Hvem planlegger lyden i byen?

Det summer, sages, bankes og hamres fra Munch og Deichmanske. Et svakt sus fra biler og busser i Dronning Eufemias gate gir oss bakgrunnslyd, mens en sirene skjærer gjennom mens ambulansen uler forbi.

På Sukkerbiten står Trond Maag. Han er ansvarlig for byakustikk og planlegging i Zürich. I Miljøhovedstadsåret tar han Oslofolk med på lydvandringer gjennom byen.

Denne ettermiddagen i mars skal Maag på tur med de to etatsdirektørene som kanskje mest av alt setter rammene for bylyden i Oslo, Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten og Gerd Robsahm Kjørven i Bymiljøetaten.

Etter en oppvarmingsrunde med trafikkjegler, der hørselen finjusteres, bærer det ut i byen. Ruten denne dagen går fra Sukkerbiten til Vulkan, via Jernbanetorget og Youngstorget.

Setter rammer for bylyden

– Hvem tar egentlig ansvar for bylyden? spør Maag.

Svaret er kanskje ingen, fordi Maags poeng er nettopp at lyd er mer enn støy. Støy er godt dekket i byplanleggingen, med beregninger og utredninger, forskrifter og tiltak dersom grenseverdier blir brutt. Samtidig er lyd svært subjektivt: Den enes gromlyd er den andres støy. Det kan alle som har hatt en nabo med middels godt lydanlegg, skrive under på.

– Bylyden kan ha mange positive kvaliteter, forklarer Maag. – Det handler ikke nødvendigvis om stillhet, men at vi kan ha gode lydopplevelser i en by. Dette bør vi tilrettelegge bedre for.

De to etatslederne innrømmer at lydopplevelser ikke har vært det viktigste i byplanleggingen.

– Vi tenker nok mest på å håndtere støyforholdene, sier Ellen de Vibe. – Men vi burde tenkt mer på materialer og flater som kan forme lyden, ved å sørge for myke flater som kan absorbere mer.

Gerd Robsahm Kjørven er enig. – Når vi utformer byrom, er vi nok mest opptatt av at flatene og materialene er funksjonelle.

Alle flater former og reflekterer lyd på ulikt vis. Byene har mange harde flater, som asfalt, slette fasader og firkantede strukturer.

– Jeg er opptatt av hvordan lydene skapes, sier Maag. – Hvordan påvirker flatene, formene eller materialene lyden? Hørselen vår er stadig på leting etter lyder for å gi oss informasjon. Den skal hjelpe oss til å vurdere om noe er farlig, om det er vennligsinnet – og i byen blir vi for eksempel opptatt av hvem det er som går i gatene rundt oss.

– Mitt mål er at vi skal tenke over hvordan bylyden formes på godt og vondt, sier Maag. – Flere bør ta en aktiv beslutning om hvordan byene våre skal høres ut. God lyd er for viktig til å overlates til tilfeldighetene.

Lydkanalen Dronning Eufemias gate

På vandringen beveger vi oss fra Sukkerbiten til Dronning Eufemias gate. Dieselmotorene brummer, mens trafikksignalene tikker ivrig for å få oss over gaten i tide.

– Dette er i praksis en lydkanal, sier Maag. – Langs gaten er det høye bygg med harde flater, og selv om trær og gress kan hjelpe litt, vil lydene reflekteres frem og tilbake fra husene. Typisk nok er lyden i en boulevard en utfordring, fordi det er store flater som dannes av gatelegeme og bygg.

Effekten blir demonstrert ved at vi beveger oss inn i mellom byggene i Diagonale. Straks dempes opplevelsen av trafikkstøy betraktelig, og Maag påpeker at den lille hellingen i gaten får betydning for lydopplevelsen.

Lyden av tusenvis av steg

På den store, åpne Christan Fredriks plass blir lydbildet annerledes. Brostein og store trær gir et åpent lydbilde, men lydene som er aller mest fremtredende, er mennesker som går.

– Lyden av denne plassen er tusenvis av skritt, sier Maag. – Om sommeren vil hvert enkelt blad på trærne være som en liten reflektor. Å snakke under et stort tre er i praksis som å snakke under en paraply. Det blir som en skjerm over deg som reflekterer lyden ned. Samtidig har trærne mye egenlyd gjennom vind og bevegelse i trekronene.

Jernbanetorget summer

Rett rundt hjørnet av Østbanehallen er lydbildet igjen helt annerledes. Her dominerer trikkelyder og menneskestemmer. Menneskene som gikk tause over Christian Fredriks plass er plutselig blitt snakkesalige.

– Kanskje det er fordi Jernbanetorget er mer av en møteplass, foreslår Ellen de Vibe, og Gerd Robsahm Kjørven er enig.

– Det vil bli gjort endringer på Christian Fredriks plass, konstaterer hun, og her kommer det noen lekeapparater, og da vil det kanskje bli annerledes der.

Videre gjennom byen forteller Maag om struktur og form på fasadene.

– Krysset mellom Storgata, Pløens gate, Skippergata og Nygata er det perfekte bykryss, fastslår Maag. – De runde formene på de vernede byggene i Storgata 10 og 12, samt det runde nybygget på hjørnet sprer lyden i gatene på en god måte.

Glatte fasader gir et kjedelig lydbilde, mener han.

– En eldre murgårdsfasade gir et mer spennende og variert lydbilde enn en slett flate med glass og metall. Øret oppfatter lik lyd som repetisjon, og det blir kjedelig i lengden.

Motorveien som forsvant

– Den store flaten på Youngstorvet gir et lydbilde omtrent som nede ved fjorden, forteller Maag. – Brosteinene, det skrånende veinettet rundt samt varierte bygg gir et stort og åpent lydbilde, som er overraskende rolig til å være midt i byen.

Like forbløffende er det når Maag påpeker at vi ikke kan høre ring 1 før vi står i Møllergata, på broen over Hammersborggata.

– Én ting er at veien er delvis i tunnel, sier han, men en annen ting er at byggene langs veien fører lyden rett opp, siden det ikke er noe som stikker ut fra bygningskroppene. Hadde det vært balkonger eller utkragninger, ville lyden blitt sendt ned igjen, og da ville støy fra ringveien blitt betraktelig verre i byen.

Ventilasjonsanlegg er negative lydkilder

I Kristparken suser det fra ventilasjonsanlegget til OBOS.

– Plassering av ventilasjonsanlegg er et typisk problem. Det er en lyd som irriterer mange og skaper negative lydopplevelser. Her bør arkitekter og utbyggere tenke seg godt om for å finne best mulig plassering av en negativ lydkilde, sier Maag.

Gjennom Deichmans gate like ved er det stille og fredelig.

– Regnbedene som er anlagt i gaten vil fungere godt som lyddempere, forklarer Maag. – Dette er gode eksempler på klimatiltak som også kan gi kvalitetslyd i et område.

Når vi går ned den bratte bakken i Brenneriveien forsvinner trafikkstøyen fra Maridalsveien raskt.

– Disse fasadene gir et spennende lydbilde med variasjoner. Naturstein, ornamenter og murfasader gir oss igjen større variasjon, og det er mulig å si at nettopp variasjon er en av de viktigste kvalitetene ved bylyden. Variasjon er rett og slett god lyd.

God lyd er det også i byrommet ved Vulkan. Strukturen i fasadene gir lyden variasjon, og utbyggerne har passet på at ventilasjonsanlegget ikke kaster lyd inn på plassen.