Ensjø vokser fram
Tusenvis av nye beboere, 70 mål grøntarealer og ikke minst NRKs nye storstue. Ensjø blir et område som har alt. Her er status for den hurtigvoksende bydelen.
– Framover vil folk se mer av hvordan Ensjø faktisk blir når utbyggingen er ferdig. Flere sammenhengende forbindelser og ferdigstilte grøntområder, sier Anders Solheim i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.
Tiden som bilforhandler- og lagerområde er snart historie. Transformasjonen som startet i 2004, skal rundt år 2030 ende opp med et moderne bolig- og næringsområde med opp mot 7000 nye boliger. I disse vil det til sammen bo 15 000 til 20 000 Ensjø-boere.
Prosjektet er nå inne i sin siste tredjedel. Det er oppført 4800 leiligheter, og 700 er for tiden under bygging. I tillegg er to tredjedeler av grøntarealene ferdigstilt, opplyser Solheim.
Kan Ensjø bli som Grünerløkka?
Mandag 27. februar var det informasjonsmøte på Teglverket skole, der kommunen fortalte om status for Ensjø-utbyggingen. Folk hadde møtt opp i hopetall, blant annet for å få informasjon om grøntområdene, og om NRKs nye lokaler. Sistnevnte er lenger fram i tid, men blir en svært synlig aktør på Ensjø i framtiden.
– Siste informasjonsmøte var i 2019. Ser dere annerledes på utbyggingen nå enn da?
– Den gang var boligmarkedet veldig godt, mens det nå er litt mer usikkert. Likevel føler vi oss ganske sikre på at Ensjø vil bli utbygget som planlagt. Det er ingen tegn til noe annet foreløpig, sier Solheim.
Dag Nysæter bor i Tiedemannsparken Sameie på Ensjø, og deltok på møtet. Han lurte på om en kan forvente at fremtidige næringslokaler vil gi et lignende bypreg som eksempelvis Grünerløkka, Kampen eller Vålerenga.
Ensjø er for tiden i transformasjon, fra bydel dominert av bilforhandlere, til å bli et knutepunkt med inntil 7000 boliger.
Det er anslått et behov for boliger til rundt 100 000 nye beboere i Oslo fram mot år 2030. Ensjø ligger sentralt til, og er godt egnet til en slik transformasjon.
Parallelt etableres det parker, plasser og grøntdrag.
Transformasjonen startet i 2004 og skal ferdigstilles rundt år 2030
Kommunen kan ikke styre hvem som etablerer seg, men de har stilt krav om at det skal legges til rette for butikker, serveringssteder og annen utadrettet virksomhet på bakkeplan, mot de viktigste gatene og torgene. Dette gjelder spesielt Ensjøveien, nedre del av Gladengveien, Ensjø torg og Tiedemannstorget.
– Vi håper det flytter så mange til Ensjø at et større tilbud av butikker og spisesteder blir etablert her, sier Solheim.
Grønne lunger tar form
Det ble mye snakk om Ensjøs mange grøntarealer under møtet. Planen er å etablere 70 mål med park- og grøntarealer, og Tiedemannsparken med sine 23 mål blir den største parken.
– Uten parkene og byrommene mellom husene blir det ikke trivelig å bo, verken på Ensjø eller andre steder, sier Aasulv Bygland, prosjektleder i Bymiljøetaten.
Han anslår at rundt 70 prosent av grøntområdene er ferdigstilt nå. Den store Tiedemannsparken er bygget ferdig, og Hovinbekken er åpnet gjennom hele Ensjø, fra Teglverksdammen og helt til Jordal. Petersborgparken er også ferdig.
– Tiedemannsparken har vunnet pris for Østlandets beste uterom, og er nominert til landets beste. Vi samarbeider også med kulturetaten om et kunstprosjekt i samme park senere i år, sier Bygland.
Uten parkene og byrommene mellom husene blir det ikke trivelig å bo, verken på Ensjø eller andre steder.
Omtrent halvparten av Vestre parkdrag, fra Tiedemannsparken i nord til Ensjøveien i sør, er ferdigstilt. Denne bygges i etapper, og siste halvpart fullføres når arealene blir overført fra utbygger til kommunen.
Planene for Østre parkdrag, fra Stålverksveien i nord til Ensjøveien i sør, skulle i utgangspunktet starte våren 2023, men her må kommunen kjøpe to eiendommer før arbeidet kan starte.
– Når NRK kommer, blir nok grøntområdene på Ensjø svært aktuelle lokasjoner for deres opptak. Det blir nok mange innslag fra Ensjø på skjermen etter hvert, sier Bygland.
NRK-prosjektet engasjerer
Det var i 2021 at NRK fikk politisk klarsignal til å flytte fra Marienlyst til Ensjø. De har kjøpt Ensjøveien 3,5 og 7 og planlegger et mer kostnadseffektivt og miljøvennlig bygg enn det gamle.
Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase.
– Vi ønsker å tilføre Ensjø noe gjennom vår tilstedeværelse. NRK skal være en destinasjon og et landemerke som er lett tilgjengelig, sier Jon Espen Lohne, prosjektdirektør for NRK.
Planprogrammet for de nye lokalene, som er en innledende konsekvensutredning av tomten, var på høring fra 9. desember til 10. februar. Nå skal NRK gå gjennom alle innspillene og innsigelsene, og kommentere disse.
– Hvor mange kommentarer har dere fått?
– Vi har ikke talt opp, men vi har en formening om hvor det tematiske tyngdepunktet ligger, sier Øyvind Werner Øfsti, kommunikasjonsansvarlig for NRK-prosjektet på Ensjø.
Flere beboere på Kampen-siden av Gjøvikbanen, og flere etater og Byantikvaren har reagert på en mulig gang- og sykkelbru fra NRK-tomten over til Kampen park. Den krever et stort areal, som kan bety mindre plass for en fotballbane og en gjenbruksstasjon som ligger på Kampen i dag.
– Vi er av Plan- og bygningsetaten forpliktet til å undersøke mulighetene for en slik broforbindelse, men det betyr ikke at vi gjennomfører det, sier Øfsti.
NRK-bygget kan bli høyhus
Ensjø er et av flere områder der høyhus kan være aktuelt i forslaget til ny høyhusstrategi for Oslo. Det betyr høyder på over 42 meter. NRK ønsker å utforske mulighetene for et slikt bygg, og fikk flere spørsmål om dette under informasjonsmøtet.
– Vi har ikke sagt noe om hvor høyt det skal være, men det sier seg selv at et bygg med et par tusen ansatte ikke kan gjemmes bort. Når det er sagt, ønsker vi å bli en positiv tilvekst til Ensjø, sier Øfsti.
– Vi tror at vi med vår virksomhet kan tilføre noe Ensjø trenger. En sterkere identitet og andre aktiviteter enn bolig, som dominerer området, legger han til.
Ensjøbyen: Fra bilby til urbant nabolag
– Ensjø er på god vei til å bli en boligby der folk lever sine liv, men den mangler personlighet, sier Deise Nunes, Ensjø-boer på tredje året.
Vil gjøre byen mer bymessig
Hva har Kristiania torv, Torggata og Lilleborg torg til felles? Svar: De er alle eksempler på god bymessig utforming.
Bekker og elver skal fram i dagen!
Å bygge by har gått hardt ut over vassdragene i Oslo. 67 prosent av bekke- og elveløp ble lagt i rør, før trenden snudde på 90-tallet. Nå står gjenåpninger høyt på agendaen i kommunen.
Publisert: 07. Mars 2023