ByplanOslo

Hvordan bor vi i fremtiden?

Mindre ensomhet og mer inkludering er positive effekter av mer mangfold og variasjon i boligmarkedet. Nå er tiden inne for å tilrettelegge for alternative og sosiale boformer.

– Ensomhet er et folkehelseproblem som delvis kan kureres med sosiale boformer, mener Oda Ellensdatter Solberg, prosjektleder for Nye boligkvaliteter i Plan- og bygningsetaten.

Hun har laget et temahefte om sosiale boformer som skal inspirere utbyggere og fremtidige beboere til å ta initiativ til å bygge flere boliger tilrettelagt for deling og nabofellesskap.

Men hvorfor bør vi bo slik? Talen fra Solberg er klar.

– Mange bor i dag alene, og den moderne familien kommer i mange former. Samtidig bygger vi boliger beregnet for kjernefamilien, og bor hver for oss. Vi har bedre standard nå enn før, men samholdet med fellesskapet forsvinner. Sosiale boformer gir oss mulighet til å bevare privatlivet samtidig som vi gir rom for å øke tilhørigheten til menneskene rundt oss.

Les "Sosiale boformer – boliger med deling og nabofellesskap"

– Boliger med sosiale funksjoner er ettertraktet og en av tre er positivt innstilt til boligprosjekter med en andel fellesrom, forteller Solberg og fortsetter:

– Vi håper flere plukker opp bofellesskapsmodellen i Oslo, som baserer seg på samhandling mellom beboerne. Dette blir som regel rimeligere enn alternativet med servicefunksjoner. Det er viktig at beboerne får være med å bestemme hva fellesarealet skal brukes til, og graden av samhandling.

Oda Ellensdatter Solberg
Oda Ellensdatter Solberg er prosjektleder for Nye boligkvaliteter. Nå går hun inn i en spennende tid med å utrede og kartlegge Oslo kommunes handlingsrom rundt sosiale boformer.
Foto: Elen Sonja Klouman

Sosialt prosjekt i Oslo

Selv om Norge ligger litt etter andre land, begynner vi nå å se spennende prosjekter her hjemme. Et av dem er Fyrstikkbakken 14 på Bryn i Oslo.

– Vi utfordret oss selv til å skape boformer for fremtiden, sier Sachiko Holmsen, partner og COO i Birk & Co, en av byggherrene på prosjektet Fyrstikkbakken 14.

Det finnes mange sosiale boformer:

  • Kollektiv: En boenhet hvor man deler én eller flere hovedfunksjoner med andre.
  • Bofellesskapet: Flere private, fullverdige leiligheter med felles oppholdsrom i nær tilknytning til boligen.
  • Serviceboliger: Fullverdige leiligheter, bemannet resepsjon og felles fasiliteter.
  • Co-living: Et alternativt leiekonsept uten fullverdige boenheter med servicefunksjon for en yngre målgruppe. Prosjektene kan minne om alt fra hotell med langtidsleie til et stort kollektiv.
  • Fellesrom: Det finnes fellesarealer i flere prosjekter enn i bofellesskap og kollektiver. Eksempler er felles vaskerom eller en storstue til arrangementer.
  • Klynge: En mer eksperimentell løsning med én til tre private oppholdsrom, toalett og minikjøkken. Klyngen er en del av en større leilighet som deles av flere.
  • Joker: Et rom med bad uten kjøkken tilknyttet en ordinær leilighet. Kan for eksempel brukes av tenåringer på vei ut av familiehjemmet.
  • Bofellesskap med bemanning: Vanlige boliger for personer med spesielle behov. Noen fellesrom og lønnet personell i tilknytning til boligene.

Fordeler ved å velge en sosial boform:

  • Mindre ensomhet: Ensomhet har stor innvirkning på helsen. En mer sosial boform kan motvirke dette.
  • Delingsøkonomi og bærekraft: Ved å dele areal og utstyr skåner beboerne både lommeboken og miljøet.
  • Trygghet: Mange som velger sosiale boformer opplever en større trygghet og tilhørighet.
  • Bo hjemme lenger: Tilpassede boliger for eldre i fellesskap tilrettelegger for å kunne bo hjemme lenger.
  • Godt naboskap: Det er lettere å be om en kopp sukker eller barnepass av naboen hvis grunnlaget for kontakt allerede er lagt.
  • Inkludering: Sosiale boformer kan inkludere sårbare grupper eller personer med spesielle behov.

– I tillegg til store fellesarealer eksperimenterer vi med «tvillingleiligheter» – to enheter som bindes sammen av et fellesområde. Snart legger vi også bokollektivløsninger kalt «deleleiligheter» i Fyrstikkbakken 14 ut for salg, forteller Holmsen entusiastisk.

Dette er leiligheter med to, tre eller fire soverom, med felles kjøkken og stue.

— Å kjøpe leilighet med venner er prisgunstig og sosialt, men juridisk krevende. Med denne løsningen gjør vi dette trygt.

Sachiko Holmsen
Sachiko Holmsen har vært med å utvikle konseptet «tvillingleiligheter» i Fyrstikkbakken 14. Denne leilighetstypen passer blant annet for enslige vennepar, pleietrengende foreldre og barn og skilte par med små barn.
Foto: Veronika Moen

Selvbygging og byggfellesskaper

Neste temahefte som kommer før sommeren, handler om selvbygging og byggfellesskaper. Et land som lenge har tilbudt tomter til byggfellesskaper er Tyskland, og i de seneste årene har vi også sett forsøk på dette i Sverige og Danmark.

– I Sverige har de nå utlyst en støtteordning på opptil 400 000 svenske kroner for grupper av fremtidige beboere som ønsker å bygge sine egne sosiale bofomer. Flere av disse prosjektene har valgt bofellesskapsmodellen, forteller Solberg.


Ensomhet er et folkehelseproblem som delvis kan kureres med sosiale boformer.

Oda Ellensdatter Solberg, prosjektleder for Nye boligkvaliteter.

Spådommen er at det kommer flere byggfellesskaper og sosiale boformer her til lands. Vindmøllebakken i Stavanger har fått enorm oppmerksomhet, og viser at slike prosjekter også lar seg gjennomføre i Norge. I Byrådsplattformen for Oslo kommune 2019-2023 står det blant annet at man ønsker flere og mer varierte boliger over hele byen, og at kommunen skal jobbe for flere boliger tilpasset nye og alternative boformer.

Plan- og bygningsetaten arrangerte digitalt frokostmøte om sosiale boformer 21. januar 2021. Se opptak av møtet her:

Prosjekter til inspirasjon

Det er mange eksempler på vellykkede sosiale boformer i Europa. I heftet "Sosiale boformer – boliger med deling og nabofellesskap" presenteres noen av disse.

Vindmøllebakken i Stavanger

Vindøllebakken i Stavanger Øst er det første prosjektet som har blitt bygget etter Gaining by Sharing konseptet. Det er også det første bofellesskapet som baserer seg på samhandling og ikke service i Norge siden 1987. Gaining by Sharing er en patentert kommersiell modell for å skape og bygge bofellesskap. Modellen inkluderer blant annet en skreddersydd medvirkningsprosess med de fremtidige beboerne, en økonomisk modell, prinsipp for romlig organisering og et prefabrikkert byggesystem i tre. Flere prosjekter etter Gaining by Sharing-modellen er under planlegging i Kristiansand og Mandal.

Vindmøllebakken Stavanger
Vindmøllebakken i Stavanger baserer seg på samhandling, ikke service. Beboerne har blant annet en kjøkkengruppe, hagegruppe og en gruppe for godt naboskap.
Foto: Sindre Ellingsen

New Ground Cohousing

New Ground Cohousinger et bofellesskap i London for kvinner over 50 år. Det består av 26 leiligheter med en blanding av selveide enheter og offentlig støttede utleieleiligheter til de som mangler egenkapital. Gruppen fikk tak i en tomt hvor det lå en fraflyttet barneskole. Kriteriene for valg av tomt var at det skulle være plass til 20–30 leiligheter, tomten måtte ligge innenfor Stor-London, nær offentlig transport og servicefunksjoner som butikker og apotek. Det tok gruppen 20 år fra planleggingen begynte til leilighetene var innflyttingsklare. Prosjektet har nå blitt et eksempel til etterfølgelse, som kan bane vei for flere slike prosjekter i Storbritannia.

New Ground Cohousing
I New Ground Cohousing er sikkerhet og det sosiale viktig. Beboerne har blant annet et felles måltid i uken.
Foto: Joe Okpako

Hunziker Areal

Hunziker Areal ble til etter en idékonkurranse som markerte 100-årsjubileum for samarbeidet med boligsamvirkene og Zürich. 50 boligsamvirker samarbeidet om å etablere noe de kaller et metakooperativ, «mehr als wohnen», som kan oversettes til «mer enn å bo». Kooperativene ønsket å se om de kunne løfte blikket fra å bygge prosjekter til å bygge hele nabolag. Vi tar for oss både Hunziker Areal på områdenivå og Haus A på prosjektnivå. Haus A har sammen med Haus I leiligheter i klynge, og er det mest innovative bokonseptet i området.

Hunziker Areal i Zürich
Hunziker Areal i Zürich består av klyngeleiligheter, fellesarealer og en bemannet resepsjon.
Foto: Johannes Marburg

Skibet og Broen

Skibet og Broen er navnet på et boligkvartal i det gamle havneområdet i Køge på Øst-Sjælland, fire mil fra København. Skibet har 51 familieleiligheter, mens Broen består av 29 boenheter for aldersgruppen over 50. Prosjektet er et bofellesskap for utleie, og er utviklet for å treffe en mangfoldig målgruppe av seniorer med ulik betalingsevne.

Broen Skibet Koege
Skibet og Broen er et boligkvartal i Køge, Danmark.
Foto: Thorbjørn Hansen/Kontraframe

Vil du lære mer om hva som trengs for å utvikle sosiale boformer? Ta en titt på rådene i temaheftet for Nye boligkvaliteter. Hvis du har spørsmål, en idé eller et prosjekt du vil diskutere kan du sende en epost til oda.solberg@pbe.oslo.kommune.no

Les hele heftet her

- Bofellesskap er en veldig god løsning for mennesker i byen hvor man bor stadig tettere, mener Thao Nguyen, som bor sammen med katten Kristian i Friis’ gate 6.

Ikke som alle andre borettslag

Naboer som spiser middag sammen, deler storstue og treningsstudio, barn som fryder seg på lekerommet og ungdom som spiller biljard i kjelleren. Sånn kan det være å bo i et bofellesskap.

Oslos ukjente perler

Vi er stolte av Slottet, av Akershus festning, av Operaen. Men Oslo er full også av mindre kjente bygg og bygningsmiljøer som vi kan oppsøke og glede oss over. Her er 30 gode forslag.

Lørdag 26. august var det invitert til gatefest på Damplassen i anledning 100-årsmarkeringen. Kristiania havebyselskap (senere Oslo havebyselskap).

Ullevål hageby feiret 100 år

Tanken var å lage en luftig og grønn forstad med sunne boliger for småkårsfolk. Men det ble middelklassen som hadde råd til å flytte inn og sikre seg en bit av hagebyidyllen.



Publisert: 22. Februar 2021

Les også disse sakene