Lilleaker skal forvandles
Fra shoppingsenter til handelsstrøk, fra lukket område til åpen bydel, fra næringsbygg til boliger og kontorer og torg. Planene for Lilleaker er store, langsiktige, kostbare og grønne.
En spennende og utfordrende oppgave har hun fått, Marianne Lindeberg, enhetsleder for Områdeutvikling vest i Plan- og bygningsetaten (PBE). På hennes og PBE-stabens bord ligger nå et uvanlig omfattende planforslag: Drøyt 2000 boliger, torg, byrom, butikker og kontorer. 500.000 kvadratmeter bygg, plassert fra Lysaker stasjon i sør og oppover langs Lysakerelven til Lilleakerbanen. En stor plan – og en kompleks plan. Med Oslo kommune på østre elvebredd og Bærum på den vestre skal to kommuner samarbeide og koordinere og vurdere utbygger Mustad Eiendoms forslag.
«Skal de rive CC Vest?!» For mange kan nok planen om å rive det store kjøpesenteret forbause. De mange butikkene samlet langs Lilleakerveien tiltrekker seg i dag et stort antall handlende. Og slik vil det fortsatt være i en del år. Men Mustad Eiendom, som altså eier området her, har funnet ut at kjøpesenteret i sin nåværende form «ikke kan gi ønskede bykvaliteter». Selskapet ser lenger enn til dagens omsetning og vil skape det de kaller Lilleakerbyen: Et nytt, fotgjengervennlig handlestrøk skal være sentrum i en ny «by» med kvartalsstruktur, oppholds- og servicetilbud, torg og byrom og blågrønt elvemiljø. Og altså med mange boliger og kontorer.

Foto: Vilhelm Thilesen
Gammelt industristrøk
– Før var det gjerder rundt her, nå skal vi invitere folk inn.
Olav Line, adm.dir. i Mustad Eiendom, kan se tilbake på nærmere 150 års Mustad-nærvær ved Lysakerelven. Et nærvær som startet med at O. Mustad & Søn i 1875 etablerte en spikerfabrikk her. Virksomheten vokste i mange år, det samme gjorde tomtearealet. Så da industrivirksomheten ebbet ut på 1980-tallet, ble næringseiendommer den nye satsingen. I dag holder store virksomheter som Statkraft og PGS til her.
Og næring skal det fortsatt bli. Men nå skal området altså åpnes opp på en helt annen måte enn før. Olav Line snakker om «lesbarhet».
– Vi har gjort omfattende studier av gatestrukturen. Vi skal åpne oss mot stasjonsområdet i sør. Gatene vil særlig gå nord-sør, med tverrforbindelser. Et ankomsttorg skal møte publikum, og vi skal tilby et oversiktlig område med små helninger.

Foto: Mustad Eiendom
Knutepunkt
Tross dagens mange biler med kurs for CC Vest; det er Lysaker stasjon som vil være «navet» i den nye bydelen. Her møtes toget, E18 og busser – og om noen år den nye Fornebubanen: Lysaker nærmest overoppfyller kravene til å være et knutepunkt. Og med Oslos for lengst vedtatte knutepunkt-strategi ligger det dermed an til fortetting. Utbygger utreder for opptil 12 etasjer byggehøyde.
– Det er klare forventninger om høy utnyttelse. Det er blant annet foreslått større høyder mot stasjonen og kollektivknutepunktet, men også mer sentralt og andre steder i planområdet. Å sørge for gode overganger mot tilliggende småhusområder, Lysakerelven og det grønne er viktig. Vi må også sikre en kvalitativ byutvikling som gir varierte og gode møteplasser og offentlige rom for alle, unge som gamle, aktive og åpne fasader på gateplan og god bokvalitet. Sentralt for bokvaliteten vil være gode sol- og lysforhold og å skjerme mot støy. Samtidig kan det være fornuftig å bygge nær kollektivknutepunktet hvor nettopp støy er en utfordring. Så her må det foretas konkrete støyvurderinger, sier Marianne Lindeberg i PBE.
75 prosent av den foreslåtte utbyggingen er forøvrig beliggende på Oslo-siden, 25 prosent er i Bærum.

