Byplan

Er Oslo en barnevennlig by?

De har besøkt ungdommer fra hele Oslo for å høre hvor godt byrommene passer unge. Nå har prosjektet kommet halvveis, og landskapsarkitektene kan fortelle om noen av funnene de har gjort.

– Jeg håper at det blir flere mål på Linderudbanen, så flere kan spille samtidig. Det er ikke alle som deler på målene, sier Marie-Claire Maryse Mukandilwa (14).

Hun er en av flere ungdommer som torsdag 13. april deltok på befaring om uterom på Veitvet og Linderud i bydel Bjerke, i forbindelse med prosjektet «Barnevennlig by».

Oslo bystyre har bestilt en kartlegging av hvordan Oslos byrom er tilrettelagt for barn og unge. Plan- og bygningsetaten har fått oppgaven i samarbeid med Bymiljøetaten. Sammen med landskapsarkitekter fra Lala Tøyen og A-lab har etatene utviklet en metode for hvordan byrommene skal kartlegges. I tillegg er det viktig for kommunen å høre hvordan unge mener det er tilrettelagt for dem.


Vi er opptatt av å få med oss hva barn og unge selv synes om bydelen sin,

Liv Marit Søyseth, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten

I vinter var kartleggingen i gang. Landskapsarkitektene i A-lab utfører befaringer av 60 byrom fordelt på 15 bydeler. Parallelt gjennomfører de også medvirkning med barn og unge på tvers av byen, hvor det også gjøres befaringer i byens uterom. Her får ungdommene mulighet til å gi sitt syn på uterommene.

– Oppgaven vi har fått er en kartleggingsoppgave, mens oppgraderingen av byrommene er avhengig av kommunens budsjetter og utbyggingsavtaler med utbygger. Vi er opptatt av å få med oss hva barn og unge selv synes om bydelen sin. Kartleggingen gir oss et godt grunnlag for å vite hvordan det står til i bydelene, sier Liv Marit Søyseth, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

Ungdommene fra Veitvet og Linderud er fornøyd med mye i sin bydel. Mange timer blir tilbragt på og rundt kunstgressbanen på Veitvet.
Ungdommene fra Veitvet og Linderud er fornøyd med mye i sin bydel. Mange timer blir tilbragt på og rundt kunstgressbanen på Veitvet.
Foto: Audun Fegran Kopperud

Glade for å bli involvert

Ungdommene fra Veitvet og Linderud er i all hovedsak fornøyd med uterommene i sitt nærområde, men har sine preferanser. De liker for eksempel bedre å henge på Veitvet kunstgress enn Linderudbanen, fordi de opplever byrommet som mer åpent og innbydende på Veitvet kunstgress.

– Ungdommene ønsker seg sosiale soner der de kan sitte friere. For eksempel kan de heller velge å spille kort på kunstgressbanen enn ved bordene ved siden av, forteller Gunn Helen Hansen, prosjektleder og landskapsarkitekt i A-lab.

Birgitte Risa, sekretær i Bjerke ungdomsråd, hjelper Shahed Ibrahim og Marie-Claire Maryse Mukandilwa med skjemaene de fikk utlevert av arkitektene fra A-lab.
Birgitte Risa, sekretær i Bjerke ungdomsråd, hjelper Shahed Ibrahim og Marie-Claire Maryse Mukandilwa med skjemaene de fikk utlevert av arkitektene fra A-lab.
Foto: Audun Fegran Kopperud

Birgitte Risa er sekretær i Bjerke ungdomsråd og rekrutterte flere ungdommer til å delta i prosjektet. Hun synes prosjektet representerer en viktig del av ungdommenes hverdag.

– Det er kjempeviktig at det finnes flater der barn og unge kan bedrive uorganisert aktivitet. Det er her de lærer mest sosial kompetanse, uansett hvor mye vi legger til rette, sier hun.

Gabriela Weronika Bodnar i Bjerke ungdomsråd
Gabriela Weronika Bodnar i Bjerke ungdomsråd har vært med på flere befaringer under prosjektet. Hun er glad for at ungdommene blir involvert.
Foto: Audun Fegran Kopperud

Til stede på befaringen var også Gabriela Weronika Bodnar (15) fra Bjerke ungdomsråd. Hun kommer fra Årvoll. Bodnar setter pris på at ungdommene blir inkludert i prosjektet.

