Bjørvikas nye «stripe» er snart klar

– Vi er nå helt i sluttfasen av prosjektet. Planen er at Bispegata skal stå ferdig i midten av mai, forteller Jessica Bergstrand, prosjektleder i Bymiljøetaten.

I begynnelsen av 2019 stengtes Bispegata permanent for biltrafikk, og anleggsarbeidet startet. Siden den gang har området mellom Bjørvika og Gamlebyen vært under forvandling – og mange er nysgjerrige på arbeidet.

Kollektivgate

Bispegata blir en ren kollektivgate. Den 450 meter lange strekningen har fått ny trikketrasé, universelt utformede holdeplasser, granittbelagte fortau og sykkelfelt i begge retninger. Sykkelfeltene legges bak holdeplassene for å unngå konflikter mellom sykkel og buss. I oktober begynte trikken å gå gjennom Bispegata. Da åpnet også holdeplassen Middelalderparken. Trikkesporet i Dronning Eufemias gate er forlenget opp gjennom Bispegata og koblet til trikkesporet i Oslo gate.

Venter på naboprosjekter

Selv om Bispegata snart er ferdig, presiserer Bergstrand at det er flere naboprosjekter som skal ferdigstilles før man ser helheten.

– Om noen år vil Bjørvika se helt annerledes ut. Hele området rundt Middelalderparken blir en fin ny del av Oslo, sier Bergstrand.

De største prosjektene i Gamlebyen og Bjørvika akkurat nå

Fjordbyen skal frigjøre dagens arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring slik at byen åpnes mot fjorden. Fjordbyen omfatter områdene Aker brygge, Akershusstranda, Bjørvika, Filipstad, Frognerstranda, Havnepromenaden, Loenga, Sydhavna, Tjuvholmen, Vestbanen og Vippetangen.

Bane NOR – Follobaneprosjektet Med Follobanen tilbyr Bane NOR flere tog som kommer når de skal, opp mot halvert reisetid mellom Oslo og Ski og økt kapasitet for godstog. I tillegg til den 20 kilometer lange tunnelen, omfatter Follobaneprosjektet viktige forbedringer ved Oslo S og nødvendig omlegging av spor til Østfoldbanen.

C6 Bjørvika Mellom moderne høyhus i Bjørvika og historisk lavbebyggelse i Gamlebyen ligger felt C6. Her skal det oppføres et nytt byområde med butikker, servering, kultur, kontor og boliger – og akkurat nå ligger tre planforslag ute på høring.

Middelalderparken blir ny Den nye Follobanen mellom Oslo og Ski skal gå under Middelalderparken. Etter flere år med anleggsarbeid skal nå terrenget i Middelalderparken tilbakeføres. Parken skal ryddes for parkering og bygg, og med jernbanespor under bakken blir grøntområdet til parken nær dobbelt så stort. Flere landskapsarkitekter har deltatt i konkurranse om parkens utforming.

Sikrer grunnen med betong

– Det er mye bevegelse i grunnen i Bjørvika. For at gaten skal kunne ha en lang varighet har vi valgt å fundamentere den med stålkjernepeler, forteller Leif Helge Buttingsrud, Produksjonsleder i HAB Construction AS.

– Vi har støpt opp bruplater som bæres av 260 peler. Det utgjør 3500 kubikkmeter med betong og fungerer som videre oppbygging av trikken. Jobben er gjort som følge av grunnforholdene i området, opplyser Buttingsrud.

Nytt over bakken, eldgammelt under

Bispegata er en del av et viktig kulturminneområde i Oslo. Parallelt med opprustning av Bispegata skal Oslo torg utvikles for å skape en mer funksjonell sammenheng mellom Ruinparken, Middelalderparken, Ladegården og Barokkhagen.

Siden prosjektet graver i et område med historisk verdi gjøres gravearbeidet i samarbeid med arkeologiske myndigheter.

I Gamlebyen har det blitt gravet i nesten hundre år. Av det som ble funnet her tidligere har arkeologer funnet:

Bispeallmenningen, mange ulike trehus, steinkjellere og flere ulike gravplasser. I fjor ble det til og med funnet tre skjeletter som kan stamme fra 1100-tallet. Arkeologene mistenker at det kan være en massegrav fra borgerkrigen med birkebeinerne.

Fra fredelig allmenning til travel hovedvei

Bispegata ligger omtrent der hvor Bispeallmenningen lå i middelalderbyen – fra Oslo Torg oppe ved Halvardskatedralen og middelalderens bispegård, nå Ladegården, og ned til biskopens brygge i vest.

«Allmenninger» var gater i den tette trehusbebyggelsen, som skulle være så brede at de hindret brannsmitte på tvers. På 1800-tallet ble den strukket lenger, både mot vest over «nyvunnet» tørt land, og mot øst opp mot St. Halvards gate. I 1960-årene ble den en del av europaveien, etter hvert med hele seks kjørefelt i bredden.

– Det er vel få andre gater i Norge som har en slik alder, og med så mange store hamskifter opp gjennom historien, sier Vidar Trædal, avdelingsleder hos Byantikvaren.

De har vært opptatt av Middelalderbyen, og å sikre verdiene og opplevelsen av hele området.

Trædal forteller at Follobanen og utviklingen av Middelalderparken som følge av den nye kulverten er svært spennende, men skulle ønske at Bispegata i større grad bidro til å dyrke områdets middelalderkarakter. Byantikvaren ønsket også en enda tydeligere sammenheng mellom Middelalderparken og den historiske middelalderbyen nord for gaten.

– Her følger vi planleggingen ned i detaljene sammen med Kulturetaten og Riksantikvaren, sier han.