ByplanOslo

Vega Scene: «Bærekraftig, vakkert og ujålete»

Vega Scene erobret Oslo by arkitekturpris for 2019. Et bevis på at gode bygg kan lages på nøkternt budsjett.

– Om vi hadde fått 50 millioner mer å bygge for? Hmm, jeg tror faktisk ikke det ville ha betydd stort. Bruksverdien her ville ikke ha blitt større med flere penger.

Arkitekt Odd Øverdahl ser fornøyd rundt seg. Et drøyt døgn er gått siden han mottok Oslo bys arkitekturpris og godordene haglet mot Vega Scene. «Et helstøpt arkitektonisk uttrykk», «svært bærekraftig på alle måter», «et bygg som inviterer brukerne inn», «et fargerikt, vakkert og ujålete bygg». Mente juryen.

Det er nemlig ikke opplest og vedtatt at gode bygg må være dyre bygg. Jo da, det har kostet penger å lage Vega Scene. Men det nye kulturtilbudet i Hausmanns gate er et nøkternt bygg. Ingen prangende materialbruk, ingen kostbare vinkler, ingen råflotte detaljer.

Vega Scene
Fasaden på Vega Scene består av rødbeisede planker, til dels montert i buede profiler. Taket er bågrønt, bygget for å håndtere overvann.
Foto: Tom Kolstad

Salene prioritert

– Pengene har vi brukt på de tre kinosalene og teatersalen. Isolasjonen mellom dem, akustikken, lydsystemet. Og det skal være godt å sitte her, det handler om hele opplevelsen, sier arkitekt Odd og Unner Sande, daglig leder for Vega Scene. Sistnevnte er mer enn en leietaker, for historien om Vega Scenes tilblivelse og vei fram mot arkitekturprisen er blant de uvanlige – og den handler om entusiasme. Om begeistring for kultur, særlig for film. Om et knippe ildsjeler som ville lage et sted for visning av kvalitetsfilm og -teater, et senter som ivaretar også ikke-kommersielle kulturuttrykk. Ønsket var å kombinere et høyt kunstnerisk ambisjonsnivå med et uformelt miljø.


Premisset var at bygget måtte være rimelig.

Odd Øverdahl, arkitekt

– Så vi fant en ledig tomt, en åpen plass, altså her. Vi prøvde å finne en kjøper, vi tok initiativ. Vi fikk laget en mulighetsstudie, i det arbeidet var Odd Øverdahl sentral. Urbanium Eiendom ville ha konseptet, kjøpte tomten og valgte på fritt grunnlag Asplan Viak som arkitekt og planlegger, altså selskapet der Odd og hans kolleger jobber, forteller Unner Sande.

– Premisset var at bygget måtte være rimelig. Vega Scene, som altså skulle være leietaker, hadde en årlig sum de kunne betale, det ble å planlegge i tråd med dette. Så her er rasjonalitet i alle ledd. Rasjonelle former, enkel planløsning, ingenting «stikker ut», forklarer Odd Øverdahl.

Vega Scene
Rundt kjernen i bygget er det brede trapper, egnet som uformelle møteplasser.
Foto: Tom Kolstad

En kjerne

Som sammen med sine kolleger har laget «en stabel av saler». Bygget består av en solid kjerne av betong, fire etasjer høy. Den sørger for at lyden holder seg der den skal være, altså inne i salene. Kjernen er omgitt av store, åpne og tilgjengelige rom og brede trapper, egnet som uformelle møteplasser, steder å stå eller sitte ned.

– Odd & co har fått til alt vi ønsket. Ting stemmer her. Folk går der de skal gå! sier en entusiastisk Unner Sande.

Vega Scene har med sitt helstøpte arkitektoniske uttrykk blitt et friskt og imponerende tilskudd til Hausmanns gate med tre kinosaler og en teaterscene omkranset av flerbruks- og publikumsarealer. Prosjektet er svært bærekraftig i bred forstand, både økonomisk, sosialt og miljømessig.

Byggets aktive soner langs gateløpene inviterer brukerne inn og aktiviserer gata på en forbilledlig måte. Et blågrønt, flerfunksjonelt tak ivaretar overvannshåndtering og bidrar til biologisk mangfold. Vega Scene er godt og stillferdig integrert i bystrukturen samtidig som farge- og materialbruk utfordrer. Innendørs har byggets lavkostpremiss gitt utslag i en helhetstankegang. Salene er utformet med svært høy grad av presisjon i en kompakt teknisk og funksjonell kjerne. Fellesrommene er uformelle og inviterende med universell utforming integrert i flyten i bygget.

Med Vega Scene har byen fått et åpent og pulserende kultursenter samtidig som byen har fått et fargerikt, vakkert men ujålete bygg – et riktig og viktig bygg for Hausmannskvartalet.

Les om alle kandidatene til Oslo bys arkitekturpris for 2019

– Byggets essens er åpenhet. Og samtidig skal det være rom underveis, steder der folk kan oppholde seg, legger Odd Øverdahl til.

