Gammel, sliten og spesiell

Beliggenheten var perfekt. Et sted å møtes, et sted å spise og drikke, kanskje hvile og overnatte. Perfekt – helt til bilene ble for mange. Helt til veien vokste og ble plagsom.

Det er en tid for alt, heter det i Bibelen. Og Bånkallenga hadde sin tid, sin storhetstid. I 70 år, fra ca. 1860 til 1930 var stedet så populært at det fikk tilnavnet «hvilestedenes mekka». Hit kom bønder som skulle til byen med sine varer, hit kom reisende som trengte å hvile, hit kom steinhoggerne fra bruddene øverst i Groruddalen, hit kom Kristiania-folk innom for en rast i helgene. Her vrimlet det av folk, her var det stemning og aktivitet.

Tid for bevaring

I dag er tiden kommet for bevaring. I hvert fall ifølge Byantikvaren. Og en annen viktig etat, Plan- og bygningsetaten (PBE), har vedtatt midlertid forbud mot tiltak her, det skal hindre riving av det gamle hovedhuset i påvente av bevaringsregulering. Nå varsles «oppstart av detaljreguleringsplan», et planforslag skal utarbeides.

Det er eiendommen Trondheimsveien 610 det handler om. I dag noe vi kjører raskt forbi og knapt registrerer. Kanskje rister vi på hodet over at et hus kan stå så nær veien, sånt er jo høl i huet, det bygges ikke slik nå til dags.

OBOS

Så det er ikke underlig at eieren har ønsket å rive huset. Nettopp med argumentet om at det står for tett inntil den trafikkerte Trondheimsveien. Dessuten med påpekningen om at det nettopp her i 1975 ble regulert en motorveiutbygging – for å forbedre forbindelsen til/fra Oslo. Senere planer om å heller bygge den såkalte Fossumdiagonalen og å nedgradere Trondheimsveien her er aldri blitt vedtatt. Dette gir en usikkerhet som ikke stimulerer til videre satsing på Bånkallenga. Eieren er hverken ukjent eller blant de minste eiendomsaktørene her til lands, det er OBOS. Som kjøpte eiendommen for mange år siden, med tanke på at området her kunne være aktuelt for utbygging.

– Vi har en veldig god og nyttig dialog med Byantikvaren, det setter vi stor pris på. Vi har påpekt tre utfordringer med eiendommen: Den har en krevende adkomst, den er støyutsatt, og den befinner seg midt i en veiregulering som inntil videre gjelder for området. Bånkallenga ligger faktisk midt i en prosjektert motorvei. I tillegg er det en krevende og bratt tomt. Ut ifra disse forholdene avventer vi den videre prosessen, sier Christina Solli Ektvedt, utviklingsdirektør i OBOS Nye Hjem. Hun opplyser at OBOS nylig, etter pålegg fra PBE, har oppgradert deler av huset, bl.a. grunnmur og tak, og at annen etasje er utleid til en privatperson.

Bylignende gate?

Hos Byantikvaren er det liten tro på at Bånkallenga blir liggende midt i en motorvei, den nevnte reguleringen oppfattes som foreldet.

– Det er isteden gitt signaler om at Trondheimsveien med sine mange boligområder og lokalsentra tett på, ønskes utviklet som en mer bylignende gate, sier Hogne Langset, leder for planavdelingen hos Byantikvaren. Han har tro på at Bånkallenga, ved en fremtidig utbygging av lia ovenfor, kan bli et attraktivt samlingspunkt i et nytt miljø.

– Vi vil åpne for ulike bruksfunksjoner, vi ønsker ikke å låse mulighetene for fremtidig bruk. Men det må samtidig understrekes at mange brikker må falle på plass. Bl.a. må det sørges for en trygg og god avkjøring her, sier Langset. Og peker på at bydelen, som er Grorud, bør være en viktig deltaker i diskusjonen om hva Bånkallenga kan brukes til. Eiendommen ligger helt på grensen til bydel Stovner, og dermed bør diskusjonen også ta høyde for tilbudene her, som f.eks. kulturmiljøet på nærliggende Rommen Scene.

«Viktig representant»

Dagens slitne hus er, ifølge Byantikvaren, en viktig representant for den historiske serverings- og overnattingsvirksomheten langs ferdselsårene inn mot Kristiania/Oslo. Trondheimsveien var mye benyttet. Bånkallenga var opprinnelig en husmannsplass, og det var vanlig at disse småplassene drev med mangesysleri for å spe på inntekten. Da våningshuset ble bygget rundt 1860, var det atskillig større enn jordarealet rundt skulle tilsi, driften av skjenke- og hvilestedet var det økonomiske grunnlaget. Her fantes også to uthus tilknyttet gården. De er revet, men Byantikvaren tilrettelegger for en gjenoppføring.

Byantikvaren er også positiv til at hovedhuset får tilbake sitt opprinnelige utseende. Det er bygget i såkalt sveitserstil, to og en halv etasjer høyt, med en åpen veranda mot veien. Verandaen er i dag gjenbygget og sterkt endret, men for bygget for øvrig er sveitserstilen stadig intakt i form og mange detaljer. «Bygningen oppleves fortsatt som gammel og har historiefortellende verdi», påpeker Byantikvaren. Det understrekes også at Bånkallenga inngår i et større miljø fra l800-tallet langs Trondheimsveien, et kulturmiljø som inneholder Sveiva landhandleri, Gamle Rommen skole (vurdert til å ha nasjonal verdi), Bånkall gård samt en bevart strekning av den gamle Trondheimske kongevei.

Akergårdene

Bånkallenga er også en såkalt Akergård. Betegnelsen brukes om kulturminner som formidler historien om landbruksbygda Aker (i dag en del av Oslo) før storbyen og drabantbybebyggelsen krevde sin plass. I dag er den tidligere dominerende jordbrukskulturen lite synlig i Oslo-landskapet. Den gamle innmarka er bygget ned, og selv om mange gårdsbygninger er bevart, ligger gårdstunene inneklemt mellom boliger, industriområder og store veier. Byggevirksomhet, fortetting, riving og gjengroing er også i dag utfordringer for gårdene.

Svært mange gårder og husmannsplasser er helt borte, men på 284 steder i Oslo er det registrert bevart gammel gårdsbebyggelse. Spekteret er stort, fra utedoer og vedskjul til praktbygninger. I 2009 behandlet Oslo bystyre en verneplan for Akergårdene, og Byantikvaren fikk i oppgave å sikre prioriterte anlegg. En oversikt med fem kategorier (A, B, C, D og E) er utarbeidet. På A-listen står gårder som har fått formelt vern. C-listen er kommunale gårder, mens kategori B og D omfatter privateide eller statlige gårder som anbefales regulert til bevaring. Kategori E er gårder med lav verdi. Bånkallenga er plassert i kategori D. Eiendommen er altså ikke øverst i «gårdshierarkiet», men er like fullt prioritert for vern. Dens spesielle rolle i serverings- og overnattingsvirksomheten styrker verneverdiene.

– Store, herskapelige gårder har ofte vært prioritert, men vår oppgave er å ta vare på et representativt utvalg. Og det er særlig husmannsplasser som er underrepresentert i dag, sier Hogne Langset hos Byantikvaren.

Du kan lese mer om Akergårdene på Byantikvarens nettsider.