Ensjøbyen: Fra bilby til urbant nabolag

– Det er fortsatt mye igjen av bilbyen. Verksteder, bruktbilsalg, bilutleie og -forhandlere preger fortsatt området. Samtidig bygges det boliger over alt, og stadig nye boligblokker ferdigstilles – tett i tett. Vi er etter hvert blitt ganske mange som bor her, og stedet begynner å bli veldig interessant med tanke på lokale tilbud som restauranter og puber. Men folk tenker fortsatt mer bil enn mennesker når du sier du bor på Ensjø.

ByplanOslo møter Deise Nunes en onsdag formiddag på bakeriet Boulangerie M ved torget midt i Tiedemannsbyen, som ligger på en høyde i Ensjøbyen. Ved de andre bordene sitter syv mødre og pludrer med sine babyer. I helgene forvandles kafeen nærmest til en barnehage ifølge Nunes, et tydelig tegn på hvordan Ensjø er i ferd med å bli et sted hvor mennesker bor.

– Jeg trives veldig godt her, men er bekymret for gentrifiseringen. Det begynner å bli veldig dyrt på Ensjø, og folk med vanlig økonomi har ikke lenger råd til å bo her, sier Nunes, som kom til Norge fra Brasil for 20 år siden. Mesteparten av tiden har hun bodd i bydel Gamle Oslo og bydelen ligger hennes hjerte nær. Det er her hun har bygget sin norske identitet.

Mangel på medvirkning

Tiedemannsbyen er oppkalt etter tobakksfabrikken som lå her fra 1950-tallet til 2008. Med nedleggelsen av fabrikken ble det slutt på tobakksproduksjon i Norge, en av landets eldste industribedrifter var historie etter 230 år. Den høye fabrikkpipa og den gule direktørboligen Petersborg er vernet, og vil om få år være de eneste synlige sporene etter denne delen av industrihistorien på Ensjø.

Bilbyen blir til

Frem til byutvidelsen i 1948 var Ensjø en del av Aker, og lå helt på grensen til Oslo/Kristiania. Området besto for det meste av landbruksarealer, men også noe industri. Langs Hovinbekken lå teglverkene tett på 1800-tallet, trolig er Stortinget bygget med tegl fra Ensjø. Nitedals Tændstikfabrik startet flytting til Helsfyr i 1875 og drev produksjon frem til 1967. Fabrikken ble i 1889 åsted for Norges aller første streik da fyrstikkarbeiderskene la ned arbeidet i protest mot lønnskutt og elendige arbeidsforhold. På 1920-tallet ble det bygget fem fabrikkhaller hvor det skulle drives spikerverk og stålvalseverk, men disse gikk konkurs før produksjonen kom i gang og ble i stedet overtatt av bilfirmaet Kolberg og Caspari i 1938.

– Det var starten på bilbyen. Etter krigen ble det bygget drabantbyer et stykke ut fra sentrum, og områdene imellom fikk et sjabby, industrielt preg med lav leie. Ensjø tiltrakk seg mindre bilverksteder og bruktbilhandlere, og etter hvert ble det et referansested for bil. Dermed kom også de store forhandlerne som Saab, Citroën, Ford og Bertel O. Steen til Ensjø. Bilbyen på Ensjø var et faktum, forteller Per Øivind Eriksen.

Transformasjonen

Vedtaket om å transformere Ensjø til boligby og avvikle bilbyen, kom i kommuneplanen for Oslo i 1999. Planprogrammet kom i 2004 og veiledende plan for offentlige rom (VPOR) – den aller første av sitt slag – kom i 2007.

– Transformasjonen av Ensjø er knyttet til utvidelsen av indre by og behovet for flere boliger. Det er allerede etablert svært god kollektivdekning på Ensjø, og det er utmerkede transportårer i alle retninger. Det er også svært kort avstand til Oslo sentrum, kortere enn de fleste tror. I luftlinje er det omtrent like langt fra Ensjø T-banestasjon til Jernbanetorget, som det er fra Jernbanetorget til Slottet, forteller Anders L. Solheim, seksjonsleder for Hovinbyen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY).

Liker ikke høyhus

Overalt på Ensjø bygges det, og bybildet preges mange steder av heisekraner, gravemaskiner, stillaser og halvferdige bygninger. Bygningsarbeidere i gule dresser og hjelm går gatelangs. Over Ensjø T-bane er det i ferd å reise seg et høyhus på 16 etasjer, det er det høyeste bygget på Ensjø. Her blir det forretninger og andre servicefunksjoner på gateplan, og rundt 500 leiligheter.

