Bibliotekene: Mye mer enn bøker

Det fastslår Knut Skansen, biblioteksjef for Deichman, Oslo kommunes folkebibliotek.

– Et klassisk bibliotek er et boklager uten plass til mennesker, det er jo selve betydningen av ordet. Hovedbiblioteket på Hammersborg er et klassisk eksempel på dette. Men moderne biblioteker har satt mennesket i sentrum og er mindre fokusert på lagring av bøker. Det er blitt et sted du også kan slappe av og gjøre ingenting, treffe andre og noen steder også lage mat, låne frø eller verktøy, reparere sykkelen, lese bøker, studere, diskutere eller jobbe på egen eller lånt PC. Om lag halvparten kommer for å låne bøker, sier Skansen, og understreker at bibliotekene er et av veldig få rom vi har igjen hvor du kan komme uten formål og uten å betale noe, og samtidig være del av et fellesskap. Og folk vet å benytte seg av det.

Inspirert av USA

Deichman lokalbibliotek på Schous plass på Grünerløkka var Norges første folkebibliotekbygning da det åpnet i 1914, og står i dag på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige kulturminner. Idealet var de såkalte carnegiebibliotekene, etter industrimagnaten Andrew Carnegie – verdens nest rikeste mann på slutten av 1800-tallet – som fikk bygget 1600 biblioteker over hele USA. For ham var det viktig at arbeiderne hans var opplyste og hadde tilgang på kunnskap, fordi kunnskap hjelper folk til å gjøre gode valg i livet. Nordmannen Haakon Nyhus var ansatt ved det offentlige biblioteket i Chicago, og tok med seg den fremste bibliotektradisjonen i verden da han kom tilbake til Norge ved århundreskiftet. En tradisjon han implementerte i full bredde da han ble sjef ved Deichmanske bibliotek i Oslo, og som har satt viktige spor for det moderne bibliotekvesenet i Norge.

I mars gjenåpnet det ærverdige biblioteket på Grünerløkka sine dører etter et halvt års stengning for full oppussing, modernisering og bevaringsarbeider. Deichman Grünerløkka har fått universell utforming og moderne lokaler, og en leken barneavdeling tilpasset de minstes fantasi og utforskertrang. Originalt interiør som hyller og brystning og noen møbler er bevart, samtidig som det er kommet på plass flere sofaer, gode sittegrupper og arbeidsplasser. Inntrykket er både nytt og moderne, og gammelt og klassisk på en gang.

Prioriterer ikke bøker

Dagens sjef for Deichman, Knut Skansen, møter ByplanOslo på det nyåpnede biblioteket. Vi er ikke alene om å gå på biblioteket denne tidlige ettermiddagen. En barnehage har akkurat vært innom, studenter sitter med hver sin PC ved et langbord, i en sofakrok har noen av Deichmans egne ansatte – og en hund – et møte. Skansen understreker at de moderne bibliotekene bare øker i popularitet.

– De siste årene har besøk til bibliotekene økt med 35 prosent, barnefamilier, kvinner og såkalt ikke-vestlige innvandrere er i flertall. Bare dette biblioteket på Grünerløkka har flere besøkende i løpet av et år enn Oslos største museum. I løpet av en normaldag kommer 1000-1200 mennesker hit, og i hele 2018 hadde Deichmans biblioteker i Oslo totalt 2,8 millioner besøk. Det gjør oss til Norges største kulturinstitusjon, fastslår Skansen.

Får mer ro på biblioteket

En som trives godt på sitt lokale bibliotek er Sturle Holan som bor på Keyserløkka i Bydel Grünerløkka. 40-åringen studerer by- og regionsplanlegging ved Universitetet på Ås, og sitter på det nyoppussede biblioteket og skriver på sin masteroppgave.

– Jeg er her ganske hyppig og kommer nok til å være her mye i tiden fremover. Hjemme er det altfor mange distraksjoner. Det er lett i stedet å sette på en vaskemaskin eller bli opptatt med barna når man egentlig skal studere. Her får jeg den roen jeg trenger, forteller han, og innrømmer at han savnet biblioteket på Grünerløkka da det var stengt, selv om han benytter seg av hovedbiblioteket på Hammersborg og Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Holan synes det er blitt veldig godt tilrettelagt for de som ønsker å jobbe. Bøker låner han ikke så veldig ofte, men tidligere var han en ivrig leser av tegneseriesamlingen på Schous plass – den sies å være landets beste.

Grunnlagt i 1785

Deichman er Oslo kommunes folkebibliotek og ble grunnlagt allerede i 1785 av Christiania by, etter at rikmannen Carl Deichman testamenterte hele sin boksamling på 6000 bøker til byen. Deichman, som tilhørte overklassen og var sønn av biskopen i Christiania, var et barn av opplysningstiden, og mente tilgang på kunnskap ville gjøre mennesket til en bedre samfunnsborger og dermed ville også samfunnet bli godt. Den gangen var det svært få som kunne lese, og Deichmans samling fungerte mest som et universitetsbibliotek. Men etter hvert ble samlingen utvidet, folk lærte å lese, og bibliotekvesenet spredte seg over hele landet.

