Byplan

Lever sitt vante liv i Oslos første hageby for personer med demens

I Dronning Ingrids hage på Lille Tøyen bor beboerne i kollektiv, drar på kafé og brygger øl. Her er sikkerheten og friheten like viktig.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra pårørende om at deres nære og kjære sover bedre og har blitt sprekere. De parkerer rullatoren og går den siste trappen opp, forteller Inger-Lise Kjos.

Hun jobber i Sykehjemsetaten i Oslo kommune og er prosjektleder for Dronning Ingrids Hage.

Det hele startet i 2013, da flere etater i kommunen var bekymret for bokvaliteten til pasienter med demens. Den gamle modellen med enkel drift og arealeffektive lokaler ble evaluert. 2. mai flyttet de første beboerne inn i Dronning Ingrids hage, en kort rusletur fra Tøyenparken.


Det er kjempefint her. Steder som Dronning Ingrids hage er framtiden.

Jorun Bekkby, beboer i Dronning Ingrids hage.

Inspirasjonskilden er demenslandsbyen De Hogeweyk i Nederland, der beboerne lever et liv så likt som det de en gang hadde i hverdagslige omgivelser.

Slik er det blitt i Dronning Ingrids hage også. De 130 beboerne, som ble flyttet fra Silurveien sykehjem og Manglerud sykehjem i mai, bor på forskjellige avdelinger tilpasset sin bakgrunn. De som foretrekker urbane omgivelser bor ved Bytorget, de som liker seg best i trehusbebyggelse bor i Parkhagen, mens de som trives i landlige omgivelser bor i Skogshagen. Hagene huser 19 bokollektiv med seks til åtte personer i hver enhet.

Personer med demens har fortsatt behov for aktivitet. Her koser et par beboere seg med  et slag boccia.
Personer med demens har fortsatt behov for aktivitet. Her koser et par beboere seg med et slag boccia.
Foto: Audun Fegran Kopperud

Stort aktivitetsbehov

Mellom boenhetene er det både kafé og restaurant, treningsrom, butikk og kultursal. Beboerne har allerede spilt fotballkamp og brygget øl med frivillige, for å nevne noe. I tillegg er tanken at lokalsamfunnet skal kobles på gjennom ulike aktiviteter.

– Personer med demens er i de fleste tilfeller fysisk aktive. Vi så mye frustrasjon på de gamle sykehjemmene, fordi beboere møtte låste dører og kunne bare gå ut når de ville, hvis det var tilgang til uteområde direkte fra bokollektivene, sier Beret Aspaas.

Beret Aspaas i ACK Arkitekter har vært med på å utvikle mange sykehjemskonsepter. Hun mener Dronning Ingrids hage er et flott sted å bo.
Beret Aspaas i ACK Arkitekter har vært med på å utvikle mange sykehjemskonsepter. Hun mener Dronning Ingrids hage er et flott sted å bo.
Foto: Audun Fegran Kopperud

Hun er reguleringsarkitekt for ACK Arkitekter, som har vært med reguleringsplanen for demenslandsbyen på Tøyen. Prosjektering og gjennomføring av prosjektet er det firmaet Arkitema som har stått for.

Aspaas’ firma har utviklet mange sykehjemskonsepter gjennom tidene. Hun synes Dronning Ingrids hage er fantastisk fordi beboerne blir oppmuntret til å bevege seg og se hva som skjer på de ulike avdelingene.

– Før var omgivelsene deres rette korridorer med en låst dør i enden. Nå kan de gå fritt i utearealene og inn i heisene som enten går opp eller ned. De klarer fint å finne veien hjem, sier Lina Giertsen Bull i Plan- og bygningsetaten.

Hun var saksbehandler på reguleringssaken som resulterte i Dronning Ingrids hage.

Lina Bull Giertsen i plan- og bygningsetaten synes det er fint å se et bosted der personer med demens kan gå fritt, og som ikke har institusjonspreg.
Lina Bull Giertsen i plan- og bygningsetaten synes det er fint å se et bosted der personer med demens kan gå fritt, og som ikke har institusjonspreg.
Foto: Audun Fegran Kopperud

Sikkerhet og frihet på samme sted

Det er flere momenter å tenke på når en skal tilpasse et bosted for personer med demens. Sikkerheten er en ting. Beboerne må kunne ferdes uten sjans for å forsvinne, og samtidig ikke føle seg innestengt.

