Fakta om folk og boliger i Fjordbyen

Det er betydelige variasjoner i både aldersfordelingen, leilighetsstørrelser, inntekter og formue til Oslos fjordbybeboere. Hva vet vi om boligene i Fjordbyen og hva vet vi om dem som bor der?

Hvordan er boligtilbudet blitt i Fjordbyen? Hva vet vi om de som har bosatt seg i områdene? Er det forskjeller i boligtyper og beboere i Fjordbyen sammenlignet med andre transformasjonsområder i Oslo, som Nydalen, Løren, Ensjø og Kværnerbyen?

Fra havneby til Fjordbyen

For mindre enn ti år siden var mange av dagens boligområder på Oslos sjøfront både utilgjengelige og ubebodde. I dag finner vi nye bolig- og byområder sammen med en ni kilometer lang havnepromenade, badeplasser og varierte kultur- og bevertningstilbud. En overordnet målsetning i Fjordbyplanen som ble vedtatt av bystyret i 2008, er at byen skal åpnes mot fjorden på en måte som kommer hele befolkningen til gode.

I 2017 avsluttet Plan- og bygningsetaten et prosjekt med analyser av boligmassen og beboerne i Fjordbyen og utvalgte transformasjonsområder i Oslo. Prosjektet bestod av tre delstudier og analyser: en bolig- og beboeranalyse, en spørreundersøkelse med 1003 respondenter og et feltarbeid med cirka 400 gjennomførte intervjuer. Til sammen utgjør de tre delene rapporten «Fra havneby til Fjordbyen». Denne artikkelen ser nærmere på bolig- og beboeranalysen.

Hittil er rundt en tredjedel av de omtrent 9000 planlagte boligene i Fjordbyen ferdig bygget. I analysen sammenlignet vi Fjordbyen med andre relativt nyetablerte boligområder i Oslo, som Nydalen, Løren, Ensjø og Kværnerbyen. 

Boligene i Fjordbyen fordeler seg på tre ulike områder. De tre er fra vest til øst Tjuvholmen, Barcode og Sørenga. Aker brygge, som ble bygget i to faser fra 1986 til 1992, er ikke med i denne delen av analysen fordi vi mangler gode data på boliger bygget før 2000. Resultatene fra analysen viser at både boligene og befolkningssammensetningen er annerledes i Fjordbyen enn i de andre områdene.

Tabell fakta om Fjordbyen
Fjordbyen sammenlignet med andre relativt nyetablerte boligområder i Oslo.
Tabell: Oslo kommune
Fakta andre transfjormasjonsområder i Oslo
Andre relativt nyetablerte boligområder i Oslo sammenlignet med Fjordbyen.
Tabell: Oslo kommune

Hva vet vi om boligene?

Boligene i Fjordbyen er mer varierte i størrelse. Generelt er det flere store leiligheter i fjordbyområdene enn i de andre nyere boligområdene vi sammenlignet med. Det er likevel mange nyanser.

  • Det er færre 4- og 5-romsleiligheter i Fjordbyen enn i transformasjonsområdene.
  • De gjennomsnittlig største boligene i utvalget finner vi på Tjuvholmen, Sørenga og Ensjø.
  • Det største spennet i leilighetsstørrelser finner vi på Tjuvholmen: Her varierer størrelsene fra 30–782 kvadratmeter. Kværnerbyen har minst spenn i leilighetsstørrelser: Her varierer det fra 26–116 kvadratmeter.

Det er særlig beboere på Aker brygge som i gjennomsnitt har de høyeste inntektene.

Fra havneby til Fjordbyen

Fordelingen av små, mellomstore og store leiligheter viser også tydelige forskjeller, både innad i Fjordbyen og sammenlignet med transformasjonsområdene.

  • Mens Barcode har størst andel av små leiligheter på mindre enn 49 kvadratmeter sammenlignet med alle områder i undersøkelsen, har Sørenga størst andel av store leiligheter på mer enn 80 kvadratmeter.
  • Sørenga har størst andel av mellomstore leiligheter i fjordbyområdene. 49 prosent av leilighetene var leiligheter med bruksareal på mellom 50 og 79 kvadratmeter.
  • Kun Kværnerbyen hadde en større andel mellomstore leiligheter i hele undersøkelsen, her var 57 prosent av leilighetene i kategorien mellomstore.
Bruksareal per bolig i Fjordbyen og andre transformasjonsområder.
Bruksareal per bolig i Fjordbyen og andre transformasjonsområder.
Tabell: Plan.- og bygningsetaten

Når det gjelder antall beboere per bolig, så viser analysen at det bor flest mennesker per bolig i transformasjonsområdene. Figuren over viser bruksareal per boenhet, andel per størrelseskategori( Kilde: Matrikkelen).

