Er du «bonde i byen»?

– Vi har sett en økende trend av dette de siste 10-15 årene, og vi ønsker naturligvis å bidra til at den fortsetter å øke.

Det sier Hilde Herrebrøden i Bymiljøetaten. Hun jobber med urbant landbruk, som er en del av byens langsiktige plan for en grønnere by. Målet er at alle byens innbyggere skal ha tilgang til gode grøntarealer og rekreasjonsområder i sitt nærmiljø. Nå tar hun fatt på det som det neste tiåret blir en del av kommunens strategi for å nå dette målet.

– Vi har vedtatt strategien for et spirende Oslo frem mot 2030, og vi er allerede godt i gang, fortsetter hun.

En tilbakevendende trend

Urbant landbruk i hovedstaden er ikke noe nytt. Helt frem til 1980 var det vanlig å dyrke sin egen mat rundt om i byens grønne lunger. Med en tettere bebyggelse og befolkning har det derimot avtatt med årene. Nå ser det ut til å ha snudd.

– Folk har fått et mer bevisst forhold til det de spiser og til hvor maten kommer fra. Ulike former for urbant landbruk skaper aktiviteter, sosiale møteplasser, og gir en veldig fin tilnærming til og bevissthet rundt eget matkonsum, sier Herrebrøden.

En som virkelig har satset alt som bonde i byen er Siri Mittet. Hun og makkeren Konrad bruker nemlig kaffegrut til produksjon av østerssopp. Produktet selger de videre til restauranter og privatpersoner gjennom Reko-ringer (lokale matgrupper for handel) og andre markeder. Produksjonslokalet ligger på Vollebekk Fabrikker og består av to store containere hvor de dyrker smakfull og sunn østerssopp på kaffegrut.

– I Oslo produserer vi nesten ti tonn kaffegrut, som ellers bare blir kastet. Gruten er en kjempegod base for dyrking av sopp, forteller Mittet.

– Og vi kan holde på året rundt. Fordelen med å dyrke innomhus er at vi ikke må forholdene oss til sesongene i like stor grad som andre typer urbant landbruk.

Vil ha tips om nye landbruksområder

Strategi for urbant landbruk ble vedtatt av bystyret i 2019. Første punkt på agendaen er å kartlegge eksisterende prosjekter og potensielle nye arealer, slik at det kan tilrettelegges for fremtidige tiltak. Fristen er 4. januar 2021.

– Alle kan registrere prosjektene sine, både de som driver privat og de som har forretningsvirksomhet knyttet til prosjektet. Vi ønsker også informasjon om potensielle nye arenaer for urbant landbruk. Det kan være tomme byggeplasser, forfalne gressflekker eller bakgårder i sentrum, sier Herrebrøden.

Bymiljøetaten vil ha informasjon om hvordan de ulike prosjektene er organisert, om finansiering og drift og om eventuelle utfordringer ved prosjektet.

I tillegg ønsker de å vite bakgrunnen for tiltakene. Er det for å være selvforsynt med egendyrket mat, for å selge videre eller rett og slett fordi det er sosialt og artig å drive en liten hage sammen med naboene?

Må ikke være levebrødet

Gründer Siri Mittet er opptatt av at ikke alle må gjøre landbruk til levebrød, og at man også kommer langt med små prosjekter. Det viktigste er å skape bevissthet rundt mulighetene vi har foran oss, mener hun.

– For mange holder det med en parsellhage eller felleshage, der man kan være delvis eller helt selvforsynt med selvdyrket mat, sammen med andre landbruksentusiaster. Det er viktig å vise at muligheten er her, selv om vi er omgitt av betong og asfalt.

I Oslo finnes det flere muligheter for innbyggere som vil drive med landbruk, blant annet nærmiljøhager, felles grøntområder og dyrkingsarealer delt inn i mindre felt som leies av privatpersoner eller grupper for privat bruk. Og ifølge Herrebrøden er det mange veier til grønne rom.

– Her er vi ute etter å kartlegge all form for urban landbruksaktivitet i byen. Dersom du eller noen du kjenner produserer mat for eget bruk eller for det sosiale, eller du vet om ubrukte arealer i byen som egner seg for urbant landbruk, vil vi gjerne høre om det.

— Ikke alle dyrker sopp i grut, men det finnes mange alternative veier til frisk og sunn selvdyrket mat i byen, avslutter Herrebrøden.