Slik er Oslos byrom gjennom barn og ungdommers øyne

– Barn og unge bruker hele byen. Derfor har vi sett på mer enn steder som er spesialtilpasset for barn, som lekeplasser og skolegårder, sier Kjersti Børve Skjelbreid, prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

I samarbeid med Bymiljøetaten, bydelene og landskapsarkitekter fra Lala Tøyen og A-lab, har Plan- og bygningsetaten jobbet med å kartlegge hvor godt tilrettelagt Oslos byrom er for barn og unge. De har befart 60 byrom over hele byen og fått innspill fra barn og unge som sogner til byrommene.

Nå er rapporten fra prosjektet klar og full av interessante funn – blant annet at barn og unge er en nomadisk gruppe som vandrer mye rundt og flytter seg fra byrom til byrom.

– I sin forflytning ender de ofte opp med å bruke gatene som byrom. Funnet gjør at vi kanskje bør se annerledes på hvordan vi utformer gatene – særlig i tilknytning til skoler, barnehager og andre arenaer for barn og ungdom, sier Skjelbreid.

Ønsker flerbruksgater

– Harde byrom scorer gjennomsnittlig litt dårligere enn myke byrom, og mange barn har harde byrom som sitt nærmeste. Derfor har Oslos gater noe å strekke seg etter, sier landskapsarkitekt Gunn Helen Hansen i A-lab.

– Det er ikke nødvendigvis et mål at gata skal bli et målpunkt på lik linje med en lekeplass, men kanskje rapportens funn gir oss argumenter for at arealer skal dekke flere behov, legger Skjelbreid til.

Ungdom trekker til Markveien

Et eksempel på et byrom som ungdom sier de henger mye i og som har kvaliteter de liker, er Markveien på Grünerløkka. Ungdommer vil være der det er liv, og slik oppleves den populære «hipster»-gata.

– Jeg tror uttrykket med fargerike bygninger, små bruktbutikker og markeder gjør at ungdommen føler seg velkommen. Her skjer det mye på en gang, sier Hansen.

Dessuten er det mange offentlige oppholdssteder i området rundt Markveien, slik at ungdommene ikke føler et press for å kjøpe noe, sammenlignet med andre steder i byen. Arkitektene mener at Markveien er en forbindelse mellom flere gode og varierte byrom i bydelen som Akerselva, Grünerhagen ballpark, Sofienbergparken, Schous plass og Olaf Ryes plass. Dette gjør antakelig at Markveien oppfattes som et godt byrom av de unge.

Samtidig har gaten forbedringspotensiale. Den har få grøntarealer og er ikke tilrettelagt for lek, aktivitet eller opphold, utenom serveringsstedene. Arkitektene mener det er urealistisk at et byrom skal være bra på alt, men tror samtidig at mange gater kunne hevet seg betraktelig med litt mer vegetasjon og natur. De mener den framover bør planlegges enda bedre med tanke på opphold, møteplasser og «henging» for barn og ungdom.

– Mange bor i sentrumsnære strøk, og de fleste barn er ganske tro til bydelen sin fram til videregående-alder, så tilgang til natur er viktig, sier Hansen.

Ikke alltid dyrt å oppgradere

Rett i nærheten av Markveien finner vi Grünerhagen ballpark. Denne kategoriseres som et målpunkt i rapporten, som betyr at den er spesielt tilrettelagt for barn og ungdom. Selv om hovedfunksjonen er lek og aktivitet, scorer den bare middels på dette.

– For å bli klassifisert som «god», må den romme enda flere varianter av lek, for her er det kun ballspill som er i fokus, sier Hansen.

I ballparken er det basketballkurver, bordtennisbord og en liten kunstgressbane for fotball. Det går imidlertid an å turne, sykle eller gjøre annen fri aktivitet ved siden av fordi flaten er ganske stor. Størrelsen ser de på som positivt for at mange kan holde på samtidig her.

Arkitektene savner også mer vegetasjon i Grünerhagen ballpark – for eksempel trær som barn kan klatre i.

– Å gjøre et byrom mer inkluderende trenger ikke å være dyrt. I ballparken kan små grep gjøre stor forskjell. Det kunne for eksempel vært noen lavere basketballkurver for de minste, armlener på benkene og flere og tydeligere inngangspartier, sier Skjelbreid.

Stort sett fornøyde

Etter å ha jobbet lenge med å kartlegge byrom, har arkitektene gjort funn som både har overrasket og begeistret. Blant annet at et byroms rykte blir tillagt mye vekt, uten at det trenger å være sannheten.

– Et annet funn er at mange av ungdommene fra flere bydeler, særlig i Groruddalen, opplever at sin bydel får mye negativ omtale i media, men at de ikke kjenner seg igjen i dette, og de trives i og er veldig stolte av bydelen sin – og mener at den til og med er finere enn resten av byen, sier Skjelbreid.

Et gledelig funn er at arkitektene generelt sett opplever at de fleste barn og ungdommer er ganske fornøyde med nærmiljøet sitt.

Skjelbreid og Hansen håper at rapporten blir flittig brukt i tiden som kommer, slik at funnene kommer til sin rett og byrommene blir enda mer optimale for barn og ungdom.

– Vi har en plikt til å tenke på behovene til barn og ungdom som ikke har en like sterk stemme. Det handler ikke om å gjøre alle byrom om til en lekeplass, men hvordan bymiljøet totalt sett skal være bra for barn og ungdom, avslutter Hansen.

Nå sendes rapporten til politikerne.

– Kartleggingen har interessante funn og som byrådet er veldig opptatt av, nemlig å tilrettelegge for at alle barn og unge skal ha gode steder å være i byen med mer natur, lek og aktivitet. Denne kunnskapen skal kommunen bruke aktivt i arbeidet med å skape en enda bedre by, sier James Stove Lorentzen, byråd for byutvikling.