– De voksne har spurt ungdommene på Årvoll om hvordan miljøet er, men ikke så mye om uteområder. Det var bra vi ble spurt om det nå, sier hun.

Bodnar har inntrykk av at ungdom oftest henger på steder i nærheten av der de bor og ikke like ofte nede i byen. Hun håper derfor at prosjektet kan føre til forbedringer ute i de forskjellige bydelene.

Gunn Helen Hansen, prosjektleder og landskapsarkitekt i A-lab forklarer  hva de ønsker å oppnå under befaringen på Linderudbanen.
Gunn Helen Hansen, prosjektleder og landskapsarkitekt i A-lab forklarer hva de ønsker å oppnå under befaringen på Linderudbanen. Foto: Audun Fegran Kopperud
Foto: Audun Fegran Kopperud

Bekymret over trafikken

Medvirkningsarbeidet er omtrent halvveis og A-lab og kommunen har allerede gjort noen funn som går igjen blant ungdommene, på tvers av byen. Noe de er opptatt av er trafikk, og de leser ut av svarene så langt at kompliserte trafikkbilder er utfordrende for barn, unge og eldre ungdommer. Det overrasker landskapsarkitektene

– Det har vært mange negative uttalelser om tungt bilbaserte områder med vanskelig trafikkmønster, men også når biler står i nærheten av for eksempel en basketballbane. Da er ungdommene redde for å treffe bilene, sier Astri Margareta Dalseide, arkitekt og brukermedvirkningsansvarlig for A-lab.

Dersom det skjer kriminelle handlinger i offentlige rom, gjør også det at barn og unge vegrer seg for å bruke enkelte områder av byen, har A-lab funnet ut. I noen tilfeller er også sosioøkonomiske forhold avgjørende. Der noen av ungdommene bare kan unngå belastede områder, har andre ungdommer disse områdene rett utenfor ytterdøra.

Astri Margareta Dalseide fra A-lab.
Marie-Claire Maryse Mukandilwa og Shahed Ibrahim beveger seg fra Veitvet kunstgress til Linderudbanen. De bor rett i nærheten og forteller om hvor de oppholder seg til Astri Margareta Dalseide fra A-lab.
Foto: Audun Fegran Kopperud

– Ungdom er ikke barn som trenger lekeplass

Basert på første runde av prosjektet, er arkitektene enige om at Oslo har en vei å gå for at uterommene i byen skal være egnet for ungdom, en gruppe de tror havner mellom to stoler.

– Ungdom er ikke barn som trenger lekeplass, og de har ikke kjøpekraften til å gjennomføre de samme aktivitetene som voksne, sier Dalseide.

Shahed Ibrahim fra Linderud viser fram skjemaet hun har fått fra A-lab. Her har hun sammenlignet Veitvet kunstgress og Linderudbanen.
Shahed Ibrahim fra Linderud viser fram skjemaet hun har fått fra A-lab. Her har hun sammenlignet Veitvet kunstgress og Linderudbanen.
Foto: Audun Fegran Kopperud

Men hva er et godt byrom for ungdom da?

– Det skal ikke alltid så mye til. Byrommene i seg selv og dets program og aktiviteter må også ses på som nærmiljø og oppvekstmiljø for barn og unge. Barn og unge lever livene sine i byens ulike strukturer og rom. Faktorer som trafikk, støy, vegetasjon og hvor vennlig utformingen av bygningene er, påvirker hvordan ungdom opplever at byrom tar dem imot, sier Hansen.

Marie-Claire Maryse Mukandilwa og Shahed Ibrahim fra Linderud skole er enig i at ungdom havner litt mellom to stoler. Noen ganger har de følt seg glemt. Men de er enige om at de føler seg trygge i bydelen sin og i byen som helhet.

Barn som leker

Tar hensyn til barnas fotavtrykk

Dyretråkk, sjeldne planter og kulturminner skal registreres, men hva med barna? I Bydel Alna tar de barna med på råd.

Olav Kiland loren vel

Fra parkeringsplass til aktivitetspark

Fritidsaktiviteter og grøntområder erstatter anleggsbrakker og gammel asfalt når en ny aktivitetspark står klar på Løren.

Hovinbyen Medvirkning

Ønsker seg flere fritidstilbud i Hovinbyen

Byplanlegging, dans, rapping og pizza i kombinasjon er ikke hverdagskost i Plan- og bygningsetaten.



Publisert: 27. April 2023

Les også disse sakene