– Gjenkjenning er også viktig å tenke på. Det kan være farger, uttrykk, møbler, mat og lukt. Alt skal være enkelt og klassisk. På skiltene våre er det både tekst og en illustrasjon, sier Kjos.

  • Dronning Ingrids hage ligger på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka og har adresse Hovinveien 6.
  • Erstatter Manglerudhjemmet, som var en spesialavdeling for personer med demens, samt én avdeling med samme formål på Silurveien sykehjem.
  • Har som mål at beboerne skal kunne leve et liv så likt som det de hadde før de kom på sykehjem.
  • Prosjektet startet i 2013. Beboerne flyttet inn 2. mai 2023.
  • Blant de involverte firmaene i prosjektet finner vi ACK Arkitekter, som har jobbet med reguleringsplanen og Arkitema AS, som har jobbet med prosjektering og gjennomføring.
  • Inspirert av den nederlandske demenslandsbyen De Hogeweyk.
  • Bygget har to etasjer i motsetning til tradisjonelle helsebygg som ofte er mye høyere.
  • Beboerne disponerer sitt eget rom og bad, men bor i kollektiv med seks til ti andre. Disse er satt sammen på bakgrunn av interesser eller livsstil.
  • I fellesarealene kan de gjøre aktiviteter som å gå på kafé, handle i matbutikk eller trene.
  • Her kan du lese mer om Dronning Ingrids hage.

Jorun Bekkby er tidligere bystyrepolitiker for Arbeiderpartiet, har Alzheimer og bor i Dronning Ingrids hage.

– Det er kjempefint her. Steder som Dronning Ingrids hage er framtiden, sier hun.

I sin tid som politiker var eldreomsorg og gode sykehjem Bekkbys hjertesaker. Hun setter særlig pris på de store fellesarealene beboerne har fått.

Dronning Ingrids hage er delt inn i ulike avdelinger basert på beboernes bakgrunn. I Skogshagen er det grønne omgivelser for dem som kommer fra naturnære steder.
Dronning Ingrids hage er delt inn i ulike avdelinger basert på beboernes bakgrunn. I Skogshagen er det grønne omgivelser for dem som kommer fra naturnære steder.
Foto: Audun Fegran Kopperud

Hyller teknologien

– Vi har hatt en ganske travel oppstartsperiode. To sykehjem skulle bli ett og alle 130 beboerne skulle komme på plass, men jeg synes det har blitt veldig bra, sier Mona Næss, trivselskoordinator i Dronning Ingrids hage.

Hennes oppgave er å skape trivsel og engasjement for beboerne, ha ansvar for frivillige og være informasjonskontakt. Næss mener de som har utviklet Dronning Ingrids hage, har klart å skape følelsen av en liten landsby, samtidig som sykehjemsfunksjonene er ivaretatt. Hun trekker fram én spesifikk fasilitet som skaper denne balansen.

– Den moderne velferdsteknologien sørger for at sykepleierne kan sitte på et rom og følge beboerne på skjermer, uten å avbryte søvnen deres på natten, sier hun.

dligere byrådspolitiker Jorun Bekkby mener at steder som Dronning Ingrids hage representerer fremtiden.
Tidligere byrådspolitiker Jorun Bekkby mener at steder som Dronning Ingrids hage representerer fremtiden.
Foto: Audun Fegran Kopperud

Helt i startfasen merket Næss at de nyinnflyttede beboerne var urolige for alt det nye og ukjente, men inntrykket nå er at de føler seg trygge og hjemme her.

Landsbyer for personer med demens er noe som Oslo kommune ser stor verdi av, og som kan bane vei for flere lignende konsepter i fremtiden. Allerede i 2024 skal den neste landsbyen i Oslo stå klar for innflytting i Furuset hageby.

Dronning Ingrids Hage Tegningjpg

Demenslandsby på Lille Tøyen

I demenslandsbyen skal 130 beboere kunne leve ganske normale liv, med egen bar, restaurant, butikk og frisør.

Eldbjørg Ribe

En oase midt i byen: Her har Eldbjørg sitt annet hjem

Rodeløkka kolonihage er en vakker oase midt i byen. Området prydes av små trehus i alle regnbuens farger og overstrømmes av store mengder med blomster.

Botanisk hage

Botanisk hage: Helårsoase på Tøyen

– Kjenner du den duften? Minner det ikke om karamell og nybakte småkaker? Det kommer fra dette hjertetreet. Kjempeviktig å ha med nesa når du besøker Botanisk hage.



Publisert: 27. Juni 2023

Les også disse sakene