Byutviklingen på Skullerud skyter fart

Helt i utkanten av Oslo og bydel Østensjø, nærmest som en bebygget lunge halvveis inne i Østmarka, ligger Skullerud. Bydelen har natur på alle kanter og huser et stort antall nyskapende arbeidsplasser og et mindre antall boliger, samt viktige kulturminner som bærer vitnesbyrd både om flere hundre års skog- og gårdsdrift og teknologieventyrene Tandberg radio og Norsk Data.

Utviklet på bilens premisser

- Området er imidlertid lavt utnyttet og veldig lite byplanmessig utformet. Det mangler gode møteplasser og gangveier, bygningene ligger spredt og forholder seg ikke til etablerte veier. Det er vanskelig å orientere seg. Skullerud ble utviklet på bilens premisser på 1970- og -80-tallet og bærer fremdeles preg av dette, forklarer Jørn Roar Moe, leder for enhet sør og øst i avdeling for byutvikling ved Plan- og bygningsetaten. I forslaget til planprogram med veiledende plan for offentlige rom (VPOR) som nå er på høring (frist 14. september), foreslås derfor en systematisk byutvikling som skal gi en overordnet byromsstruktur som vil binde området bedre sammen og skape en levende by.

- Det skal komme gangveier, sykkelstier og møteplasser, en trivelig hovedbygate og T-banen skal utvides med et torg og bli et naturlig bydelssentrum og knutepunkt for kollektivtrafikk. Vi foreslår også en stor økning av antall boliger og ivaretakelse av eksisterende arbeidsplasser. På gateplan anbefaler vi utadrettet virksomhet som serveringssteder, butikker og andre funksjoner, noe som vil bidra til mer byliv.

Bakgrunnen for planene er den forventede veksten i Oslos befolkning frem mot 2030, og det betydelige fremtidige behovet for både flere boliger og næringsarealer til nye arbeidsplasser. Skullerud er et av stedene i Oslo hvor det fremdeles er relativt god plass, og er i kommuneplanen utpekt som et prioritert stasjonsnært område som skal utvikles med bymessig utforming.

Grønne kvaliteter

- Vi ønsker å skape et helhetlig sted med utgangspunkt i kvalitetene som allerede finnes på Skullerud. Det er så mange grønne kvaliteter her med Marka, Ljanselva og Skullerudstua rett inn i skogen, samt Skullerud gård med gartneridrift og en lang historie. Det er et aktivt skimiljø og mye annen idrett og friluftsliv, og det er et yrende gründerliv som har oppstått i kjølvannet av Tandbergs radiofabrikk og Norsk Data, sier Birgitte Riegels Høyland, landskapsarkitekt og prosjektleder for planprogrammet for Skullerud. I tillegg til Moe og Høyland er Grete Lyche, Lisa Steine Nesse og Lena Dänzer-Vanotti med i prosjektgruppen.

- Vi skal ikke lage en ny drabantby, men fortette og utvikle bykvaliteter på stedets premisser. Vi ønsker for eksempel å grave ned den dominerende høyspentledningen som går på tvers gjennom hele området, etablere et mer finmasket nett av gater og forbindelser for å øke tilgjengeligheten for gående og syklende,

Planområdet er begrenset til den stasjonsnære delen av Skullerud. Tilgrensende områder med rekkehus og andre boliger, skoler og annen bebyggelse er holdt utenfor, men vil påvirkes og dra nytte av utviklingen.

Middelaldergården på Skullerud

Opprinnelig tilhørte hele planområdet middelaldergården Skullerud, som har gitt navn til bydelen. Når gården ble bygget vites ikke, men Lokalhistoriewiki mener at Skullerud trolig var den eneste gården som fortsatt ble drevet i Nordstrandområdet etter Svartedauden. Særlig på 1700-tallet hadde Skullerud gård stor betydning, da ble den drevet av den driftige enken Karen Cudrio. Hun eide 140.000 mål, inkludert to tredjedeler av Østmarka, og fikk blant annet anlagt en plankevei for å effektivisere transporten av tømmer til sagbrukene langs Akerselven. Hun hadde mange ansatte, og historien sier at hun på lønningsdagen red inn i Marka på en hvit hest og overleverte lønn til arbeiderne.

I 1928 ble gården kjøpt av Narve Opsahl, og drives i dag av Narve Opsahls barnebarn ved samme navn. Det er imidlertid svært lite igjen av eiendommene til den opprinnelige gården.

- Store jordbruksarealer fra alle Aker-gårdene ble ekspropriert av Oslo kommune i en brutal prosess på 1960-tallet. Da skulle det tilrettelegges for ny utvikling av industri og arbeidsplasser etter 2. verdenskrig, forteller Narve Opsahl den yngre til ByplanOslo. Hans foreldre valgte å legge om til gartneridrift, en virksomhet Narve og hans kone Kristin har overtatt og driver ved siden av utleie av lokaler og full jobb utenom. De føler at de er dratt inn i kommunens planer mot sin vilje, ikke minst fordi kommunens forslag til VPOR legger føringer og foreslår både kafé, bydelsgartneri, parsellhager og boliger inne på Skullerud gårds eiendom. Disse spørsmålene ønsker egentlig ikke ekteparet å måtte ta stilling til nå.

