Storsatsing gir Oslo mer og tryggere vann

Vann er viktig. De kommende ti år skal Oslo bruke 8,5 milliarder kroner på å hente drikkevann fra Holsfjorden. Nesten alt vil skje under bakken – men lastebilene med steinlass vil bli mange.

Drikkevannet i Oslo er godt. Nok vann har vi også, vi er heldigere enn mange andre storbyer. Men Maridalsvannet – som forsyner oss - har en svakhet: Vi har ingen reserveløsning hvis noe går galt.

Riktignok får vi drikkevann også fra Skullerud (i Oslomarka), men det vil dekke bare ti prosent av behovet. Et eldre anlegg på Langlia og Alnsjøen kan gi oss like mye som Skullerud, men vil ha dårligere kvalitet. Oslo har derfor fått klar beskjed om å ta tak: Et pålegg fra Mattilsynet krever at Oslo har en fullgod reservevannforsyning operativ innen 1. januar 2028.

Ti år kan synes lenge, men arbeidet er for lengst i gang. Et planprogram, som beskriver tiltaket, framdriften og utredning av konsekvenser, er lagt ut til høring med svarfrist 19. mars. Og tre informasjons/folkemøter er allerede avholdt – ett i Lommedalen og to på Huseby.

«Konstruktivt»

– Forståelsen for at Oslo må få en tryggere vannforsyning er stor, møtene var konstruktive. Men folk er jo opptatt av hva arbeidet vil medføre. Deres bekymring nummer én er transporten av stein. Det vil jo komme mye stein ut og mye betong inn. Vi vil gjerne redusere plager tiltaket kan medføre, og jeg opplever dialogen om dette som god, sier Lars J. Hem, ansvarlig for planprosessen og ansatt i Vann- og avløpsetaten. Anslått belastning på Huseby er inntil fire billass med stein pr. time over en periode på drøyt tre år.

Vannet skal altså hentes i Holsfjorden, den sørøstre delen av Tyrifjorden. Derfra skal det gå i tunnel via Lommedalen og til et underjordisk renseanlegg på Huseby. I Lommedalen skal det etableres et såkalt tverrslag; fordi dette er omtrent midtveis i tunnelen skal det herfra arbeides i begge retninger. Når anleggstiden er over, vil det her ikke være annet enn en dør ned til tunnelen. Mens det på Huseby skal oppføres et administrasjonsbygg med plass til 15-20 mennesker. Renseanlegget her vil bli stort, men det skal ligge noen titalls meter under bakken og vil ikke være synlig.

– Endelige planer er ikke fastsatt, vi har ikke identifisert anleggets direkte påvirkning, men vi tror ikke noen behøver å flytte. Og vi ønsker at mest mulig av anlegget skal ligge under friområdene på Huseby. Dette handler også om sikkerhet, sier Lars J. Hem.

Lars Hem i VAV
Lars Hem i Vann- og avløpsetaten lar hverken journalister eller andre få vite nøyaktig hvor tunnel og anlegg plasseres.
Foto: Lars-Ludvig Røed

– Det er synd å bygge så fint uten å kunne vise det fram.

Lars Hem, Vann- og avløpsetaten

Skjermes

Sikkerhet er nemlig et stikkord i denne saken. Anlegget og arbeidet er skjermet av strenge sikkerhetsregler. Vi får bl.a. ikke fotografere Lars J. Hem innendørs på prosjektkontoret der han for tiden har 30-40 kolleger. Og hverken journalister eller andre får vite nøyaktig hvor tunnel og anlegg plasseres. Vi kjenner start- og endeposisjon, men ikke detaljene.

– Kravene til sikkerhet gir oss noen utfordringer. Vi må jobbe annerledes. Vi må regulere uten å si eksakt hvor vi jobber, sier Hem.

Også Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) er pålagt å jobbe i tråd med sikkerhetsreglene. Men enhetsleder i PBE, Marianne Hermansen, ser ikke dette som noe problem.

