Byplan

Gammel, sliten og spesiell

Det var et av Oslo-områdets populære møtesteder. I dag nærmest en rønne, kloss inntil Trondheimsveien. Men bevaring er ønsket, slik det er for mange såkalte Akergårder.

Beliggenheten var perfekt. Et sted å møtes, et sted å spise og drikke, kanskje hvile og overnatte. Perfekt – helt til bilene ble for mange. Helt til veien vokste og ble plagsom.

Det er en tid for alt, heter det i Bibelen. Og Bånkallenga hadde sin tid, sin storhetstid. I 70 år, fra ca. 1860 til 1930 var stedet så populært at det fikk tilnavnet «hvilestedenes mekka». Hit kom bønder som skulle til byen med sine varer, hit kom reisende som trengte å hvile, hit kom steinhoggerne fra bruddene øverst i Groruddalen, hit kom Kristiania-folk innom for en rast i helgene. Her vrimlet det av folk, her var det stemning og aktivitet.

Bånkallenga
I Bånkallengas storhetstid vrimlet det av folk og stedet fikk tilnavnet "hvilestedenes mekka".
Foto: Ukjent

Tid for bevaring

I dag er tiden kommet for bevaring. I hvert fall ifølge Byantikvaren. Og en annen viktig etat, Plan- og bygningsetaten (PBE), har vedtatt midlertid forbud mot tiltak her, det skal hindre riving av det gamle hovedhuset i påvente av bevaringsregulering. Nå varsles «oppstart av detaljreguleringsplan», et planforslag skal utarbeides.

Har du innspill til hva som bør skje med Bånkallenga? Byantikvaren vil i så fall gjerne høre fra deg og gi deg anledning til å medvirke før planforslaget utarbeides. NB: Fristen er 5. juni.

Innspill til planarbeidet sendes til Byantikvaren, postboks 2094 Grünerløkka, 0505 Oslo

eller til postmottak@bya.oslo.kommune.no

Du kan følge saken i Plan- og bygningsetatens saksinnsyn.

Det er eiendommen Trondheimsveien 610 det handler om. I dag noe vi kjører raskt forbi og knapt registrerer. Kanskje rister vi på hodet over at et hus kan stå så nær veien, sånt er jo høl i huet, det bygges ikke slik nå til dags.

Bånkallenga
Hovedhuset var bygget i såkalt sveitserstil, to og en halv etasjer høyt, og Byantikvaren er positiv til at det får tilbake sitt opprinnelige utseende.
Foto: Lars-Ludvig Røed

OBOS

Så det er ikke underlig at eieren har ønsket å rive huset. Nettopp med argumentet om at det står for tett inntil den trafikkerte Trondheimsveien. Dessuten med påpekningen om at det nettopp her i 1975 ble regulert en motorveiutbygging – for å forbedre forbindelsen til/fra Oslo. Senere planer om å heller bygge den såkalte Fossumdiagonalen og å nedgradere Trondheimsveien her er aldri blitt vedtatt. Dette gir en usikkerhet som ikke stimulerer til videre satsing på Bånkallenga. Eieren er hverken ukjent eller blant de minste eiendomsaktørene her til lands, det er OBOS. Som kjøpte eiendommen for mange år siden, med tanke på at området her kunne være aktuelt for utbygging.

– Vi har en veldig god og nyttig dialog med Byantikvaren, det setter vi stor pris på. Vi har påpekt tre utfordringer med eiendommen: Den har en krevende adkomst, den er støyutsatt, og den befinner seg midt i en veiregulering som inntil videre gjelder for området. Bånkallenga ligger faktisk midt i en prosjektert motorvei. I tillegg er det en krevende og bratt tomt. Ut ifra disse forholdene avventer vi den videre prosessen, sier Christina Solli Ektvedt, utviklingsdirektør i OBOS Nye Hjem. Hun opplyser at OBOS nylig, etter pålegg fra PBE, har oppgradert deler av huset, bl.a. grunnmur og tak, og at annen etasje er utleid til en privatperson.

Kart
Bånkallenga ligger i bydel Grorud, helt på grensen mot bydel Stovner.
Kart: Oslo kommune

Bylignende gate?

Hos Byantikvaren er det liten tro på at Bånkallenga blir liggende midt i en motorvei, den nevnte reguleringen oppfattes som foreldet.

– Det er isteden gitt signaler om at Trondheimsveien med sine mange boligområder og lokalsentra tett på, ønskes utviklet som en mer bylignende gate, sier Hogne Langset, leder for planavdelingen hos Byantikvaren. Han har tro på at Bånkallenga, ved en fremtidig utbygging av lia ovenfor, kan bli et attraktivt samlingspunkt i et nytt miljø.


Store, herskapelige gårder har ofte vært prioritert, men vår oppgave er å ta vare på et representativt utvalg. Og det er særlig husmannsplasser som er underrepresentert i dag.

Hogne Langset, Byantikvaren.