I dag har Deichman 23 biblioteker i Oslo. Tre av dem drives på oppdrag fra staten, det er pasientbiblioteket på Rikshospitalet, og fengselsbibliotekene på Bredtveit og i Oslo fengsel. Det er 19 folkebibliotek, fire er både folke- og skolebibliotek. Ett av bibliotekene er forbeholdt 10-15 åringer, Biblo på Tøyen.

Forbeholdt 10-15-åringer

– Vi må være det eneste biblioteket som har kø utenfor før vi åpner, ler Daniele Aguilar, biblonaut i tjeneste ved Biblo. Så snart det ringer ut etter siste time på Tøyen skole, løper de ivrigste over gaten for å komme aller først til sitt favorittsted ved Tøyen senter. På ukedagene åpner Biblo kl. 14.00 og stenger kl. 19.00, mens det er åpent kl. 12.00-16.00 i helgene. Hver dag er det rundt 150 kids som romsterer rundt på biblioteket som er forbudt sone for voksne. I dag er det skattejakt.

– De litt større barna på Tøyen måtte ha et nytt alternativ. Ved fylte 10 år var de for gamle for Aktivitetsskolen og de hadde ikke noe sted å være etter skoletid. Som en del av Tøyenløftet valgte bydelen derfor å åpne et helt eget bibliotek for de mellom 10 og 15 i 2016. Det ble umiddelbar suksess, forteller Aguilar, som har tatt imot gjester helt fra Portugal som kom til Norge ene og alene på grunn av Biblo. Bibliotekets aldersapartheid praktiseres strengt, og noen voksne kan bli passe irriterte når de ikke får være med barnebarnet inn. Men det har enda ikke vært nødvendig å jage bort ungdommer som har passert den øvre aldersgrensen.

Det tredje stedet

– Kjernegruppen hos oss er mellom 10 og 13 år. Det blir nok litt for barnslig for 14-15-åringene, de bruker oss mest til å lese lekser og forberede seg til prøver, sier biblonauten, som har ordnet spesialtillatelse til ByplanOslo så vi aller nådigst slipper over voksengrensen ved inngangen. Da kommer vi inn i en helt annerledes verden, og definitivt et veldig, veldig annerledes bibliotek.

– Kidsa har vært med på å bestemme hvordan det skulle se ut her. De møtte den nederlandske arkitekten Aat Vos – som er spesialist på bibliotekinteriør og har tegnet flere biblioteker både i Nederland og Oslo – og fortalte at de ønsket seg et sted å treffes, hvor de kunne chille og være i fred for eldre søsken og foreldre. Selv har arkitekten vært opptatt av gjenbruk, og at alt ikke trenger å være nytt og fancy. Det er ikke minst viktig i en bydel hvor mange familier lever med trang økonomi og ikke har råd til å kjøpe siste nytt hele tiden, forteller Aguilar, som karakteriserer Biblo som ”det tredje stedet” – et sted mellom skolen og hjemmet.

Resultatet er blitt et eventyrlig rom med scene, huler og sittegrupper i en gjenbrukt gondolbane fra Østerrike, en oransje Piaggio fra Italia (en trehjulet scooter med lasteplan, red.anm.) og en lastebil fra Kongsvinger med et barkjøkken på lasteplanet. Bøkene er sortert etter et fleksibelt kartoteksystem med kategorier ungene selv har funnet på, og står i bokhyller som henger på skinner og kan flyttes rundt i rommet.

Kreativitet og identitet

Ved Piaggio’en sitter Abdi på 20, han viser en jente på 10 hvordan hun kan lage musikk med et dataprogram på et slags miksebord. Hun er her for første gang og er superstolt av hva hun har fått til. Hit vil hun tilbake. Abdi er opptatt av å inspirere og utfordre barnas kreativitet, og understreker hvor viktig det er å bygge identitet hos 10-13-åringene. Publisering av bilder av barna på Biblo på Facebook og Instagram krever imidlertid at identiteten deres skjules. Det gjør Aguilar via en app som plasserer et dyrehode over barnas ansikter. Det synes kidsa er kult.

– Hver uke byr vi på ulike aktiviteter som utfordrer kidsas kunnskapstørst og utvikler deres kreative sider både fysisk og intellektuelt. Vi sender dem ut på skattejakt og har leksehjelpere i gule vester som er her for de som trenger dem. Vi har egen mattehjelp, spiller dataspill og lærer sjakk med Ingrid Carlsen – søsteren til Magnus. Vi lager mat, ser på film, vi synger karaoke, danser, lager scenetekster og feirer karneval og Halloween. Av og til har vi egne temaperioder, som da vi skulle utforske sansene våre og slo av alt lyset. Da leste kidsa lekser med lommelykt, forteller Daniele Aguilar.