– På tross av sikkerhetsaspektet gjennomføres dette langt på vei som en vanlig plansak, hvor de som blir berørt blir informert og får uttale seg på vanlig måte. De får informasjon om hva tiltaket er, innenfor hvilket område det skal lokaliseres, hvilke alternative lokaliseringer som vurderes for anlegg på overflaten, hvordan anleggsperioden vil bli gjennomført og hvilke arealer som får restriksjoner som følge av tiltaket. De får imidlertid ikke tilgang til detaljert informasjon av teknisk karakter, og får derfor heller ikke anledning til å uttale seg til eller påvirke utformingen av det anlegget som blir liggende under bakken, sier Hermansen.

Anleggsstart i 2020

Første «rundingsbøye» er altså høringsfristen 19. mars. Deretter vil det omfattende forprosjektet vare fram til sommeren, og ytterligere planlegging vil foregår fram til bystyret skal bevilge penger, det skjer trolig sommeren 2019. Anleggsstart er beregnet til 2020. Da setter mennesker og maskiner i gang ved Holsfjorden, i Lommedalen og på Huseby.

Tunnelen mellom Holsfjorden og Huseby vil bli ca. 25 kilometer lang. En såkalt råvannstunnel, det vil si at vannet ikke er renset og at det vil renne åpent i tunnelen, trolig på et betongdekke. På Huseby venter altså renseprosessen, og herfra skal det bygges en rentvannstunnel fram til sentrale fordelingspunkter i byen. Når det nye anlegget kommer i drift, vil både det og Oset (ved Maridalsvannet) levere vann samtidig, det blir altså mer enn et rent reserveanlegg.

Selv om arbeidet vil baseres på velprøvd teknologi, er det også teknisk utfordrende. Under Sollihøgda vil det være flere hundre meter grunnvanntrykk, og det er særlig skillene mellom ulike geologiske lag som kan skape problemer. Det skal derfor jobbes mye med å finne den beste traséen. I planprogrammets kart er det markert et bredere anleggsområde enn det i praksis vil bli. Avgjørelsen om å benytte boremaskin eller tradisjonell sprengning er ennå ikke tatt. Boring er raskeste metode, mens sprengning kan ha noen tekniske fordeler.

Illustrasjon over ny vannforsyning
Vannet vil gå i tunnel mellom Holsfjorden og Huseby og bli ca. 25 kilometer lang.
Foto: Vann- og avløpsetaten

Frist for å komme med innspill til planen er 19. mars. Les mer hos Vann- og avløpsetaten.

Mye vann

Uansett metode – Holsfjorden vil by på nok vann. I dag tar Asker og Bærum vann herfra, det samme gjør Sylling og til dels Hole kommune, og det er stadig mye igjen.

– Hvis vi tar alt vannet vi trenger i Oslo fra Holsfjorden, utgjør det kun to prosent av alt vannet som går gjennom Tyrifjorden, sier Lars J. Hem. Som forteller at Holsfjorden ble vurdert som drikkevannskilde for Oslo allerede på 1960-tallet, uten at det ble fulgt opp. Da pålegget om reservevann nå kom, pekte Holsfjorden seg klart ut. Alternativene var for langt unna, for dårlige eller for små.

Men store penger vil det altså koste. Beregnet prislapp er 8,5 milliarder. Som i sin helhet skal betales av Oslo kommune. Det betyr at vannet på sikt vil bli dyrere for byens innbyggere. En foreløpig beregning tilsier at det om noen år vil utgjøre ca. 850 ekstra kroner i året pr. husstand.

For pengene får byen en trygg vannforsyning, dessuten rikelig med vann i overskuelig framtid. Oslo vil også få et topp moderne anlegg, godt skjermet under bakkenivå. Lars J. Hem ser fram til åpning høsten 2027, men kravene til sikkerhet er et ørlite skår i gleden:

– Det er synd å bygge så fint uten å kunne vise det fram.

  • Ny vannforsyning i Oslo skal bygges for å sikre nok vann til Oslos innbyggere
  • Kostnaden er estimert til 8,53 milliarder kroner
  • Forprosjekt og politisk behandling i perioden 2017-2019
  • Byggeperiode: 2020-2027

Les mer om ny vannforsyning i Oslo



Publisert: 08. Mars 2018

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune