Fra trafikkmaskin til levende by

Lysaker skal bli noe mer enn stedet du shopper eller passerer i stor fart. Oslo og Bærum lanserer en felles plan for offentlige rom for å kombinere elv, parker, boliger, handel og trafikk.

Fortetting, opplevelser, knutepunkt, byrom, møteplasser, bydelsparker. Listen er lang over innholdet som planleggerne ser for seg på Lysaker. Dagens hektiske «møteplass» for kommunene Bærum og Oslo og for et stort antall kollektivreisende og bilister skal omformes. Under slagordet «Urban portal – fra trafikkmaskin til levende by» lanseres nå en såkalt VPOR - Veiledende plan for offentlige rom - som skal stake ut en mer grønn kurs i årene som kommer.

Hvordan det faktisk vil gå, avhenger i betydelig grad av hvordan grunneiere i området vil stille seg til en omforming. Planen er nå lagt ut til høring, og et informasjonsmøte 11. desember vil gi en pekepinn om stemningen. Store deler av Lysaker består i dag av næringsbygg og -eiendommer, og et godt samspill med næringslivet er viktig.

Lilleakerveien (bildet) skal koples sammen med Vollsveien, på vestsiden av Lysakerelva, med flere tverrgående innslag forbindelser.
Foto:

«Det gode liv»

– Den nye planen er et forsøk på helhetstankegang, på å samordne ulike behov og skape det gode liv på Lysaker, sier planleggerne Rune Clausen og Erik Toresen. Clausen arbeider i Oslo kommune, i Plan- og bygningsetaten (PBE), Toresen i Bærum kommune, tjenestested Områdeutvikling. De to kommunene deler området mellom seg, med Lysakerelven som grense omtrent i midten, og VPORen er et resultat av et langvarig og grundig samarbeid.

En rask titt på kartene som beskriver «Nye Lysaker», viser en rekke grønne felt. Området, som strekker seg fra Lysaker brygge i sør og til Lilleaker i nord, inneholder hele 14 små og noe større parker. Seks av dem er nye. I tillegg kommer de grønne områdene på begge sider av Lysakerelva. Innenfor planområdet er det på noen steder begrenset tilgjengelig til selve elva, men nye og eksisterende turveier på begge sider skal sikre kontakten med vannet.


– Den nye planen er et forsøk på helhetstankegang, på å samordne ulike behov og skape det gode liv på Lysaker.

Rune Clausen og Erik Toresen.

Brobyen

Lysakerelvas sentrale rolle kommer også fram i betegnelsen «Brobyen». I dag forbinder ni broer de to sidene, fem av dem er gangbroer. Nå foreslås ytterligere to gangbroer, de skal bli «destinasjoner i seg selv», utformet med høy arkitektonisk kvalitet. Langs elveløpet skal også de gamle kulturminnene sikres. Mølledriften her kan føres tilbake til 1779, og industrihistorien, med bl.a. papirfabrikk og arbeiderboliger, er lang og innholdsrik. De gamle industrilokalene skal omgjøres til ny og utadrettet bruk.

Mens kontorbygg og handlesentret CC Vest i dag er dominerende innslag på Lysaker, skal boliger få en større plass i årene som kommer.

– Det kan bli mange nye beboere på Lysaker om noen år, sier planleggerne Clausen og Toresen. De er varsomme med å tallfeste dem, dagens plan inneholder ingen detaljert boligmasse. Men planen går sterkt inn for å endre dagens veier til gater med kvartalsstruktur, og det skal bli bymessig. Bebyggelsen skal «strammes opp», den skal tilpasses til en by der fotgjengere skal ha gode forhold på gateplan. Såkalte åpne fasader skal sørge for butikker og servicefunksjoner i første etasje. Og selvfølgelig, som ellers i Oslo for tiden; syklistene skal godt ivaretas, til dels med egne traséer.

– Den nye planen er et forsøk på helhetstankegang, på å samordne ulike behov og skape det gode liv på Lysaker. «Urban portal – fra trafikkmaskin til levende by» er navnet på en veiledende plan for offentlige rom.
Foto:

Knutepunkt

At Lysakers bygg også vil vokse solid i høyden, er det liten tvil om. VPOR-en sier altså lite om de enkelte bygningene, men Lysaker nærmest overoppfyller kravene til å være et knutepunkt – altså stedet der en rekke typer kollektivtrafikk møtes. Oslo har for lengst vedtatt at byutviklingen, og dermed befolkningsveksten, særlig skal foregå i slike knutepunkter. «Knutepunktet skal ha høy arealutnyttelse og stor andel arbeidsplasser», heter det i Lysaker-planen.

Et viktig element i planen er også betegnelsen «sentrumsstreng».

– Sentrumsstrengen er den urbane ryggraden. Det er her byen skal være. En hovedforbindelse med torg, grønne gater, møteplasser og oppholdssteder, sier Rune Clausen og Erik Toresen og peker på kartet. Strengens «hovedakse» er nord-sør, mellom  Lilleaker torg og Lysaker brygge, men med flere tverrgående innslag. Midtre tverrgate blir en grønn hovedgate og vil lede til byrom og park fra Vollsveien og Lilleakerveien, de to gatene som i dag er viktige trafikkårer på begge sider av elva. Sentrumsstrengen skal forbinde byrommene med publikumsrettede tilbud. Sentralt står Bytorget og Mølletorget 7500 kvadratmeter stort og plassert ved Møllefossen bro.

Stasjonstorg og -park

Fra Bytorget og Mølletorget er det kort gangavstand mot sør til det som vil være «navet» i Lysakerbyen, nemlig stasjonstorget/stasjonsparken. I dette området finnes i dag togstasjonen, her er kort vei til bussene på E18 – og på, eller mer språklig korrekt under, torget vil Fornebubanen få en viktig stasjon. Med nedgang til T-bane, med tog og busser vil dette området bli et viktig innslag i hverdagen for tusenvis av mennesker.

Og det er ikke bare Fornebubanen som kan bli det nye kollektiv-elementet her. To nye togspor, på nordsiden av dagens trasé, kan bli etter hvert bli en realitet. Dagens E18 er også i støpeskjeen. På tegnebrettet ligger et forslag om å heve veibanen, slik at den kommer på høyde med dagens toglinjer. Dette vil gi mulighet til å skape et nytt «bygulv» under, og Lysaker vil kunne åpne seg mot fjorden på en helt annen måte enn i dag.

Lyder det spennende? Ønsker du et ord med i laget om Lysakers framtid? Da er det åpne møtet mandag 11. desember stedet å gå.



Publisert: 08. Desember 2017

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune