Byplan

Leter etter brannfeller i Oslos Escape Rooms

Hvor er nødutgangen? Hva med røykvarslere? I Oslo finkjemmes samtlige Escape Rooms for å kontrollere om brannsikkerheten er god nok.

Tre damer i gule vester snor seg opp trange trapper og åler seg gjennom små åpninger i veggen. Det er så mørkt at vi ikke ser fot for oss.

– Dette rommet har røykvarsler og brannvarsler, men hvor er nødlyset?

Det er Ragnhild Ertshus som spør. Prosjektingeniøren i Teknisk fagavdeling i Plan- og Bygningsetaten (PBE) er sammen med to kolleger på branntilsyn i Oslos Escape Rooms.

Akkurat nå er de i et spillrom i Skippergata, og er tilfreds med svaret om at nødlys er på plass, slik at spillere lett kan finne veien ut, hvis det skulle oppstå brann.


Hvis de søker og vi finner at lokalene ikke egner seg, vil de få avslag.

Anne-Marie Vikla, direktør i Plan- og bygningsetaten

Dødsfelle

4. januar i år gikk fem glade 15-åringer inn i et Escape Room i byen Koszalin i Polen. Venninnene kom aldri levende ut igjen. Da det brøt ut brann i resepsjonen var jentene sjanseløse.

Dørhåndtaket på den eneste døren i rommet, var fjernet og gjemt. En av oppgavene var å finne det. Vinduene var «murt» igjen med gipskartong. Den ansatte som kunne låst opp døren fra utsiden, ble selv hardt skadet, og brannen hindret ham i å nå til døren. Flammene nådde aldri inn til de fem tenåringene, men røyken gjorde. De døde av kullosforgiftning.

Dette trekløveret trålet Oslos Escape Rooms for å kontrollere brannsikkerheten. F.v.: Spesialrådgiver Oda Sebusæter, senioringeniør Raheleh Rahmati og prosjektingeniør Ragnhild Ertshus.
Dette trekløveret trålet Oslos Escape Rooms for å kontrollere brannsikkerheten. F.v.: Spesialrådgiver Oda Sebusæter, senioringeniør Raheleh Rahmati og prosjektingeniør Ragnhild Ertshus.
Foto: Kristin Nilsen

I Polen er det 1100 Escape Room. 200 ble undersøkt de første dagene etter dødsbrannen. 13 ble umiddelbart stengt på grunn av manglende sikkerhet. Eieren er anklaget for brudd på sikkerhetsforskriftene og uaktsomt drap.

Samarbeider med brannvesenet

Det er en slik katastrofe Oslos myndigheter vil hindre at skal skje. For å skaffe oversikt over situasjonen samarbeider PBE og Brann- og redningsetaten (BRE) om oppgaven.

– Det ble viktig å finne ut om bruken av lokalene var i samsvar med kravene som stilles for denne type rom, der mange mennesker er samlet, forklarer avdelingsdirektør Anne-Marie Vikla i Teknisk avdeling i PBE.

Ragnhild Ertshus krysser av på en liste etterhvert som de går gjennom lokalene. Det spørres om rømningsveier, nødlys, åpningsmuligheter for dørene, røykvarslere.

– Vi har noen helt klare krav, som er lette å følge, sier senioringeniør Rahele Rahmati.

Hun er utdannet bygningsingeniør med brannsikkerhet som fagområde.

Hun ramser opp: Rømningsdøren skal ikke låses med nøkkel, den skal ha en åpningsknapp. Det skal være nødlys i rommene, slik at man lett finner nødutgangen. Det skal være brannslukningsapparater i lokalene.

Tommestokken blir flittig brukt. Er vinduene brede nok som rømningsvei? Er den smale og kronglete vindeltrappen egnet?

Er vinduet bredt nok som rømningsvei? Senioringeniør Rahele Rahmati måler, mens prosjektingeniør Ragnhild Ertsrud sjekker om rommet innfrir listens krav til brannvernutstyr.
Er vinduet bredt nok som rømningsvei? Senioringeniør Rahele Rahmati måler, mens prosjektingeniør Ragnhild Ertsrud sjekker om rommet innfrir listens krav til brannvernutstyr.
Foto: Kristin Nilsen

Escape Rooms må søke om godkjenning

Escape Room er et nokså nytt fenomen i Oslo. Det første åpnet for fire år siden. I dag er det 12. Spillrommene ligger typisk i leide lokaler i eldre bygninger, som stort sett er godkjent for annen bruk, som kontorer og bolig, og har brannforskrifter deretter.

