ByplanOslo

Biblioteket: en møteplass for alle

Hos Deichman står mennesker i sentrum. Bibliotekene må ligge der folk ferdes og behovet er størst.

– Bibliotekene er et helt grunnleggende rom i det demokratiske samfunnet. Her ferdes alle på lik linje, uten den kommersielle og økonomiske sfæren, sier Knut Skansen, biblioteksjef i Deichman.

Helt siden 1785 har Deichman vært Oslos bibliotek. Den gangen het det Det Deichmanske Bibliotek, og besto kun av ett sentralbibliotek i Oslo sentrum. I løpet av de ti første årene åpnet de første lokalbibliotekene på Grünerløkka og Torshov, og i 1933 åpnet det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg. Siden den gang har bibliotekene endret både utseende, funksjon og plassering.


Et bibliotek skal være relevant, og treffe behovene til brukerne. Derfor må biblioteket ligge der folk ferdes, og der trafikknutepunktene er.

Knut Skansen, biblioteksjef Deichman

I dag består Deichman av hovedbiblioteket i Bjørvika og 20 lokalbibliotek, som er både lokalbibliotek, kombinasjonsbiblioteker på skoler og spesialbiblioteker på sykehus og i fengsler. Antall lokalbibliotek vil øke i årene fremover, og nye plasseringer må bestemmes ettersom Oslo øker befolkningen for hvert år.

– Bibliotekene skal ha god atmosfære og behagelig belysning, hvor bøkene ikke definerer rommet. De siste årene har byens biblioteker blitt en ny type offentlig rom, på lik linje som parker, fortsetter Skansen.

Alle Deichman-bibliotekene har nå blitt pusset opp. Vinyl og lysstoffrør har blitt erstattet med kreative og moderne elementer. Her fra Deichman-biblioteket på Grünerløkka.
Alle Deichman-biblioteker har nå blitt pusset opp. Vinyl og lysstoffrør har blitt erstattet med kreative og moderne elementer. I dag har bibliotekene like stort fokus på god atmosfære som på bøker. Her fra Deichman-biblioteket på Grünerløkka.
Foto: Marco Heyda

Plassering skal samsvare med behov

Ifølge Oslo kommunes bibliotekplan for 2019 til 2022, vedtatt av Oslo bystyre, skal bibliotekene styrkes enda mer, med et sted for alle å være og med tilbud for enda flere.

Økende fortetning, befolkningssammensetning og utbygging har stor betydning for hvor biblioteker skal plasseres. I tillegg har Deichman fått bestilling gjennom bibliotekplanen om at de skal utrede bibliotekstrukturen i levekårsutsatte områder i Groruddalen. Da må Deichman blant annet ta hensyn til folk og plassering:

– Et bibliotek skal være relevant, og treffe behovene til brukerne. Derfor må biblioteket ligge der folk ferdes, og der trafikknutepunktene er, forteller biblioteksjef Skansen.

Han forteller også at hvordan bibliotekstrukturen i Groruddalen avhenger av hvordan dalføret utvikler seg. For eksempel kommer Økern i Bydel Bjerke til å bli østkantens parallell til Majorstuen, både hva gjelder fortetning og trafikk. Dermed anbefales det å etter hvert bygge et stort bibliotek der, for å svare på behovet til befolkningen.

Byrådets mål for bibliotekplanperioden (2019 – 2022)

Mål 1: Biblioteket skal være en terskelfri møteplass som stimulerer innbyggerne til aktiv samfunnsdeltakelse.

Mål 2: Biblioteket skal tilby og formidle relevant kunnskap, litteratur og kulturopplevelse.

Mål 3: Biblioteket skal nå flere, særlig barn og unge.

Mål 4: Biblioteket skal samarbeide lokalt og sentralt for å møte innbyggernes behov.

Last ned Bibliotekplan for Oslo (2019-2022)

Kriteriene for hvor bibliotekene skal plasseres handler både om at det må ligge der folk ferdes, men like mye om hva biblioteket kan gjøre for brukerne.

– Når vi ser områder med høy arbeidsledighet, der folk bor trangt og har sosiale utfordringer knyttet til språk retter vil vi søkelyset og tilbudene dit. Dette er en viktig faktor når vi ser etter plassering, sier Skansen.