– Det er også her Ensjøs to mest attraktive leiligheter vil ligge, 140 kvadratmeter i øverste etasje med 70 kvadratmeters takterrasse og fantastisk utsikt. De ble solgt for 15 millioner kroner, sier lokalpolitiker og Ensjø-blogger Per Øivind Eriksen og registrerer at Ensjø ikke lenger er et arbeiderklassestrøk. Men han misliker tendensen til å bygge høyt og tett.

– Det var et feilgrep av politikerne å tillate de to høyhusene ved Ensjø torg. De er malplasserte og et skrekkeksempel på hvordan utbyggerne presser mest mulig lønnsomhet ut av hver eneste kvadratmeter. Leilighetene blir stadig mindre, og for lite omtanke blir gitt til bokvalitet og gode utearealer, sier han, men legger til at høyhus ikke alltid er feil. Høyhuset ved Marienfryd med sine 14 etasjer – det gamle hovedkontoret til Narvesen – fungerer veldig godt i landskapet i Tiedemannsparken, fordi det er så god plass rundt det.

Drømmer om kulturhus

Deise Nunes er glad i Tiedemannsparken, det eneste parkanlegget som er nesten ferdigstilt i Ensjøbyen. Hun ser at folk bruker parken og leser det som et ønske fra beboerne om å ta bydelen i bruk. Hun savner flere slike steder, hun mener det er for få parker og at bydelen trenger å ta grep for å utvikle gode naboskap og en egen personlighet.

– Jeg kjenner nesten ikke noen naboer, jeg bare hilser så vidt på noen i heisen eller på Facebook-siden til borettslaget. Der jeg kommer fra i Brasil har vi en tradisjon med at vi deler samme kopp, i den har vi en slags te som kalles mate eller chimarrão. Folk kan sitte utenfor blokka hvor de bor, og så inviterer de deg til å dele en kopp om du kommer forbi – om de kjenner deg eller ei. En perfekt anledning til å sette seg ned en liten stund og prate. Vi kunne kanskje trengt flere slike muligheter for sosial kontakt i Norge, sier Nunes, og trekker samtidig frem de lokale serveringsstedene som steder folk oppsøker for å ta seg en øl. Om sommeren møtes flere på lekeplassen for å grille.

– Folk vil jo være sammen. Men vi kunne trenge et større lokale, et kulturhus, en ungdomsklubb for voksne hvor man kunne ha alkoholfrie arrangementer, vise film, spille musikk. Et helt ukomplisert sted med lav terskel, et sted hvor folk kunne få utvikle sine egne ideer, og hvor man kunne bli kjent med folk i alle aldre som bor i bydelen, sier Nunes, som har inntrykk av at det allerede er mange som jobber innen kultur og media som har bosatt seg i Ensjøbyen, det mener hun kunne utnyttes bedre. Hun mener det vernede Petersborg, direktørboligen til Tiedemanns tobakksfabrikk, kunne være et utmerket kulturhus.

Foreløpig er det ikke bestemt hva Petersborg skal brukes til, men også Ensjø-blogger Per Øivind Eriksen har foreslått at huset kan brukes til kulturformål eller bydelshus.

– Både Kampen og Vålerenga har bydelshus som drives på frivillig basis. På Ensjø finnes ikke dette, og Petersborg er et av få hus som egner seg til formålet og ikke er regulert til bolig eller er planlagt revet, sier Eriksen, som har foreslått at Ferd, som eier huset, går i dialog med politikere, kommunen og beboere for å finne en løsning.

Omtrent halvveis

Transformasjonen av Ensjø er nå omtrent halvveis. Ifølge planprogrammet skulle det bli 7000 nye boliger, halvparten er nå ferdigstilt eller under bygging. Ensjø torg ved T-banen skal stå klart i løpet av 2019, da skal også åpningen av Hovinbekken være ferdig og ende opp i et vannspeil på torget. Det jobbes også med flere av de planlagte parkområdene. Når hele transformasjonen vil være fullført er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om.

– På hvilket tidspunkt grunneierne starter en utbygging henger tett sammen med markedet og boligpriser. Det er verdt å merke seg at det har vært en positiv trend med godt salg av nye leiligheter de siste årene. Statistikken viser at det ble solgt 300 nye boliger i året de første ti årene. Deretter økte det til 400. Fortsetter det slik vil vi trolig være i mål rundt 2030 med de 7000 planlagte boligene, sier Anders L. Solheim, seksjonsleder i EBY.