Byplan

Disse tre kan få Oslo bys arkitekturpris

Hasle Tre, Hovinbekken og Nasjonalmuseet ble avslørt som finalister under åpningen av Oslo bys arkitekturpris 2023.

Tanja Lie er arkitekt og leder for rådet for byarkitektur i Oslo. Rådet går igjennom alle de påmeldte prosjektene, før de sammen med byutviklingsutvalget velger ut de nominerte og til slutt finalistene, som skal konkurrere om heder, ære, penger og plakett. Av de elleve nominerte, som alle blir presentert i utstillingen, har byutviklingskomiteen valgt ut tre finalister basert på rådet for byarkitektur sitt forslag til prioritering.

Og finalistene er ...

Oslo Tre
Hasle Tre er et bærekraftsforbilde med gjenbruk av moduler, innovativ innfesting og miljøriktig materialbruk. Det er tegnet av Oslotre arkitekter.
Foto: Einar Aslaksen

Hasle Tre (Redd Barna-huset)

«Hasle Tre» er fullt av nyskapende og innovative løsninger som en først forstår når en kommer nærmere på og setter seg inn i byggets tilblivelse. Alle de bærende trekonstruksjonene er planlagt og satt sammen slik at bygget etter endt levetid lett kan demonteres og bygningsdelene kan brukes om igjen.

Prosjektet kan vise vei for hvordan byggene vi oppfører i dag kan bli del av fremtidens sirkulærøkonomi og representerer en ny epoke i moderne byggeskikk. Hasle Tre målbærer en form for humanisme og aktsomhet, ikke bare for miljø og klima, men også for nabolaget og sine brukere.»

Hovinbekken
Landskapsarkitekter for Hovinbekken er Bjørbekk og Lindheim.
Foto: Bjørbekk og Lindheim

Hovinbekken (gjenåpningen fra Hasle T-banestasjon til Ensjø T-banestasjon)

«Hovinbekken» er gjenåpnet bit for bit. og en strekning på halvannen kilometer er integrert i park- og bystrukturen mellom dammene i det nye byområdet fra Hasle T-banestasjon til Ensjø T-banestasjon.

Bekken og parkanleggene den renner gjennom, er viktige leke- og rekreasjonsområder for boligområdene som omkranser den. Bekkeåpningen er et viktig element i håndteringen av det lokale overvannet og flomsikringen, klimautfordringer vi må finne gode og effektive løsninger på.

Nasjonalmuseet
Lyshallen er salen for større spesialutstillinger og ligger på toppen av bygget. Arkitekt for Nasjonalmuseet er Klaus Schuwerk.
Foto: Frode Larsen

Nasjonalmuseet

Det nye Nasjonalmuseet har et moderne uttrykk, men bygger på klassiske museumsprinsipper og befinner seg i en lang linje av historiske bygninger. Det er et fremragende og kompromissløst arkitekturverk, med en overordnet klarhet og håndverksmessig gjennomføring vi sjelden ser.

Utførelsen og detaljeringen av interiøret er behersket og utrolig gjennomarbeidet. Et begrenset antall materialer gir ro og oversikt, og lar kunsten få plass og oppmerksomhet. Skiferen fra fasadene er trukket inn i publikumsarealene. I tillegg er det brukt eik, marmor, kalkstein og bronse.

Se finalistene og alle de nominerte prosjektene her.

Gjenbruk peker seg ut

Å jobbe så nært på mye av det som bygges nytt i Oslo gjennom et år, gir et unikt blikk på trender og utviklingstrekk. Og Tanja Lie var, i sin innledning under utstillingsåpningen den 14. september, tydelig på hva som gjelder akkurat nå.

– En tydelig tendens gjennom flere år har vært gjenbruk. Tidligere var veien kort til riving og nybygg når noe var slitt eller behovene endret seg. Nå tenker vi annerledes om å bruke det vi har. Det kan handle om å være stolt over historien som man vil ta vare på, eller å tenke bærekraft i et sirkulærperspektiv, der alt har verdi og ingenting skal kastes.

Interessant nok gir dette også noen utfordringer for Rådet for byarkitektur. For når kan de nominere et prosjekt på nytt, som kanskje har eksistert i tjue, femti eller hundre år, et prosjekt som fremstår som nytt, men som i realiteten er gammelt.

Utstilling
Utstillingen er åpen døgnet rundt, ut oktober. Vinneren av Oslo bys arkitekturpris blir annonsert i et arrangement på Rådhuset den 12. oktober.
Foto: Mathilde Palmers

Derfor går det en del tid med til å diskutere nominasjonene – og om det har funnet sted en utvikling og en nytenkning som tilfredsstiller kriteriene og gjør prosjektet dagsaktuelt.

