Gjenbruk er et av de viktigste klimatiltakene

– Et av de viktigste klimatiltakene i byggesektoren er å ikke rive og dermed beholde bygningene som allerede finnes. Vi har investert i materialene, og da bør vi sørge for lengst mulig levetid, sier Helene Egeland, klimakoordinator i Plan- og bygningsetaten.

I år er strategien «Framtidens forbruk – strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030» oppdatert. Klimakriteriene er valgt ut fordi de har stor betydning for at Oslo kan nå målet om nullutslipp innen 2030. I strategien settes krav til ombruk og gjenbruk:

• Unngå riving av eksisterende bygninger
• Gjenbruke teknisk infrastruktur, bygninger, bygningsmasse, bygningskomponenter og/eller byggematerialer
• Benytte materialer med lave utslipp gjennom hele livsløpet, inkludert produksjon og transport
• Benytte materialer med lang levetid, som vil tåle framtidige klimaendringer
• Benytte materialer som er egnet for gjenbruk
• Planlegge for framtidig fleksibilitet i bygg, og tilrettelegge for sambruk

– Kan vi bevare bygget dersom det allerede står på tomten? Kanskje kan vi bruke det på nye måter? Dersom det er umulig, kan vi ta det fra hverandre og bruke bygningsmaterialet og infrastrukturen i et nytt prosjekt? spør Egeland.

Mange materialer produseres utenfor Oslos grenser. Ambisjonen er å redusere også disse indirekte klimagassutslippene.

– Men hvis heller ikke gjenbruk går, må vi bygge slik at bygget får lang levetid og kan brukes på nye måter i fremtiden. Det vi bygger, må tåle fleksibel bruk, sier Egeland.

Ikke noe trendy greier

Kristian Ophaug-Vea er arkitekt og jobber med forbildeprosjekter i FutureBuilt. Han synes det er spennende å se at bransjen selv ønsker å bevare bygg. De siste årene er det flere som tenker seg om før de river.

– Ombruk handler om sunn fornuft. Noen prosjekter er storskala, eksepsjonelle og høyteknologiske, men ofte er det kjente teknikker. De fleste har et forhold til et stabbur eller en støl. Du kan være ganske sikker på at et slikt laftet bygg har vært flyttet minst én gang. De er byggesett, designet for ombruk.

– FutureBuilt høres kanskje trendy ut, men gjenbruk er egentlig bare det vi har gjort i alle år – og muligens glemt de siste 70 årene, sier Ophaug-Vea.

Han sier at mange arkitekter synes det er spennende å jobbe med gjenbruk og ombruk på denne måten. I tillegg til klimagevinsten er det en kreativ utfordring å ta vare på og videreutvikle det som allerede finnes.

Gjenbruk krever ryggrad

Både Helene Egeland og Kristian Ophaug-Vea blir motivert av å jobbe med klimavennlig byutvikling.

– Vi trener på hvordan vi kan jobbe for ombruk og gjenbruk på en god måte fremover. Det er viktig å komme tidlig inn i planleggingen. Utbyggerne ønsker å bidra, sier Egeland.

Det krever økonomisk og organisatorisk ryggrad å jobbe med gjenbruk og ombruk i byggeprosjekter.

– Nå tråkker de største aktørene i bransjen opp løypa, og så håper vi den lille familiebedriften som bygger tre eneboliger i året, kan lære av dem og følge etter, sier Ophaug-Vea.

Et eksempel er at da det skulle gjenbrukes tegl fra gamle Ruseløkka skole i den nye skolen, måtte teglen skrubbes for hånd. Da ble kostnadene store. Nå finnes bedrifter som maskinelt renser og klargjør tegl for gjenbruk.

I Kristian Augusts gate 13 har Entra utviklet et bygg med opp mot 80 prosent kutt i utslipp på materialsiden, ikke minst på grunn av høy grad av ombruk.

– De har hentet hulldekkematerialer og stålbjelker fra donorbygg og gjort en kjempejobb med å få dette godkjent for ny bruk, sier Ophaug-Vea.

Skal man lykkes med et ombruksprosjekt, må lederne være fremsynte og jobbe bevisst med det fra starten. I tillegg må lovverk og systemer ikke bare være tilrettelagt for nyproduksjon. Hele bransjen, fra arkitekter, utbyggere, entreprenører, kommuner til Direktoratet for byggkvalitetet, jobber med dette nå.

– Lenge var det slik at hvis du skulle få godkjent en stålbjelke, måtte den belastes til brudd. Det går jo an når du lager hundre bjelker på en fabrikk, men det går ikke hvis du har funnet fire bjelker og trenger alle, sier Ophaug-Vea.

Nye innstramminger fra EU pålegger bedrifter å vurdere klimaytelse og klimarisiko, hvis ikke risikerer de dyrere forsikring og vanskeligere lånefinansiering.

– Det må også de mest kommersielle utbyggere forholde seg til, sier Ophaug-Vea.

Bruke hele verktøykassa

FutureBuilt har laget en dynamisk klimagassmetodikk hvor utslippsmålene fra Paris-avtalen er bakt inn. Jo nærmere vi kommer 2030, desto trangere blir utslippsbudsjettet.

– Nå ser vi at det begynner å bli skikkelig vanskelig å nå klimakravene uten å ha stor grad av gjenbruk. I tillegg til god kollektivdekning, lavt energiforbruk og lavutslippsmaterialer er man nødt til å ombruke for å kutte utslippene 80–90 prosent, sier Ophaug-Vea.

I utlysningen til utbygging av Grønlikaia ga HAV Eiendom en tydelig føring, og sirkularitet og ombruk går igjen i konkurranseforslagene.

– Dette er et godt eksempel på at utviklingen ikke bare skjer i etaten, men også hos utbyggere, arkitekter og konsulenter. Slik jobbet man ikke for 10–20 år siden. Det har skjedd mye, sier Egeland.

Og det trengs, for hvis Oslo skal nå klimamålet, må hele verktøykassa brukes.

– Med klimakriteriene kan vi snakke konkret om det som er viktig. Vi kan ta det opp tidlig, i oppstartsmøter, og vi kan kommunisere klima tydeligere utad, sier Egeland.