  • Alle fire transformasjonsområdene har høyere verdier enn den høyeste i fjordbyområdet.
  • Mens Ensjø og Løren har en gjennomsnittlig bofrekvens på henholdsvis 2,1 og 2,0 personer per bolig, er tallene for Sørenga og Tjuvholmen henholdsvis 1,0 og 1,2 personer per bolig.
  • I Barcode er verdien på 0,8 personer per bolig.

Det kan være flere årsaker til at vi finner verdier under 1 i Barcode. I området var det på analysetidspunktet en god del nye boliger som nettopp var ferdigstilt, og det kan være at kjøperne ikke hadde folkeregistrert seg på ny adresse da data ble hentet ut. En annen grunn kan være at det er mer korttidsutleie av boliger her.

Rapporten består av tre delstudier:

  • en bolig- og beboeranalyse
  • en spørreundersøkelse (N=1003)
  • et feltarbeid

Kan lastes ned her

Hva vet vi om beboerne i Fjordbyen?

Hvordan er så den demografiske profilen i Fjordbyen sammenlignet med resten av Oslo? Tall fra 2014 viste at det bodde færre kvinner enn menn i Fjordbyen, og at alderssammensetningen verken lignet på indre eller ytre by.

  • Fjordbyen hadde en høyere andel voksne i aldersgruppen 45–66 år enn i både indre og ytre by.
  • Andelen barn og ungdom i aldersgruppen 0–19 år er lav, kun på 9 prosent. Tilsvarende tall for indre by er 15 prosent og for ytre by 25 prosent.
  • Andelen unge voksne er omtrent midt mellom snittet for indre og ytre by, 48 prosent.
Boliger på Tjuvholmen, Dyna brygge
Boliger på Tjuvholmen, Dyna brygge.
Foto: Rolf Rolid

Hva så med innvandrerandelen i Fjordbyen? I Oslo er nesten en tredjedel av befolkningen innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Av hele innvandrerbefolkningen i Oslo er 68 prosent fra ikke-vestlige land, mens de resterende er fra vestlige land (SSBs definisjoner er lagt til grunn). Fjordbyen ligger på nivå med gjennomsnittet, både for Oslo og transformasjonsområdene, men andelen med ikke-vestlig bakgrunn er lav.


En femtedel tjener mer enn 800 000 kroner

Hvis vi ser på inntektsnivået, er beboerne i Fjordbyen å betrakte som meget velstående. I absolutte tall er snittinntekten i Fjordbyen dobbelt så høy som i transformasjonsområdene vi sammenlignet med. Men det er også lokale variasjoner innad i fjordbyområdene.

Det er særlig beboere på Aker brygge som i gjennomsnitt har de høyeste inntektene, mens Tjuvholmen, Barcode og Sørenga ligger noe lavere. Det som skiller Fjordbyens beboere aller mest fra de andre transformasjonsområdene og Oslo som helhet, er at andelen personer med inntekt over 800 000 kroner er på 21 prosent, mot 7 prosent for hele Oslo og 4 prosent i de transformasjonsområdene som er med i undersøkelsen.


Store forskjeller i formuer - også blant fjordbybeboere

Når det gjelder formue, viser tallene at det er beboere på Aker brygge som i særlig grad skiller seg ut. Dette fører også til at de drar opp gjennomsnittet for Fjordbyen. Beboere på Aker brygge har en registrert formue som ligger 432 prosent over gjennomsnittet for Oslo. For Tjuvholmen er tallene 88 prosent over gjennomsnittet, mens det for Barcode og Sørenga ligger 4 prosent under gjennomsnittet.

20 prosent av Fjordbyens beboere har over 2 millioner kroner i formue. Det er tre ganger mer enn for hele Oslo og syv ganger mer enn i transformasjonsområdene.

Interessert i å lese mer fra rapporten «Fra havneby til Fjordbyen»? Du kan laste ned hele rapporten på www.oslo.kommune.no/fjordbyen



Publisert: 09. April 2018

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune