Grønn fremtid på Grønmo

– Om reguleringsplanen vedtas, åpner det for svært fleksibel bruk av Grønmo. De store arealene avsatt til grøntstruktur og friområder er like store som Frognerparken. Disse kan brukes til mange ulike publikumsrettede tilbud, idrettsaktiviteter og rekreasjon, sier Hanne Løvbrøtte, seksjonsleder for Oslo Syd og Groruddalen i Utviklingsavdelingen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY).

Grønmo hadde vært Oslos hoveddeponi for avfall i 38 år da det ble stengt i 2007, til stor glede for naboene som hadde vært plaget av både støy og vond lukt. I tiårsperioden etter nedleggelsen har EBY og Renovasjonsetaten (REN) arbeidet med en reguleringsplan for området, og mottatt en rekke innspill fra lag og foreninger, beboere og andre interessenter. De har også gjennomført idedugnad og arkitektkonkurranse, og konkrete forslag til arealbruk som kombinerer særlig rekreasjon, gjenbruk og læring om kretsløp er utarbeidet. Alle innspill og tidligere planleggingsaktiviteter ligger til grunn for planen som nå er på høring.

I lange perioder har imidlertid planarbeidet vært stilt i bero på grunn av andre prosjekter med interesse for Grønmo. Først av OL i Oslo som ønsket å legge skiskytingsanlegg til det gamle avfallsdeponiet. Deretter av politiets nye beredskapssenter som lenge var ønsket til Grønmo. Begge prosjektene ble skrinlagt, og i fjor kunne EBY gjenoppta arbeidet med reguleringsplanen.

Sikres mot forurensning

Befolkningen i nærområdene, Mortensrud, Klemetsrud, Hauketo og Holmlia, har derfor måttet smøre seg med usedvanlig mye tålmodighet. Det var med store forventninger at flere av dem og lag og foreninger fra sørøstre Oslo møtte til informasjonsmøte om reguleringsplanen i regi av EBY i begynnelsen av september.

– Det er lenge siden Grønmo så ut som en søppelfylling. Deponiet ligger nå beskyttet under bakken, mens overflaten er dekket av store grøntarealer. Renovasjonsetaten vil fortsatt ha gjenbruksanlegg på området, og Eiendoms- og byfornyelsesetaten vil ha ansvar for etterdrift og overvåking av anlegget under bakken. Dette fanger opp forurenset sigevann og metangass, og transporterer det vekk fra området. Dette, i tillegg til markaloven og kommuneplanen, gir føringer for hvordan området kan brukes, understreker Lis Homdal, kommunikasjonsrådgiver i EBY.

– Det kan for eksempel ikke plantes store trær og andre planter med røtter som går dypt ned i bakken, fordi det vil skade det underjordiske anlegget og forurensning vil kunne komme på avveie. Nedbrytingen av det gamle avfallet vil pågå i flere tiår fremover og vil medføre setninger som skaper ujevnheter og forandringer i overflaten. Derfor kan vi heller ikke plassere større bygninger eller anlegg oppå deponiet, sier Homdal, men understreker at det ikke vil være farlig for folk å ferdes på Grønmo. Gass og forurensning vil være svært godt sikret, og endringer i overflaten skjer gradvis og uten fare for ulykker.

Markaloven forutsetter fri ferdsel

Homdal påpeker videre at også markaloven og kommuneplanen «Oslo mot 2030» legger rammer og føringer for planforslaget. Grønmo ligger i Marka, og både Klima- og miljødepartementet og Fylkesmannen krever at utviklingen på Grønmo må være i tråd med markalovens bestemmelser.

– Det betyr for eksempel at det blir uaktuelt med fotballbaner eller andre idrettsanlegg og installasjoner som hindrer fri ferdsel og allmenn tilgjengelighet. Men Grønmo kommer til å bli en flott inngangsport til Marka, og det blir blant annet god plass til idrettsaktiviteter som ski og sykkel og hundesport, sier Homdal.

Kommuneplanen forutsetter videre at Grønmo skal ha grøntstruktur og flerbrukspark, og mulighet for anlegg for kommunalteknisk virksomhet som gjenvinningsanlegg, kompostering og gjenbruk. Renovasjonsetatens tekniske anlegg skal moderniseres og de planlegger en fremtidsrettet avfallshåndtering med gjenbruksstasjon og læringsaktiviteter. Tanken er at skoleklasser og andre interesserte kan få kunnskap om bærekraftige kretsløp, avfallshåndtering og gjenbruk.

Ta Oslo Sør på alvor

De fremmøtte på informasjonsmøtet lar seg imidlertid ikke imponere av planene. Mange har fulgt prosessen gjennom mange år, og uttrykker stor skepsis. Flere synes Renovasjonsetaten har fått ta seg for mye til rette. En klager på at renovasjonsanlegget har lagt beslag på det flotteste området, og er sterkt imot at bygningene får skjemmende høyder. Andre er bekymret for negative holdninger til Oslo Sør og etterlyser likeverdig behandling med bydelene på vestkanten:

– Nå må vår bydel tas på alvor. Følelsen vi ofte får er at det ikke er så farlig med oss, at Søndre Nordstrand og omegn ikke er så viktig. En slik nedlatende holdning gjenspeiles i den manglende finansieringen av Grønmo. Mens gjenbruksstasjonen på Smestad er nominert til Arkitekturprisen 2017, så ser ikke bygningene på Grønmo ut i det hele tatt. Nå må dere late som Grønmo er Sørkedalen eller Smestad. Vi vil også ha kvalitetsarkitektur verdt en høytravende pris.

Representanten fra Bækkelaget SKs skigruppe er ikke like skeptisk til den presenterte planen, og sier seg sjeleglad for utviklingen og muligheter til å få en arena. Han synes det ville vært herlig å få skiarenaer på Grønmo, og slår samtidig et slag for fotballbaner. – Norway Cup trenger flere baner, understreker han.

Ønsker en konkretisert plan

Blant de fremmøtte på informasjonsmøtet om planene for Grønmo var også Helga Gunnarsdóttir, styreleder for Østmarkas Venner. Hun etterlyser en mer konkret plan for Grønmo og er ganske skuffet.

– Hvor skal det være cricketbane? Hvor skal det være grønnsakshager og kretsløpsstier? Vi hadde gledet oss til en ferdig plan som tar hensyn til den flerkulturelle befolkningen og legger til rette for at flere med andre ønsker og behov skal ta Grønmo og Østmarka i bruk. Men det vi får nå er bare grønne plener og noen veier. Befolkningssammensetningen og deres behov er ikke nevnt med ett ord. Ingen finansiering er sikret, og videre planlegging er overgitt til Bymiljøetaten som ikke har vært med på prosessen fra starten. Det gir grunn til bekymring, sier Gunnarsdóttir. Hun roser dog EBYs planarbeidsprosess som meget ryddig og åpen, men frykter nå at ressurssterke pressgrupper fra idretten skal få overkjøre behovene til den mer uorganiserte, inaktive og ikke så kravstore befolkningen i nærområdene.

Like viktig som Frognerparken

Styrelederen ønsker seg en flerbrukspark hvor folk kan møtes til ulike aktiviteter og komme seg videre ut i Marka. Hun mener at Grønmo kan bli like viktig for østkanten som Frognerparken er i vest – og enda mer rikholdig.

– Husk at befolkningen på Søndre Nordstrand er veldig forskjellig fra for eksempel befolkningen på Bekkelaget. Med en godt tilrettelagt park på Grønmo tror vi at flere vil komme seg ut og i aktivitet. Vi er redd dette går tapt når planen ikke har avsatt spesifisert plass til aktiviteter som hundelufting, rekreasjon og turgåing, skiløyper, lek i snøen og akebakker vinterstid, cricketbane, parsellhager og læringsløyper for bærekraftige løsninger og kretsløp. Det hele fremstår som spill for galleriet. Renovasjonsetaten har fått sitt gjenvinnings-, ombruks- og komposteringsanlegg, men hva får egentlig befolkningen? Jeg mener at REN skal finansiere flerbruksparken, ikke dytte det over på Bymiljøetaten. Igjen blir det avlat til beboerne, når REN heller burde gi en gave til befolkningen som takk for at de har fått bruke Grønmo i 40 år, sier Gunnarsdóttir, som innrømmer at folk begynner å bli lei av å vente.

– Men vi er veldig glade for at det er planfestet at det skal være grønnstruktur. Det sørger for at området skal være åpent for allmennheten og hindrer at noen får eksklusive fortrinn foran andre. Det er meget viktig og i tråd med lovnader til befolkningen, sier styreleder for Østmarkas Venner, Helga Gunnarsdóttir.

Mange muligheter

Eiendoms- og byfornyelsesetaten setter stor pris på det store engasjementet i befolkningen, og oppfordrer alle som har noe på hjertet til å sende inn høringsuttalelser innen fristen 18. september.

– Grønmo er blitt et stort, flott område, vegg i vegg med omfattende turområder i Østmarka og Grønmo golfbane. Fremdeles er området stengt for publikum, men så snart det er mulig vil gjerdene klippes og et fantastisk grønt friområde vil bli tilgjengelig for allmennheten. Dagens bygninger er midlertidige, men om planen blir vedtatt skal det bygges for fremtiden og da vil selvsagt arkitektur og kvalitet vektlegges, sier Hanne Løvbrøtte, seksjonsleder i EBY. Hun legger til at med oppgraderinger av adkomstveiene Grønmoveien og Sørliveien, inkludert fortau, gang- og sykkelvei og lysløype vil det også bli lettere for folk å komme seg til både Renovasjonsetatens anlegg og Marka.

Forslaget til reguleringsplan fastslår hvilke arealer som er tenkt til hvilke formål. Hvor det skal være grøntstruktur og friområder, og hvor det skal være renovasjonsanlegg, veier og parkering. Størst plass er gitt til friområder, og der vil det tillates å legge til rette for aktiviteter som skilek, terrengsykling, utetrim, lekeplasser, klatring og hundesport. Det kan også etableres leir- og rasteplasser, møteplasser for mindre arrangementer, vegetasjonsbelter, beitemark og parsell- og skolehager.

– Men helt konkret hva Grønmo skal inneholde, slik flere av interessentene etterlyser, vil først kunne vurderes av kommunen etter at planen er politisk vedtatt. Bevilgning av kommunale midler vil også være et politisk spørsmål, understreker Hanne Løvbrøtte i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.