En av 10-åringene ByplanOslo møter på Biblo denne onsdagsettermiddagen oppsummerer veldig greit hvorfor hun kommer hit så ofte:

– Det er gøy med så mange forskjellige aktiviteter. Her blir jeg fort kjent med andre og de voksne som jobber her er greie. I dag har jeg tegnet og snakket med venner, og danset på scenen. Jeg leser bøker av og til også, og da må man være stille – det er jo fortsatt et bibliotek.

Det grønne skiftet

Over hele Oslo har bibliotekene endret seg ganske dramatisk, og de tilbyr gratis utlån og kunnskapsformidling langt utover det man tradisjonelt har forbundet med bibliotekene. Seksjonsleder Kenneth Korstad Langås ved nyåpnede Deichman på Schous plass er opptatt av å ta folkeopplysningen tilbake, og da er miljøsaken et viktig tema.

– Vi skal være en del av det grønne skiftet. Lokalt kan vi dyrke ute og inne, og lære barn og unge at jord er viktig. Vi inviterer unge og eldre til å lage kortreist, sunn mat sammen, og satser på å ha et gratis måltid med overskuddsmat en gang i måneden. Mat er en sikker vinner blant ungdom, sier Langås, og viser frem kasser utenfor biblioteket hvor det skal plantes grønnsaker. Innendørs finnes et eget kartotek med utlån av frø, eneste krav til lånerne er at de kommer tilbake med nye frø fra egen avling.

– Vi har også sluttet å bruke plast og papp. Ved åpningen ba vi folk donere kopper de ikke brukte, og har fått en stor samling. Vi arrangerer fiksefester hvor folk kan reparere ting, og vi har etablert et eget verktøysbibliotek med stor suksess. Når man vet at en drill i gjennomsnitt brukes i 13 minutter i løpet av hele sin levetid, så er det opplagt mye å spare på å låne den på biblioteket, sier seksjonslederen, som også er opptatt av biblioteket som lokal møteplass, hvor lokal tilhørighet og kjærlighet til egen bydel kan vokse frem og fellesskap på tvers av generasjoner etableres.

Sykkelverksted

Over hele byen har bibliotekene gjort lokale grep nettopp for å skape et attraktivt møtested med tilbud befolkningen vil ha. Knut Skansen kan fortelle at det arrangeres språkkafeer, aktiviteter for barnefamilier og høytlesninger av ulike slag. Av den mer originale typen tilbud er Holmlia biblioteks sykkelverksted.

– Det har en helt klar baktanke, å trekke til seg unge gutter som ellers har lav motivasjon for å bruke biblioteket. Når de kommer for å mekke syklene sine oppdager de samtidig bibliotekets mange andre tilbud, og blir kanskje interessert, forteller Skansen, og fremhever biblioteket som et sted hvor man kan møte folk man ellers ikke ville ha møtt og utvikle forståelse for hverandre.

Blir enda viktigere

I 2020 skal nye Deichman hovedbibliotek åpne i Bjørvika, det er et enormt løft for byen og vil gi enda flere muligheten til å benytte seg av biblioteket. Utvidete åpningstider og såkalt meråpent, som gjør at folk kan låse seg inn på biblioteket med lånekortet sitt, har gjort lokalbibliotekene mer tilgjengelige for befolkningen. Likevel skjer det at folk snur i døren fordi det er fullt. Kapasitetsunderskuddet løses når det nye biblioteket åpner.

– I Bjørvika vil det være plass til 2000 besøkende samtidig, og det vil være åpent fra tidlig til sent. Vi er opptatt av at dette skal være et hus som er tilgjengelig for absolutt alle, og at hele Oslos befolkning skal oppleve det som sitt. Vi har tro på at det nye hovedbiblioteket er en kulturinstitusjon som kan trekke byens sentrum mot sørøst, fordi Deichman er en destinasjon alle i Oslo har et forhold til. Det samme kan ikke sies om Operaen og Munchmuseet, men de vil helt sikkert nyte godt av naboskapet, tror Knut Skansen, som også berømmer lokalpolitikernes satsing på bibliotekene. En ny bibliotekmelding for 2019-2022 er for tiden under behandling i Oslo bystyre, og Skansen forventer fortsatt høye ambisjoner.

– Alle land som liker å kalle seg demokratier har som regel velfungerende folkebiblioteker. Våre medievaner er i endring, digitalt innhold er i ferd med å ta over, men kunnskap og litteratur fortsetter å være sentralt. Mye tyder derfor på at bibliotekrommet som sosial og demokratisk møteplass bare kommer til å bli enda viktigere når de nye trendene kommer, sier sjef for Deichmanske bibliotek, Knut Skansen.