Disse tre kan få Oslo bys arkitekturpris

Tanja Lie er arkitekt og leder for rådet for byarkitektur i Oslo. Rådet går igjennom alle de påmeldte prosjektene, før de sammen med byutviklingsutvalget velger ut de nominerte og til slutt finalistene, som skal konkurrere om heder, ære, penger og plakett. Av de elleve nominerte, som alle blir presentert i utstillingen, har byutviklingskomiteen valgt ut tre finalister basert på rådet for byarkitektur sitt forslag til prioritering.

Og finalistene er ...

Gjenbruk peker seg ut

Å jobbe så nært på mye av det som bygges nytt i Oslo gjennom et år, gir et unikt blikk på trender og utviklingstrekk. Og Tanja Lie var, i sin innledning under utstillingsåpningen den 14. september, tydelig på hva som gjelder akkurat nå.

– En tydelig tendens gjennom flere år har vært gjenbruk. Tidligere var veien kort til riving og nybygg når noe var slitt eller behovene endret seg. Nå tenker vi annerledes om å bruke det vi har. Det kan handle om å være stolt over historien som man vil ta vare på, eller å tenke bærekraft i et sirkulærperspektiv, der alt har verdi og ingenting skal kastes.

Interessant nok gir dette også noen utfordringer for Rådet for byarkitektur. For når kan de nominere et prosjekt på nytt, som kanskje har eksistert i tjue, femti eller hundre år, et prosjekt som fremstår som nytt, men som i realiteten er gammelt.

Derfor går det en del tid med til å diskutere nominasjonene – og om det har funnet sted en utvikling og en nytenkning som tilfredsstiller kriteriene og gjør prosjektet dagsaktuelt.

– Og til slutt er det jo også spennende at i en tid der trenden er gjenbruk, så er to av finalistene nybygg. Men jeg tenker at de også finner sin plass innenfor rammen av denne trenden. Nasjonalmuseet har en så høy kvalitet at det kommer til å stå i mer enn hundre år.

Det er bærekraft og sirkulærøkonomi i praksis.

– Hasle Tre er et innovativt bygg, konstruert av et gammelt materiale, men på en sånn måte at det i realiteten er mulig å bygge det ned, kjøre det til et annet sted og bygge det opp igjen, forklarer Lie.

– Tidligere var prisen inndelt i sjangere. Ett år var det barnehager, et annet år var det næringsbygg. Men Oslo er egentlig ikke stor nok til at prosjektene i hver kategori blir mange nok. Derfor har vi endt opp med en spennende «mixed martial art»-variant av en arkitekturpris, der et kjøkken konkurrerer med et nasjonalmuseum og en elv konkurrerer mot en skole.

Selve utstillingen ble åpnet av leder for Byutviklingsutvalget, James Stove Lorentzen, mens den norsk/samiske vokalisten og komponisten Torgeir Vassvik ga arrangementet en musikalsk ramme som gjorde at enda flere nysgjerrige stoppet opp og fikk med seg en dose kultur og arkitektur.

En arena for faglige diskusjoner

– Alle kan melde prosjekter på til Oslo bys arkitekturpris, fortalte Tanja Lie, som tok seg tid til en prat mens folk beveget seg igjennom utstillingen, også det basert på gjenbruk: en konstruksjon av trepaller der bilder og informasjon er eksponert på veggflatene.

– Prosjektene blir foreslått av alt fra arkitekter og byggherrer til beboerne og brukerne selv. I år endte vi med 31 prosjekter, og selv om det bare utgjør rundt én prosent av det som ferdigstilles i Oslo gjennom et år, mener vi at vi har klart å få med oss alle som tilfredsstiller kriteriene for prisen.

Når de nominerte er valgt ut, drar rådet og byutviklingsutvalget på busstur sammen. Elleve prosjekter skulle befares i år og diskusjonene var preget av stort engasjement.

– Basert på bussturen og diskusjoner med politikerne, møtes utvalget og rådet til slutt på Rådhuset der vi gir dem en prioritert liste på tre prosjekter som vi mener bør være finalistene dette året. Og til slutt innstiller byutviklingsutvalget sine foretrukne kandidater til forretningsutvalget som har det siste ordet, forklarer Lie.

Det er tre overordnede kriterier rådet skal se spesielt etter, både når de nominerer og når byutviklingsutvalget innstiller.

For det første skal prosjektene representere nyskapende og fremragende arkitektur eller landskapsarkitektur. De skal tilføre faget noe og de skal kanskje utfordre tradisjonelle tankemåter eller etablerte konvensjoner.

For det andre skal prosjektet ha høy kvalitet, både når det gjelder konsept og gjennomføring. Og til slutt skal prosjektet være et tilskudd til Oslo by og byens utvikling, estetisk, funksjonelt eller kulturelt.