- Vi har et generasjonsperspektiv på gården, og ønsker ikke å inngå avtaler som bestemmer alt for fremtiden. Vi trenger frihet og fleksibilitet for å kunne drive bedriften Skullerud gård inn i fremtiden og tilpasse oss samfunnsutviklingen. Tanken er jo at et av våre barn, og senere barnebarn, skal ville fortsette å bo her. Da kan det ikke legges for store begrensninger og føringer for hva Skullerud gård skal kunne drive med, sier Kristin Opsahl. Gården stiller allerede med arealer til skianlegg for kommunen, og de får stadig forespørsler om ulike fellesskapsformål.

Trenger ikke bli by

Hva øvrig utvikling av Skullerud angår, er Kristin og Narve Opsahl særlig opptatt av å bevare det gode nærmiljøet. Da blir boligstruktur viktig. De ønsker seg variasjon av boligformer som tilrettelegger for livsløpsbeboere og som vil opprettholde et varig godt bomiljø.

- Vi skal fortsette å bo på Skullerud gård og ha barn og barnebarn og oldebarn på skole i bydelen. Våre barn er heldige som vokser opp sammen med barn med ulik bakgrunn, for at det skal fortsette er det viktig å ha gode boliger som gjør at folk blir boende, sier Kristin Opsahl. Hun er imidlertid ikke opptatt av at Skullerud skal få mer bypreg.

- Vi bor i kanten av Marka og det er jo derfor vi bor her. Nærheten til naturen er viktig, vi ønsker ikke at Skullerud skal bli mer by.

Norges svar på Silicon Valley

På 1970-tallet ble Tandbergs radiofabrikk etablert på de gamle jordene til Skullerud gård, og dermed startet et norsk teknologieventyr uten sidestykke i den nye bydelen. På 1980-tallet fulgte Norsk Data etter og plasserte seg strategisk på samme sted, og Skullerud ble utpekt til å bli Norges svar på Silicon Valley. Senere ble både Tandberg og Norsk Data nedlagt, og mange teknologibedrifter flyttet til Fornebu. Men på Skullerud fortsatte en mangfoldig gründerånd å blomstre, tidligere ansatte ved radiofabrikken og i Norsk Data brukte teknologikunnskapen de hadde fått og startet nye virksomheter. I dag har rundt 2000 mennesker sin arbeidsplass på en av de mange små og store teknologibedriftene som blant annet har flyttet inn i de historiske og bevaringsverdige lokalene etter Tandberg og Norsk Data.

En som særlig har vært med og sette sitt preg på utviklingen på Skullerud de siste årene er Narve Opsahls yngre bror, Anders. Siden 1990-tallet har han investert i eiendom, og han satser særlig stort på stedet han er vokst opp og fortsatt bor.

Revolusjonerende fokus på arbeidsmiljø

- Vebjørn Tandberg var veldig visjonær og svært opptatt av at de ansatte skulle ha det bra og trives. Han bygde et vakkert atrium ved fabrikken til de ansatte, og mente fornøyde arbeidere ville produsere de beste produktene. Norsk Data fulgte opp med samme linje. De ansatte hadde full tillit og det var ingen stemplingsur. Også bygningene la til rette for trivsel med mye lys fra store vindusflater og gode lokaler, utformet av den internasjonalt anerkjente arkitekten Niels Torp.

Disse gründerne har inspirert Anders Opsahl, og han er også selv opptatt av å legge til rette for trivsel. Alle lokalene han leier ut har derfor felles trivselsområder. Han mener fokus på godt arbeidsmiljø er et viktig kjennetegn for Skullerud.

- Når kommunen nå skal vedta et planprogram for byutvikling, er det grunnleggende viktig at det gjøres på stedets egne premisser. Skullerud kan fortsette å være et unikt og godt sted å bo og arbeide – også mens utbygging pågår. Da må vi ikke gå for fort eller voldsomt frem. Minst mulig endring tenker vi at er bra, men selvsagt vil noe endring medføre at det blir bedre. Men vi skal ikke skremme folk bort med unødvendig bråk, flytting av veier eller vannrør, sier eiendomsutvikleren, som foretrekker å tenke mer langsiktig og helhetlig. For ham er det viktigere å bevare et godt miljø og være tro mot stedets identitet, enn å presse flest mulig boliger inn i planområdet.

Si din mening

I arbeidet med å utvikle planprogrammet og VPOR har Plan- og bygningsetaten samarbeidet med en rekke aktører, både private, grunneiere og andre kommunale etater – blant dem familien Opsahl. Deltakelsen har vært bred på ulike workshops, og etaten har fått og inkludert flere gode innspill i planen. Ønsket om færre biler, flere gang- og sykkelveier og flere møteplasser har eksempelvis vært vektlagt.

- På Skullerud har vi ikke møtt protester mot endring, men mange mennesker som er genuint interessert i å gjøre bydelen til et enda bedre sted å bo og arbeide. Det er et veldig godt utgangspunkt, sier Jørn Roar Moe i Plan- og bygningsetaten og oppfordrer alle som er interessert i utviklingen på Skullerud til å si sin mening.

28. august er det informasjonsmøte om planprogrammet med veiledende plan for offentlige rom i Plan- og bygningsetatens informasjonssenter. 14. september går høringsfristen ut.