Byplan

Et nytt liv for telefonkioskene

Et lite opplevelsessenter? En vannpost? En sykkelpark? Et minibibliotek? Et møtested? Forslagene er mange om et nytt liv for våre vernede telefonkiosker.

– Det er veldig inspirerende! Vi kan ta for oss alle deler av byen og se om de kan få nye funksjoner. En brannhydrant kan bli drikkefontene, en trapp kan bli en minipark. Vi kan bruke alt vi har, de er mer enn historiske objekter.

Scott Burnham er entusiastisk. Denne novemberdagen står han på scenen i DOGA (Design og arkitektur Norge) ved Akerselven og oppildner 60 unge mennesker. De er elever på kunst-, design- og arkitekturlinjen ved Edvard Munch videregående skole, og i dag har de fått en noe mer enn en vanlig skoleoppgave: De skal få utvikle ideer som kan bli virkeliggjort; å skape nytt liv i og rundt våre vernede telefonkiosker.

I grupper på tre og tre elever blir det nå snakket, tegnet, tenkt så det knaker. Fantasien skal slippes fri. Men samtidig skal det være realisme: Utfordringen er jo å klekke ut ideer som kan gjennomføres. «Artig å få jobbe med en oppgave som lærerne ikke bare har funnet på», lyder en elevkommentar.


En brannhydrant kan bli drikkefontene, en trapp kan bli en minipark.

Scott Burnham

Scott Burnham
Scott Burnham, amerikansk urbanist med utdannelse i journalistikk og design, står sentralt i arbeidet med å gi nytt liv til telefonkioskene. Med sitt program «Reprogramming the City» har han deltatt i utviklingsarbeid i en rekke storbyer.
Foto: Elin Barosen

Et nasjonalt ikon

Det var i 1933 den dukket opp i Norge. En arkitektkonkurranse frembrakte den røde, kvadratiske telefonkiosken. Et ektefødt barn av funksjonalismen. Enkle former, slitesterk, lett å plassere. I årene som fulgte, spredte den seg raskt over hele landet. De private telefonene var få, og gleden over en nærstående telefonkiosk stor. Et sted for små samtaler, sorger og gleder, formidling av store hendelser. Inntil moderne telefoni, og særlig mobiltelefonen, gjorde den overflødig.

I dag er 100 telefonkiosker over hele landet vernet. 19 av dem står i Oslo, og det var her amerikaneren Scott Burnham oppdaget dem – og ble nærmest forelsket. Scott kaller seg urbanist, og har i en rekke land fått utfolde seg med sitt program

«Reprogramming the city – Repurposing urban infrastructure». Som altså innebærer å se med friske øyne på det meste vi har frembragt i våre byer – og hvordan vi kan utvikle byene videre.

Line Tveiten og Halfrid Mytting Hagemoen i ByKuben
Bykuben, Oslo byøkologiske senter, med prosjektleder Line Tveiten (til venstre) og prosjektmedarbeider Halfrid Mytting Hagemoen, er en viktig medspiller i utviklingen av Oslos 19 vernede telefonkiosker.
Foto: Elin Barosen

Ønsker bred dugnad

Scotts entusiasme spredte seg raskt til Bykuben, Oslos nye senter for byøkologi, og ByKuben brakte Telenor på banen. Kioskene er Telenors eiendom, og både Telemuseet og Telenor Kulturarv, som har ansvar for bygg og installasjoner, har lenge tenkt på kioskenes potensial og vil gjerne være med på å klekke ut ideer for videre bruk.

– Målet er at telefonkioskene skal bli en del av utstillingen «Reprogramming the city» på DOGA til våren, sier Line Tveiten.

Selv om workshopen på DOGA omfattet kun skoleelever, understreker Kari E. Erlandsen fra Telenor Kulturarv at de gjerne ønsker deltakelse også fra arkitektstudenter, landskapsarkitekter og flere, siktemålet er en bred dugnad.


  • Den første telefonkiosken ble plassert på Akershuskaia 29. november 1933
  • På det meste fantes det mer enn 6000 røde telefonkiosker i bruk i Norge.
  • Arkitekt Georg Fredrik Fasting vant arkitektkonkurransen som Telegrafverket utlyste om norske utendørs telefonkiosker
  • I dag er det igjen 100 vernede telefonkiosker. 19 av dem står i Oslo.

Fakta: telemuseet.no

Stedet er viktig

– Hva er behovet? Hva trenger folk, og hva trenger området?

Scott Burnham instruerer de 60 elevene i å tenke praktisk på oppgaven. De skal ikke bare se på selve kiosken, men også på området der den er plassert. Seks steder er plukket ut: Majorstua, Bislett, Sagene, Frognerparken, Akershuskaia og Ullevål Hageby. Noen steder har mye trafikk, mens andre er mer rolige strøk.

– Morsomt med et ordentlig prosjekt, noe som kan realiseres. Kanskje vi kan påvirke samfunnet, og uansett kan det være fint å ha på CVen, sier Tor Pharo, Oskar Rønningstad og Tine Flinskau i gruppen som foreslår å samle opp vann på kiosktaket i Frognerparken og rense det.

Etter workshopen venter fire uker på skolen med individuell bearbeiding av ideene. I desember skal det beste elevforslaget kåres av lærerne på Edvard Munch i samarbeid med Scott Burnham, det vanker selvsagt premier. Da de foreløpige ideene ble presentert til slutt på workshopen, handlet det om bruk av lys, lyd og musikk, om opptaks- og avspillingsutstyr, om vannkraner, benker på utsiden, forstørret tak, sykkelstativ, ladestasjon, paraplyutleie, urtehage, minigalleri, lerret med animasjon, infotavler, varmerør – for å antyde noe.

Og hvis Telenor, Bykuben og DOGA er begeistret, kan ideene etter hvert altså bli til virkelighet!



Publisert: 14. November 2017

Les også disse sakene