Bygget, som altså ligger i Hausmannsgate, har et samlet areal på 3416 kvadratmeter. Fordelt på fire hovedetasjer og to mesaniner, altså seks nivåer. I tillegg til salene og kaféen (i første etasje) rommer huset 30 kontorplasser, de brukes av kulturaktører. Utvendig er byggets høyde i tråd med gesimshøyden på nabobygget. Men det flate taket gjør mer enn å tilpasse seg naboen: Her er det satset grønt – og blått.

Taket på Vega Scene
På det blågrønne taket er det 28 ulike plantearter, dyrket fram av frø fra Oslo-regionen.
Foto: Tom Kolstad

Som et basseng

– Nye bygg skal håndtere sitt eget overvann. Men vi har jo ingen åpen tomt å håndtere det på, bygget fyller hele arealet. Så ønsket om et grønt tak ble til et blågrønt tak, det er bygget som et basseng fylt med et spesielt jordsmonn. Hele taket er altså en stor kasse med 28 ulike plantearter dyrket fram av frø fra Oslo-regionen. Taket skal tåle et såkalt 20-års-regn, og plantene skal tåle tørre perioder. Taket er blitt et referanseprosjekt, forteller Odd Øverdahl.

Med sitt røde ytre er Vega Scene lett å få øye på, bygget har en klar identitet. Arkitekturpris-juryen fremhever og verdsetter den fargerike fasaden. Også fasaden er utformet med tanke på en forsiktig pengebruk: Den består rett og slett av rødbeisede planker, til dels montert i buede profiler. Mot Hausmannsgate, til dels også mot sidegaten Vestre Elvebakke, er vindusflatene store. De slipper inn mye naturlig lys, og når mørket faller på, får bygget en gjennomsiktig karakter og viser seg fram som et åpent og tilgjengelig møtested.

– Vi har forsøkt å involvere huset i byen. Og omvendt. Vi henvender oss mot bylivet både i bredden og i høyden, forklarer Odd Øverdahl.

Vega Scene
Møblene er kjøpt på brukthandler og på Finn.no.
Foto: Tom Kolstad

«Stort trøkk»

Byen ser ut til å svare på invitasjonen. Vega Scene åpnet sine dører i november i fjor, og daglig leder Unner er «veldig fornøyd» med dette første året:

– Ja, det har vært stort trøkk. Vi er bare åtte ansatte og driver veldig personlig, og vårt klare inntrykk er at folk føler seg hjemme her, sier Unner Sande. Som har valgt å utstyre alle møtesonene med brukte møbler.

– Vi ville ha møbler som skaper en god atmosfære, som gir folk følelsen av å komme hjem. Vi har sammen med interiørdesigner Tone Dalen funnet dem superbillig på brukthandler og Finn.no! Pengene har vi altså valgt å bruke på salene, sier Sande.

  • Adresse: Hausmannsgate 28
  • Arkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt: Asplan Viak
  • Tiltakshaver: Urbanium Eiendom
  • Rådgiver akustikk: Brekke og Strand
  • Kinoteknisk konsulent: Rolv Gjestland
  • Teaterteknisk konsulent: Jim Fainberg
  • Byggeteknisk konsulent: Bright
  • Interiørdesign: Tone Dalen Art Projects
  • Rådgiver VVS: Norconsult
  • Rådgiver elektro: 3K Elektro AS

Salene, som får godord fra juryen, er utformet i samarbeid med kino- og teatertekniske konsulenter. En interessant løsning er ankomsten, den skjer i høyde med tredje stolrad. Noe som gir god tilgjengelighet for rullestolbrukere, de kommer direkte inn også på scenen.

Oslo bys arkitekturpris er en gjev utmerkelse. Selv om bare kort tid er gått siden prisoverrekkelsen, har henvendelsene kommet fra folk som vil se på og vite mer om bygget. Noe vinnerne ikke har noe imot.

– Vi tror vi har truffet godt på skjæringspunktet mellom nytteverdi og kostnader. Alle aktører har hatt en stor gjennomføringsvilje. Mange har villet dette prosjektet!

Haus

Byøkologi og kultur i Hauskvartalet

Nå fylles Oslos første byøkologiske kulturkvartal med innhold.

Figur 6 Illustrasjonsbilde av Deichmanns gate med blågrønne løsninger

Kampen mot flomvannet: Alle må delta

Vi må alle ha vann, men ikke for mye og for raskt. En ny handlingsplan for håndtering av overvann maner både kommunen og innbyggerne til innsats.

Overlys, maleri og søyler gjør hovedhallen til et spesielt rom. Byantikvaren sier at ny bruk av lokalet må baseres «på kulturminnevernets premisser».

Et hus med mange muligheter

Kommunen er ikke interessert, og Staten har takket nei. Så hva skal vi bruke Deichman til? Mulighetene er mange og spennende når det særpregede huset nå skal selges.



Publisert: 22. Oktober 2019

Les også disse sakene