Er Oslo en barnevennlig by?

– Jeg håper at det blir flere mål på Linderudbanen, så flere kan spille samtidig. Det er ikke alle som deler på målene, sier Marie-Claire Maryse Mukandilwa (14).

Hun er en av flere ungdommer som torsdag 13. april deltok på befaring om uterom på Veitvet og Linderud i bydel Bjerke, i forbindelse med prosjektet «Barnevennlig by».

Oslo bystyre har bestilt en kartlegging av hvordan Oslos byrom er tilrettelagt for barn og unge. Plan- og bygningsetaten har fått oppgaven i samarbeid med Bymiljøetaten. Sammen med landskapsarkitekter fra Lala Tøyen og A-lab har etatene utviklet en metode for hvordan byrommene skal kartlegges. I tillegg er det viktig for kommunen å høre hvordan unge mener det er tilrettelagt for dem.

I vinter var kartleggingen i gang. Landskapsarkitektene i A-lab utfører befaringer av 60 byrom fordelt på 15 bydeler. Parallelt gjennomfører de også medvirkning med barn og unge på tvers av byen, hvor det også gjøres befaringer i byens uterom. Her får ungdommene mulighet til å gi sitt syn på uterommene.

– Oppgaven vi har fått er en kartleggingsoppgave, mens oppgraderingen av byrommene er avhengig av kommunens budsjetter og utbyggingsavtaler med utbygger. Vi er opptatt av å få med oss hva barn og unge selv synes om bydelen sin. Kartleggingen gir oss et godt grunnlag for å vite hvordan det står til i bydelene, sier Liv Marit Søyseth, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

Glade for å bli involvert

Ungdommene fra Veitvet og Linderud er i all hovedsak fornøyd med uterommene i sitt nærområde, men har sine preferanser. De liker for eksempel bedre å henge på Veitvet kunstgress enn Linderudbanen, fordi de opplever byrommet som mer åpent og innbydende på Veitvet kunstgress.

– Ungdommene ønsker seg sosiale soner der de kan sitte friere. For eksempel kan de heller velge å spille kort på kunstgressbanen enn ved bordene ved siden av, forteller Gunn Helen Hansen, prosjektleder og landskapsarkitekt i A-lab.

Birgitte Risa er sekretær i Bjerke ungdomsråd og rekrutterte flere ungdommer til å delta i prosjektet. Hun synes prosjektet representerer en viktig del av ungdommenes hverdag.

– Det er kjempeviktig at det finnes flater der barn og unge kan bedrive uorganisert aktivitet. Det er her de lærer mest sosial kompetanse, uansett hvor mye vi legger til rette, sier hun.

Til stede på befaringen var også Gabriela Weronika Bodnar (15) fra Bjerke ungdomsråd. Hun kommer fra Årvoll. Bodnar setter pris på at ungdommene blir inkludert i prosjektet.

– De voksne har spurt ungdommene på Årvoll om hvordan miljøet er, men ikke så mye om uteområder. Det var bra vi ble spurt om det nå, sier hun.

Bodnar har inntrykk av at ungdom oftest henger på steder i nærheten av der de bor og ikke like ofte nede i byen. Hun håper derfor at prosjektet kan føre til forbedringer ute i de forskjellige bydelene.

Bekymret over trafikken

Medvirkningsarbeidet er omtrent halvveis og A-lab og kommunen har allerede gjort noen funn som går igjen blant ungdommene, på tvers av byen. Noe de er opptatt av er trafikk, og de leser ut av svarene så langt at kompliserte trafikkbilder er utfordrende for barn, unge og eldre ungdommer. Det overrasker landskapsarkitektene

– Det har vært mange negative uttalelser om tungt bilbaserte områder med vanskelig trafikkmønster, men også når biler står i nærheten av for eksempel en basketballbane. Da er ungdommene redde for å treffe bilene, sier Astri Margareta Dalseide, arkitekt og brukermedvirkningsansvarlig for A-lab.

Dersom det skjer kriminelle handlinger i offentlige rom, gjør også det at barn og unge vegrer seg for å bruke enkelte områder av byen, har A-lab funnet ut. I noen tilfeller er også sosioøkonomiske forhold avgjørende. Der noen av ungdommene bare kan unngå belastede områder, har andre ungdommer disse områdene rett utenfor ytterdøra.

– Ungdom er ikke barn som trenger lekeplass

Basert på første runde av prosjektet, er arkitektene enige om at Oslo har en vei å gå for at uterommene i byen skal være egnet for ungdom, en gruppe de tror havner mellom to stoler.

– Ungdom er ikke barn som trenger lekeplass, og de har ikke kjøpekraften til å gjennomføre de samme aktivitetene som voksne, sier Dalseide.

Men hva er et godt byrom for ungdom da?

– Det skal ikke alltid så mye til. Byrommene i seg selv og dets program og aktiviteter må også ses på som nærmiljø og oppvekstmiljø for barn og unge. Barn og unge lever livene sine i byens ulike strukturer og rom. Faktorer som trafikk, støy, vegetasjon og hvor vennlig utformingen av bygningene er, påvirker hvordan ungdom opplever at byrom tar dem imot, sier Hansen.

Marie-Claire Maryse Mukandilwa og Shahed Ibrahim fra Linderud skole er enig i at ungdom havner litt mellom to stoler. Noen ganger har de følt seg glemt. Men de er enige om at de føler seg trygge i bydelen sin og i byen som helhet.