Og her er vi ved selve dilemmaet. Hva er et Escape Room?

Ennå har ingen definert hvilken kategori spillrommene skal sorteres under. Dermed er det heller ikke utarbeidet retningslinjer for hvordan slike steder skal brannsikres. Det kan først gjøres klart etter at det er meldt om bruksendring av bygningen.

Her syndes det mye.

– Skifte av bruksendring i Oslo skjer ofte, men meldes altfor sjelden inn til PBE, hevder Rahmani.

– Alle som besøker et Escape Room forventer at brannsikkerheten og rømningsveiene er i orden, sier teknisk direktør Anne-Marie Vikla. – Det er alvorlig at de ansvarlige for aktiviteten tar for lett på sikkerheten. Det skal alltid søkes om tillatelse for å få godkjenning til å drive Escape Rooms. Det kan virke som om ikke alle har vært klar over det.

Svært få av spillerommene PBE besøkte, var godkjent. Nå må alle søke.

– Hvis de søker og vi finner at lokalene ikke egner seg, vil de få avslag. Det står fast, sier Vikla.

  • Opplevelsesspill der en gruppe personer blir låst inne i et spesialbygd rom.
  • Der må de løse ulike gåter og finne diverse gjenstander som ledetråder for å komme seg ut.
  • Gruppen får som regel en time på å finne veien ut. Nedtellingen begynner i det døren lukkes.
  • Startet som dataspill. Ble etterhvert tatt ut i den fysiske verden.
  • Er nå spredd over store deler av verden.

Trenger klare retningslinjer for brannsikring

Brann- og redningsetaten deler PBEs oppfatning.

– Det er tydelig at det burde foreligge klare retningslinjer til hvordan Escape Room skal brannsikres. Derfor ser vi nytten av et samarbeid med Plan- og bygg, slik at vi sammen kan identifisere tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå på slike steder, sier Astrid Rydholt, spesialkonsulent i Brannforebyggende avdeling i BRE.

Både i PBE og BRE er inntrykket at selv om det kan skorte på kunnskap om brannsikring, så er folkene som driver Escape Rooms i Oslo villige til å gjøre det som skal til for å sikre kundene mot brann.

Kun ved ett tilfelle fant BRE en mangel som de krevde måtte utbedres på dagen.

– Det manglet varsling og tilstrekkelig med slokkemidler i lokalene. Dette måtte utbedres før åpningstid, forteller Rydholt.

– Bare gøy! Det var ingen frykt å spore hos 16-åringene Emma Gullord og tvillingene Ida-Marie og Vilde Selmersen etter en time i Escape Room.
– Bare gøy! Det var ingen frykt å spore hos 16-åringene Emma Gullord og tvillingene Ida-Marie og Vilde Selmersen etter en time i Escape Room.
Foto: Kristin Nilsen

Føler seg trygge

– Vi visste at vi kunne komme oss ut av rommet, hvis vi trengte det, sier 16-åringene Emma Gullord og tvillingene Ida-Marie og Vilde Selmersen. Alle tre hadde observert nøkkelen ved døren, som var tydelig plassert i en rød boks.

Venninnene fra Lørenskog er fortsatt fulle av smil og latter etter å ha brukt en knapp time på å løse mordgåten i spillrommet de hadde fått tildelt. De følte seg trygge på at gamemaster Jørgen Egner Granerud fulgte dem på monitor fra «bakrommet» hele tiden og de var i kontakt med ham flere ganger underveis.

Jentene gir gamemasteren god karakter for ikke å blande seg for mye inn i spillet.

– Det ga oss en god mestringsfølelse, sier de.

I HEISEN: Bjørn Paulsen fra Plan- og bygningsetaten i ferd med å kontrollere en av de 4600 heisene etaten sjekker hvert år.

Bli med på heiskontroll

Hvert år sjekker kontrollørene i Plan- og bygningsetaten 4600 heiser for at vi skal ferdes trygt. Vi har blitt med på heiskontroll.



Publisert: 14. Februar 2019

Les også disse sakene