En oase midt i byen: Her har Eldbjørg sitt annet hjem

– Nå går jeg bare og lengter etter pionene, sier hun og viser oss to som har åpnet sine vakre kronblader.

Den lille hagen er i ferd med å springe ut i all sin prakt. Her er det alt fra frukttrær og vakre stauder til jordbærplanter, belgfrukter og andre nyttevekster. Ribe synes det er deilig å stelle en hage som er overkommelig i areal.

Svake bylyder bryter av og til inn i den landlige idyllen, og gjør at vi aner nærheten til byen. For Ribe er det det å bo midt i det fredelige grønne som trekker.

– Jeg bodde midt i partysonen på Grünerløkka og holdt på å bli sprø av alt bråket. Dundrende «tørketromell-musikk» og skrik og skrål til alle døgnets tider. Her kan man godt sitte oppe til langt på natt og prate, men vi tar hensyn til hverandre. Vi bor tett og er nødt til å tenke på naboen, sier Eldbjørg.

Ventet i åtte år

Tegneren og illustratøren, Eldbjørg Ribe, hadde stått på venteliste i åtte år, før hun fikk tilbud om huset hun nå har bodd i de siste ni årene. Huset, fra 1912, er Rodeløkka kolonihages eldste og var i svært dårlig forfatning.

– Styret i hagelaget visste jeg var interessert i gamle hus og var redd at andre ville finne på å rive den, sier Ribe som fikk kjøpe huset til 50 000 kroner.

– Det var fantastisk for meg. Jeg hadde slik lengsel etter naturen, men jeg kunne aldri hatt råd til en hytte.

Å kjøpe kolonihagehus er ikke noe du kan sko deg på økonomisk. Husene er prisregulert. Maksprisen på 230 000 kroner.

– Dette er et gjennomført rettferdig. Hvis ikke jeg kan ha det lenger, går det tilbake til hagelaget. Bare ens egne barn kan arve.

Kolonihageånden

Eldbjørg Ribe snakker varmt om kolonihageånden. Her er det lett å få venner.

– Men for å trives bør du være noenlunde sosial. Dette er et fellesprosjekt. Vi låner redskaper av hverandre og har felles dugnader.

Som kolonist, ja det heter faktisk det, må du trives med å forholde deg til regler. For eksempel er det regler om hvordan hagene skal holdes. Du må både ha frukttrær, blomster og grønnsaker. Her er det ingen striglede plener. Hensikten er at det skal være et mangfold av vekster.

– Vi som bor her, er priviligerte. Derfor vil vi gjerne invitere byens befolkning inn. Portene holdes åpne på dagtid, slik at turgjengere i området også kan nyte godt av alt det vakre, sier Eldbjørg Ribe.

Kolonihageforbundet

Wenche Lillevik er leder i Oslo krets av Norges kolonihageforbund i Oslo. Hun eier selv en kolonihageparsell på Solvang og stortrives med det.

– Det er gull verdt å ha tilgang til en grønn lunge midt i byen. Det gir muligheten til å nyte hagelivet selv om du bor i blokk uten hage, sier Lillevik.

Hun mener fellesskapet, som er i en kolonihage, er noe av det viktigste for mange. Det er mange enslige blant kolonistene.

– Hvem egner seg for å bo i kolonihage?

– Alle mennesker egner seg i utgangspunktet. Men man må kunne forholde seg til regler som må følges opp. Man må være villig til å holde hytta og hagen i orden.

– Må man være sosialt anlagt?

– Ja. Man bør like å ha folk rundt seg, sier Lillevik og forteller at i en kolonihage lever man med folk tett inn på seg.

Sette bort?

– Dessuten bør man være fysisk i stand til å gjøre hagearbeid.

– Kan man sette bort arbeidet?

– Vi har sett at enkelte har leid inn hjelp. Det kan være greit hvis man har vært der i mange år og blitt gammel og sliten. Men hvis man baserer seg på å leie inn hjelp, er ikke det i tråd med kolonihagetankegangen.

– Hvorfor begynte du med kolonihage selv?

– Det var egentlig en nabo som hadde ideen. Det er noe av det beste som har hendt meg i mitt voksne liv. Jeg storkoser meg, og bor her på Solvang hele sommeren. Wenche Lillevik sier at mye av gleden er å planlegge og gjennomføre prosjekter. Og ikke minst gleden over å lykkes. Og prosjektene kan være alt fra nye bed til en platting eller nytt drivhus.

Verneverdige hus

Lillevik forteller at kolonihagene står på byantikvarens gule liste. Det vil si at de er verneverdige, men med den laveste vernestatusen.

– I 2025 går leiekontraktene med Oslo kommune ut. Men selv om kolinhagene er verneverdige føler jeg meg ikke helt trygg. Per i dag er holdningen i Oslo kommune at man ønsker å beholde kolonihagene. Det er in i tiden med økologisk matproduksjon og fokus på kortreist mat.

– Kolonihagene bidrar til et rikt artsmangfold i byen. Med mange stauder, planter og gamle trær som er viktig for pollinerende insekter, sier Wenche Lillevik.

Representerer framtiden

Erling Dokk Holm er byforsker ved Høgskolen i Kristiania. Han tror kolonihagene vil få en høyere vernestatus av byantikvaren i god tid før 2025.

– Disse jordflekkene representerer framtiden. Det vil bli økt fokus på urbant landbruk og biodiversitet. Disse grønne lungene bidrar til å opprettholde viktige natur- og miljøkvaliteter, bidrar til renere luft og fremmer folkehelsen, sier Dokk-Holm.