Ill: A-lab
Hvor tett?
Et diskusjonstema mellom PBE og utbygger er tetthet, og da særlig arealet mellom husene. Mustad Eiendom opplyser at de foreslåtte uterommene ligger over PBEs generelle norm og vil utgjøre 7-8 prosent av totalarealet, mens PBE ønsker en større andel. Bl.a. vil PBE øke størrelsen på ankomsttorget, altså åpningen mot Lysaker stasjon.
– Men det er samtidig viktig å påpeke at vi er enige om hovedtrekkene i planen; det finmaskede gatenettet, satsingen på byrom og møteplasser, tilrettelegging for syklende og gående, det blågrønne miljøet langs elven, sier Marianne Lindeberg.
Fordi høydeforskjellene i området, ikke minst øst-vest, er betydelige, skal det gjøres et betydelig arbeid med å flate ut. Da oppnår en å øke den omtalte «lesbarheten» og tilgjengeligheten for bl.a. rullestolbrukere. Resultatet vil være en økt høydeforskjell opp mot Lilleakerveien, altså dagens viktige ferdselsåre i øst.
Nabolaget skal føle at dette er deres sted, de skal føle seg delaktige.
Bevaring og restaurering
Flere mindre broer skal bedre forbindelsen over elven. De vernede bygningsmiljøene langs elven skal utnyttes som miljøskapere, bl.a. tenkes trehusrekken ved Lilleakerveien 2 tilbakeført til sitt originale uttrykk fra 1925.
– Nesten ingen vet at dette var et gammelt arbeiderstrøk. Det vil vi gjøre noe med. Vi har fått mange gode historier og tilbakemeldinger om hva vi bør gjøre, sier Olav Line, som bl.a. å restaurere den store frukthagen ved Fåbro, nord på området. Et mer moderne innslag vil være en planlagt «loop»/natursti rundt Fåbro, en sirkelformet brokonstruksjon der nordre del ligger i terrenget, mens andre deler vil rage opp og fungere som utsiktspunkt i tillegg til ferdselsåre og møteplass.

Foto: Vilhelm Thilesen
Medvirkning
Olav Line lover at Mustad Eiendom vil lytte mye og lenge til omgivelsenes ønsker.
– Vi har startet prosessen med medvirkning tidligere enn loven tilsier og vil holde på lenge. Nabolaget skal føle at dette er deres sted, de skal føle seg delaktige. Vi har allerede justert litt; vi har fått beskjed om at folk er mer opptatt av spørsmål om skole, trikk og veibommer enn vi trodde. Så dette vil vi engasjere oss i.
Tid vil det uansett ta å få på plass et så stort prosjekt, det er større enn f.eks. Tjuvholmen. Noen byggesaker er allerede i gang, i de store næringsbyggene sør på området, men Olav Line ser ikke for seg noen byggestart før i 2022. Og da er planen å gå trinnvis fram, ikke minst for å kunne få en glidende overgang mellom dagens handel i CC Vest og det nye handlestrøket. Olav Line kaller seg «en evig optimist» og håper på at området kan stå ferdig utbygd om ti år.
Uansett; penger vil det koste. Prislappen vil være et sted mellom 12 og 15 milliarder kroner
Tre på CC Vest

Foto: Vilhelm Thilesen
Inger Eriksen (83), nabo til CC Vest:
– Jeg forstår ikke hvordan de kan ha råd til dette. Synes rett og slett det høres litt sprøtt ut. Hva skal de gjøre med infrastruktur, skole og trafikk? Ja, jeg har fulgt med i det som planlegges, men jeg tror ikke det vil skje i min levetid, så jeg bekymrer meg ikke for dette.
Kan det bli 2000 boliger her? Det er mye, det kan bli en ghetto. Jeg husker hvordan de planla Lambertseter, da skulle det være mye grønt og god avstand mellom husene. Nå tenkes det annerledes.

Foto: Vilhelm Thilesen
Angelos Vaxevanidis (14), Skøyen og Hedda Nilsen (14), Ullern:
– Synes ikke de bør rive CC Vest. Vi henger her etter skolen, treffer venner. Vi har hatt bursdag på Mac’ern her, mange gode minner! CC Vest gjør området her mer sentralt. Mange voksne tar kaffe her om morgenen, det er et sted å møtes. Hvor vi har hørt om riveplanene? Fra venner.

Fra trafikkmaskin til levende by
Lysaker skal bli noe mer enn stedet du shopper eller passerer i stor fart. En plan for offentlige rom skal kombinere elv, parker, boliger, handel og trafikk.

Fornebubanen på vei - med Majorstuen ombord
Fornebubanen er mer enn en bane. Et digert byutviklingsprosjekt følger med som viktigste passasjer.

Enige og uenige om Majorstuen stasjon
Enigheten er stor om at Majorstuen stasjon skal ned i bakken og på toppen få bolig- og grøntområder. Uenigheten har resultert i tre ulike forslag om byggehøyder og tetthet.
Publisert: 11. Oktober 2018