt liv. Oslo har flere gamle kulturbygg som gradvis blir tømt og skal fylles med nytt innhold.

Generelt må vi lære oss å transformere og puste liv i eksisterende bygg, det er både bærekraftig og åpner nye dører for å skape spennende arkitektur og bymiljøer.

Hva er ditt favorittbygg i Oslo?

Det er vanskelig å komme utenom Oslo Rådhus her.

Knut A. Fjeld

Knut A. Fjeld
Knut A. Fjeld er medlem i rådet og pensjonert murmester.
Foto: Privat

Murmester, 73 år, pensjonist/rådgiver. Verv bl.a. i Murmesternes Forening Oslo, Fortidsminneforeningen, Oslo Håndverk- og Industriforening.

Hvilke ønsker og forventninger har du til dette tiårets arkitektur?

Miljøhensynet må forsterkes i omgivelsene våre. Dette gjelder ikke minst i alle bygg som prosjekteres.

Mer kritiske til riving (Y-blokka står på en rivingsgrunn og rives som bygg nr. 2. Fy skam!) Større hensyntagen til grønne lunger i prosjektene som kommer. Behandle resten av «fjordkanten» vår med mer følsom strek i arkitekturen. Gode boligbygg i vedlikeholdssmarte materialer (som f.eks. tegl) går aldri av moten. Boligbyggene må også være ment for de unge boligsøkende!

Hva er ditt favorittbygg i Oslo?
Kunne det bli annet enn Oslo Rådhus? Nei.

Aaste Gulden Sakya

Aaste Gulden Sakya
Aaste Gulden Sakya er medlem i rådet og landskapsarkitekt i A-LAb.
Foto: Privat

Utdannet landskapsarkitekt NLH (NMBU), 55 år.

Jobber som landskapsarkitekt hos A-lab.

Hvilke ønsker og forventninger har du til dette tiårets arkitektur?

Her kunne jeg skrevet mye, men tenker dette favner det viktigste:

En arkitektur som forholder seg til omgivelser og sted på en respektfull måte og viser en dyp(ere) forståelse for at vi mennesker og det vi gjør, er en del av en større historie, av et større kretsløp.

Hva er ditt favorittbygg i Oslo?
Tror jeg jeg lander på Bakkehaugen kirke.

Bjørnar Johnsen

Bjørnar Johnsen
Bjørnar Johnsen er medlem i rådet og utviklingsleder i Oslo House.
Foto: Oslo House

Utviklingsleder Oslo House, 50 år, utdannet sivilarkitekt ved Arkitekthøgskolen i Oslo og København

Hvilke ønsker og forventninger har du til dette tiårets arkitektur?
Jeg vil anta at det neste tiårets arkitektur og byutvikling i stor grad vil defineres av klimasaken.

Dette vil trolig innebære at folk flest skal bo i by og at livskvalitet i byene blir et viktig tema. Mobilitet i og mellom byene vil fremdeles være et viktig, og jeg tror privatbilen vil fases ut. Dette gir byene noen spennende muligheter. Videre tror jeg at vi i mindre grad vil rive bygg, men at vi heller vil bygge dem om i kombinasjon med nybygg. Jeg tror også at bygninger vil måtte bli mer generelle og fleksible slik at de er lettere å tilpasse til endret bruk over tid.

Hva er ditt favorittbygg i Oslo?

Alltid et vrient spørsmål, men noen av dem er

  1. Rådhuset – for helhetlig bygg- og bygrep
  2. Forsvarets ledelsesbygg – for vakker ny tilføyelse til verneverdig bebyggelse
  3. DogA – for spennende blanding av nytt, gammelt, bolig og næring

Gro Sandkjær Hanssen

Hanssen Gro Sandkjaer
Gro Sandkjær Hanssen er medlem i rådet og samfunnsforsker.
Foto: OsloMet

Samfunnsforsker på By- og regionforskningsinstituttet NIBR, ved OsloMet, professor II på by- og regionplanlegging ved NMBU. Phd i statsvitenskap.
Har det siste tiårene forsket på bærekraftig byutvikling.

Hvilke ønsker og forventninger har du til dette tiårets arkitektur?

Jeg håper den vektleggingen vi ser av FNs 17 bærekraftmål i en del norske byer, også vil nedfelles i byutformingen. At bærekraftmålenes vektlegging av klimaomstilling og sosial bærekraft skal reflekteres i hvordan vi utformer bygg - og hvordan vi gjenbruker og ombruker bygg. I hvordan vi utformer byområder, byrom og boområder. Ikke minst for å utvikle en by, også gjennom arkitektoniske grep, som aktivt forsøker å utjevne forskjellene mellom sosiale lag - og som hele tiden legger ambisjonen til bærekraftmålene til grunn: "Leaving no one behind".

Hva er ditt favorittbygg i Oslo?
Økern aldershjem/sykehjem, tegnet av Geir Grung og Sverre Fehn på 1950/1960-tallet. Funksjonelt og omsorgsfullt utformet for å dekke brukernes behov for et godt liv, og med en fin tilpasning til landskapet. Lavmælt og formfullendt.

Varamedlemmer

Marit Haugen, arkitekt

Jorleif Jørgenvåg, landskapsarkitekt

Anders Larmerud, rørleggermester

Hanne Marie Sønstegaard, samfunnsviter

Mathis Grimstad, ingeniør og bedriftsøkonom

Tanja Lies varamedlem mangler inntil videre

Daglig leder Unner Sande og arkitekt Odd Øverdahl foran Vega Scene

Vega Scene: «Bærekraftig, vakkert og ujålete»

Vega Scene erobret Oslo bys arkitekturpris for 2019. Et bevis på at gode bygg kan lages på nøkternt budsjett.

Lørenparken

Hva kan vi lære av Løren?

Skap gode møteplasser. Plant mer grønt. Bygg for å unngå ensomhet. Slik blir en ny bydel et godt sted å bo. Er Lørenbyen godt nok bygget? Både ja og nei.

Dronning Ingrids Hage Tegningjpg

Demenslandsby på Lille Tøyen

I demenslandsbyen skal 130 beboere kunne leve ganske normale liv, med egen bar, restaurant, butikk og frisør.



Publisert: 21. April 2020

Les også disse sakene