– Og til slutt er det jo også spennende at i en tid der trenden er gjenbruk, så er to av finalistene nybygg. Men jeg tenker at de også finner sin plass innenfor rammen av denne trenden. Nasjonalmuseet har en så høy kvalitet at det kommer til å stå i mer enn hundre år.

Det er bærekraft og sirkulærøkonomi i praksis.

– Hasle Tre er et innovativt bygg, konstruert av et gammelt materiale, men på en sånn måte at det i realiteten er mulig å bygge det ned, kjøre det til et annet sted og bygge det opp igjen, forklarer Lie.

Tanja Lie
– Gjenbruk er en tydelig trend blant de over 30 prosjektene som ble påmeldt, sier Tanja Lie, arkitekt og leder for Rådet for byarkitektur.
Foto: Mathilde Palmers

– Tidligere var prisen inndelt i sjangere. Ett år var det barnehager, et annet år var det næringsbygg. Men Oslo er egentlig ikke stor nok til at prosjektene i hver kategori blir mange nok. Derfor har vi endt opp med en spennende «mixed martial art»-variant av en arkitekturpris, der et kjøkken konkurrerer med et nasjonalmuseum og en elv konkurrerer mot en skole.


En tydelig tendens gjennom flere år har vært gjenbruk.

Tanja Lie, leder for rådet for byarkitektur.

Selve utstillingen ble åpnet av leder for Byutviklingsutvalget, James Stove Lorentzen, mens den norsk/samiske vokalisten og komponisten Torgeir Vassvik ga arrangementet en musikalsk ramme som gjorde at enda flere nysgjerrige stoppet opp og fikk med seg en dose kultur og arkitektur.

Utstillingsåpning Oslo bys arkitekturpris 2023
Mange stoppet opp utenfor Deichman Bjørvika, både for å høre den norsk/samiske musikeren Torgeir Vassvik og for å se på utstillingsåpningen.
Foto: Mathilde Palmers

En arena for faglige diskusjoner

– Alle kan melde prosjekter på til Oslo bys arkitekturpris, fortalte Tanja Lie, som tok seg tid til en prat mens folk beveget seg igjennom utstillingen, også det basert på gjenbruk: en konstruksjon av trepaller der bilder og informasjon er eksponert på veggflatene.

– Prosjektene blir foreslått av alt fra arkitekter og byggherrer til beboerne og brukerne selv. I år endte vi med 31 prosjekter, og selv om det bare utgjør rundt én prosent av det som ferdigstilles i Oslo gjennom et år, mener vi at vi har klart å få med oss alle som tilfredsstiller kriteriene for prisen.

Tanja Lie og James Stove Lorentzen
Arkitekt og leder for Rådet for byarkitektur, Tanja Lie, holdt et innlegg, mens leer for Byutviklingsutvalget, James Stove Lorentzen, åpnet utstillingen.
Foto: Mathilde Palmers

Når de nominerte er valgt ut, drar rådet og byutviklingsutvalget på busstur sammen. Elleve prosjekter skulle befares i år og diskusjonene var preget av stort engasjement.

– Basert på bussturen og diskusjoner med politikerne, møtes utvalget og rådet til slutt på Rådhuset der vi gir dem en prioritert liste på tre prosjekter som vi mener bør være finalistene dette året. Og til slutt innstiller byutviklingsutvalget sine foretrukne kandidater til forretningsutvalget som har det siste ordet, forklarer Lie.

Utstilling
De tre finalistene som kjemper om Oslo bys arkitekturpris er Hasle Tre, Hovinbekken og Nasjonalmuseet.
Foto: Mathilde Palmers

Det er tre overordnede kriterier rådet skal se spesielt etter, både når de nominerer og når byutviklingsutvalget innstiller.

For det første skal prosjektene representere nyskapende og fremragende arkitektur eller landskapsarkitektur. De skal tilføre faget noe og de skal kanskje utfordre tradisjonelle tankemåter eller etablerte konvensjoner.

For det andre skal prosjektet ha høy kvalitet, både når det gjelder konsept og gjennomføring. Og til slutt skal prosjektet være et tilskudd til Oslo by og byens utvikling, estetisk, funksjonelt eller kulturelt.

Riving av Dronningens gate 32

Gjenbruk er et av de viktigste klimatiltakene

Miley Cyrus kom inn på en wreckingball. Nå må vi unngå at byggebransjen følger hennes eksempel.

Tanja Lie

Rådet som vil forbedre byen

De er en lavmælt gjeng, sjelden er de synlige i offentligheten. Men Rådet for byarkitektur setter spor etter seg.



Publisert: 18. September 2023

Les også disse sakene