– Vi vil åpne for ulike bruksfunksjoner, vi ønsker ikke å låse mulighetene for fremtidig bruk. Men det må samtidig understrekes at mange brikker må falle på plass. Bl.a. må det sørges for en trygg og god avkjøring her, sier Langset. Og peker på at bydelen, som er Grorud, bør være en viktig deltaker i diskusjonen om hva Bånkallenga kan brukes til. Eiendommen ligger helt på grensen til bydel Stovner, og dermed bør diskusjonen også ta høyde for tilbudene her, som f.eks. kulturmiljøet på nærliggende Rommen Scene.

Bånkallenga
Sveitserstilen er stadig intakt i form og mange detaljer.
Foto: Lars-Ludvig Røed

«Viktig representant»

Dagens slitne hus er, ifølge Byantikvaren, en viktig representant for den historiske serverings- og overnattingsvirksomheten langs ferdselsårene inn mot Kristiania/Oslo. Trondheimsveien var mye benyttet. Bånkallenga var opprinnelig en husmannsplass, og det var vanlig at disse småplassene drev med mangesysleri for å spe på inntekten. Da våningshuset ble bygget rundt 1860, var det atskillig større enn jordarealet rundt skulle tilsi, driften av skjenke- og hvilestedet var det økonomiske grunnlaget. Her fantes også to uthus tilknyttet gården. De er revet, men Byantikvaren tilrettelegger for en gjenoppføring.

Byantikvaren er også positiv til at hovedhuset får tilbake sitt opprinnelige utseende. Det er bygget i såkalt sveitserstil, to og en halv etasjer høyt, med en åpen veranda mot veien. Verandaen er i dag gjenbygget og sterkt endret, men for bygget for øvrig er sveitserstilen stadig intakt i form og mange detaljer. «Bygningen oppleves fortsatt som gammel og har historiefortellende verdi», påpeker Byantikvaren. Det understrekes også at Bånkallenga inngår i et større miljø fra l800-tallet langs Trondheimsveien, et kulturmiljø som inneholder Sveiva landhandleri, Gamle Rommen skole (vurdert til å ha nasjonal verdi), Bånkall gård samt en bevart strekning av den gamle Trondheimske kongevei.

Bånkall gård
Bånkall gård ligger litt nord for Bånkallenga og er eid av kommunen. Den er et eksempel på en Akergård som er i drift og leies ut til arrangementer.
Foto: Oslo kommune

Akergårdene

Bånkallenga er også en såkalt Akergård. Betegnelsen brukes om kulturminner som formidler historien om landbruksbygda Aker (i dag en del av Oslo) før storbyen og drabantbybebyggelsen krevde sin plass. I dag er den tidligere dominerende jordbrukskulturen lite synlig i Oslo-landskapet. Den gamle innmarka er bygget ned, og selv om mange gårdsbygninger er bevart, ligger gårdstunene inneklemt mellom boliger, industriområder og store veier. Byggevirksomhet, fortetting, riving og gjengroing er også i dag utfordringer for gårdene.

Svært mange gårder og husmannsplasser er helt borte, men på 284 steder i Oslo er det registrert bevart gammel gårdsbebyggelse. Spekteret er stort, fra utedoer og vedskjul til praktbygninger. I 2009 behandlet Oslo bystyre en verneplan for Akergårdene, og Byantikvaren fikk i oppgave å sikre prioriterte anlegg. En oversikt med fem kategorier (A, B, C, D og E) er utarbeidet. På A-listen står gårder som har fått formelt vern. C-listen er kommunale gårder, mens kategori B og D omfatter privateide eller statlige gårder som anbefales regulert til bevaring. Kategori E er gårder med lav verdi. Bånkallenga er plassert i kategori D. Eiendommen er altså ikke øverst i «gårdshierarkiet», men er like fullt prioritert for vern. Dens spesielle rolle i serverings- og overnattingsvirksomheten styrker verneverdiene.

– Store, herskapelige gårder har ofte vært prioritert, men vår oppgave er å ta vare på et representativt utvalg. Og det er særlig husmannsplasser som er underrepresentert i dag, sier Hogne Langset hos Byantikvaren.

Du kan lese mer om Akergårdene på Byantikvarens nettsider.

Oslos ukjente perler

Vi er stolte av Slottet, av Akershus festning, av Operaen. Men Oslo er full også av mindre kjente bygg og bygningsmiljøer som vi kan oppsøke og glede oss over. Her er 30 gode forslag.

Skansen restaurant

Dette bør Oslo angre på

Hvilke feilgrep har vi gjort i arbeidet med å utvikle og bygge Oslo om til en moderne storby? Hva har vi, i de siste 50-100 årene, revet som burde fått stå? Vi har spurt tre profilerte «byeksperter».

Janne Wilberg

75 år etter frigjøringen: Oslo – stadig litt tysk

1400 bygninger satte de opp i hovedstaden. I dag er nesten alle borte. Men Oslo er stadig preget av de tyske okkupantenes fremferd i årene 1940-1945.



Publisert: 28. Mai 2020

Les også disse sakene