Byplan

Et lokalt skianlegg for fremtiden

Alpinanlegget i Grefsen- og Trollvannskleiva er snart hundre år gammelt. Nå skal de populære bakkene oppgraderes og utvikles.

– En skal ikke behøve å kjøre rundt halve byen for å komme til et godt nok alpinanlegg for trening og leik, sier prosjektleder Lise Jørstad i Bymiljøetaten.

Siden 1930-tallet har alpinbakken i Grefsenkleiva blitt brukt av barn og ungdom i nærområdet nord og øst i Oslo. På 70-tallet utvidet Oslo kommune anlegget, og la til nedfartsbakker ved Trollvann. Anlegget har både familiebakke og barnebakke, og blir brukt både til organisert og uorganisert trening og idrett.

På oppdrag fra Byrådsavdelingen for kultur, idrett og frivillighet jobber Bymiljøetaten med å lage et forslag, i form av en reguleringsplan, for å oppgradere og utvikle skianlegget.

Grefsenkleiva 2
Alpinanlegget brukes til trening og skileik for barn og ungdom. Det nye anlegget skal romme vintersportsaktiviteter som alpint, snøbrett, twin-tip, breddeidrett, trening og vinterlek.
Foto: Harald Skeie

Populært tilbud for barn og unge

For at anlegget skal ha livets rett på sikt, må det oppgraderes og moderniseres. Det er spesielt heisene, lysanlegget og snøproduksjonsanlegget som trenger oppgradering. I tillegg vil reguleringsplanen åpne opp for å bygge ny varmestue, nytt driftsbygg og nye parkeringsplasser ved Trollvannsstua. På den måten vil Grefsenkleiva og Trollvannskleiva få muligheten til å brukes både som idrettsarena og sosial møteplass.

Skibakken er det mest sentrale alpinanlegget i Oslo. Bakkene er plassert mellom bydelsgrensene til bydel Nordre Aker og bydel Bjerke, med kort vei til både Sinsenkrysset og kollektivtransport.

– Anlegget blir brukt av både privatpersoner og foreninger, og hovedsakelig barn og unge. Derfor er det viktig å ha et moderne, trygt anlegg som kan vare lenge, sier Jørstad.

Grefsenkleiva 5
Det er kommunen som eier grunnen og Oslo Skisenter som drifter alpinanlegget ved Trollvann.
Foto: Harald Skeie

Et løft for Oslo Øst

Alpinanlegget er også en viktig arena for idrettslag i Groruddalen og i Nordre Aker. Blant annet bruker Kjelsås IL, Årvoll IL og Høybråten- og Stovner IL anlegget til alpintrening og skiskole for barn og ungdom.

– Anlegget er gammelt, og det bærer det preg av, sier daglig leder Truls Nygaard i Kjelsås IL.


Vi håper at barn og unge også vil involvere seg og komme med tilbakemeldinger.

Lise Jørstad, prosjektleder i Bymiljøetaten

For ham handler det ikke bare om rekruttering til idrettsklubben. Nygaard mener det er viktig at barn og ungdom får at mulighet til å være ute og leke med ski på beina, og bli glade i naturen og omgivelsene.

– For å få til det er en avhengig av å ha et lokalt anlegg. Nærheten gjør det mer tilgjengelig for de som ikke driver med organisert idrett også, sier han.

– Og med den beliggenheten anlegget har, vil det være et løft for Groruddalen og Oslo Øst.

Grefsenkleiva 3
Skianlegget har nærhet til både Grefsen og Groruddalen.
Foto: Harald Skeie

Må ta hensyn til klimaendringer

For å bygge et moderne anlegg i Grefsenkleiva og Trollvannskleiva vil Bymiljøetaten jevne ut de eksisterende nedfartene. Da trenger man ikke like mye snø for at bakkene skal bli gode å kjøre i. Nygaard i Kjelsås IL forteller at de anser klimaendringer som den mest tungtveiende grunnen til å oppgradere.

– Med et moderne snøproduksjonsanlegg kan vi produsere snø umiddelbart ved minusgrader. Dagens anlegg krever lange kuldeperioder og mange dager med forberedelser i forkant, sier han.

Grefsenkleiva 4
Ifølge skigruppa i Kjelsås IL trenger Trollvannskleiva og Grefsenkleiva bedre og moderne snøproduksjonsanlegg for å kunne takle klimaendringer, og holde anlegge åpent i fremtiden.
Foto: Harald Skeie

Trenger innspill

Bymiljøetaten jobber nå med en reguleringsplan for området, og utarbeider forslag til hvordan endringer i Grefsen- og Trollvannskleiva kan gjennomføres.

­– Vi håper at barn og unge også vil involvere seg og komme med tilbakemeldinger, sier Jørstad.

For å involvere de unge, har Bymiljøetaten blant annet sendt ut informasjon til ulike skoler i nærmiljøet, til ungdomsorganisasjoner og barnas representanter i alle bydeler.

De har også opprettet en nettside der interesserte kan komme med innspill til planene.

– Forhåpentligvis kan forbedringene begynne i 2022, sier prosjektlederen.

Planforslaget sendes til Plan- og bygningsetaten våren 2021.

Fra planforslag er komplett er det en frist på 12 uker til å sende forslaget til høring (offentlig ettersyn). Planforslaget skal da ligge ute til offentlig ettersyn i minst seks uker. I denne perioden kan man komme med innspill til planforslaget. Les mer om medvirkning i planarbeid.

Etter at planforslaget har vært på offentlig ettersyn, vil Bymiljøetaten vurdere alle innspillene som har kommet inn. Gode innspill kan føre til at planforslaget justeres. Dette drøftes sammen med Plan- og bygningsetaten i et bemerkningsmøte.

Det eventuelt reviderte planforslaget sendes til Plan- og bygningsetaten som gjør sine vurderinger og anbefalinger. Deretter sendes forslag til detaljregulering til byrådet og bystyret for politisk behandling.

Fordi området ligger i Marka, må alt godkjennes hos Klima- og miljødepartementet etter saksbehandling i byrådet og bystyret. Når Oslo Skisenter, som eier og drifter anlegget, etter hvert kan begynne med byggingen, må det sendes inn byggemelding.

Her ser du arbeidet med detaljreguleringen så langt.

I tillegg til en jevnt fallende skitrasé, vil skigruppa ha en sammenhengende bakke slik at en også kan trene storslalåm uten å reise til Wyllerløypa der man må dele bakken med åtte andre Oslo-klubber.

– Får vi til dette har vi to store slalåmbakker i Oslo-området som er tilpasset storslalåm til trening, renn og uorganisert skiaktivitet for ungdom, forteller Nygaard.

Even og mamma2

Nye ishaller i øst og vest

Når Sonja Henie ishall åpner ved Frogner stadion neste vinter, får endelig byens vestlige bydeler egen kunstishall – nesten 70 år etter at Jordal Amfi ble etablert på Oslo øst.

Nye Tøyenbadet

Venter på nye Tøyenbadet

Nyttårsaften er siste sjanse til å besøke Tøyenbadet før det skal rives. Velkommen tilbake i 2023.

Oslos ukjente perler

Vi er stolte av Slottet, av Akershus festning, av Operaen. Men Oslo er full også av mindre kjente bygg og bygningsmiljøer som vi kan oppsøke og glede oss over. Her er 30 gode forslag.



Publisert: 09. Mars 2021

Les også disse sakene