Det har vært viktig for byutviklingen lokalt at beboerne har fått så flotte bibliotek i nærområdene sine.

Arne Bergsgard, leder for Groruddalsenheten i Plan- og bygningsetaten

På Furuset og Stovner er bibliotekene plassert ved og på lokalsentrene. Det er tydelig at lokalbibliotekene er viktige møteplasser for beboerne i bydelene.

– Bibliotekene er viktige for folk. Det har vært viktig for byutviklingen lokalt at beboerne har fått så flotte bibliotek i nærområdene sine, sier Arne Bergsgard, leder for Groruddalsenheten i Plan- og bygningsetaten.

Knut Skansen
Ifølge Knut Skansen, biblioteksjef i Deichman, har bibliotekene blitt møteplasser på lik linje som parker.
Foto: Erik Thallaug

Demo Linderud

På Linderud har Deichman og Bydel Bjerke åpnet et pilotbibliotek. Demo Linderud oppfyller alle kravene om plassering av et nytt bibliotek. Målet med pilotprosjektet er å komme i kontakt med befolkningen i området, og høre hvordan de ønsker at et fullverdig bibliotek skal se ut i fremtiden.

Pilotbiblioteket på Linderud driftes i halvannet år. I etterkant evaluerer Deichman hvordan biblioteket har hjulpet området og folkene som bor der. Deretter gir de anbefalinger om hvor aktuelt det vil være med et fullverdig bibliotek på samme sted.

Både biblioteksjef Skansen og prosjektleder for pilotprosjektet, Nesteren Hasani, forteller at medvirkning er den viktigste metoden Deichman har for å vurdere plassering, drift og bruk av bibliotekene.

Demo Linderud er et prosjektsamarbeid mellom Deichman og Bydel Bjerke, finansiert av nærmiljøsatsingen på Linderud, Sletteløkka og Veitvet. Demo Linderud holder til på plan 1 på Linderud senter.

Dette midlertidige bibliotekkonseptet er tenkt som en kombinasjon av basis biblioteksfunksjoner, nærmiljøkontorfunksjoner, og en kulturell møteplass for barn og unge, lokale foreninger, frivillighet og befolkningen for øvrig.

Les mer om Demo Linderud.

– Vi er aktivt i dialog med ungdommer, barn, ungdomsarbeidere, frivillige organisasjoner, skoler og barnehager, og driver mye med oppsøkende arbeid, forteller Nesteren Hasani.

– Vi ringer rundt, snakker med folk i nærmiljøet, deler ut spørreskjemaer og bruker sosiale medier for å nå ut til befolkningen.

Medvirkningsprosessene varer over lange perioder, og det legges mye arbeid i å kontakte alle brukere og lånere.

– Det handler om å kjenne på rytmen i området biblioteket skal ligge, og snakke samme språk for å forstå behovene til de som skal bruke biblioteket. Det viktigste er at byrommet fylles av mennesker, og vi er opptatt av de menneskene, avslutter hun.

Abdi (20) er opptatt av å inspirere og utfordre barnas kreativitet. Jenta bak panda-hodet har laget musikk for første gang og synes det er skikkelig gøy.

Bibliotekene: Mye mer enn bøker

– Bibliotekene som sosial, lokal møteplass blir stadig viktigere. Moderne biblioteker prioriterer ikke bøker, men har satt mennesket i sentrum.

Overlys, maleri og søyler gjør hovedhallen til et spesielt rom. Byantikvaren sier at ny bruk av lokalet må baseres «på kulturminnevernets premisser».

Et hus med mange muligheter

Kommunen er ikke interessert, og Staten har takket nei. Så hva skal vi bruke Deichman til? Mulighetene er mange og spennende når det særpregede huset nå skal selges.

Nye Deichmanske bibliotek

Nå blir det liv i Bjørvika

De neste fem årene vil det virkelig ta av i Bjørvika. Nye boliger, næringsbygg, studenthus, Deichmanske bibliotek og Munch-museet, vil gradvis vokse frem og legge grunnen for et urbant folkeliv.



Publisert: 08. Juni 2021

Les også disse sakene