Byplan

Medvirkning i småhusplanen

Småhusplanen omfatter nesten 29 000 eiendommer. For å få meningene til folk prøvde Plan- og bygningsetaten ut en ny medvirkningsmetode, bruk av borgerpanel.

– Vi ønsker å ta vare på småhusområdenes særpreg og verne grønne kvaliteter, og vil derfor stramme inn småhusplanen med mindre utbygging, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen.

Småhusplanen, eller reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by (S-4220) som planen egentlig heter, stammer fra 1997 og har vært revidert flere ganger etter det.

Nå skal den altså revideres igjen. Byråden bestilte revisjonen fra Plan- og bygningsetaten i 2021, og nå har Plan- og bygningsetaten sendt et forslag på høring – som alle kan uttale seg om.

VErnera Rugova
Venera Rugova er prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten.
Foto: Privat

Inviterte innbyggerne med i prosessen

Men hva tenker Oslos innbyggere om utviklingen?

Involvering av innbyggere er en viktig del av planutviklingen for Oslo kommune. Som en del av medvirkningsprosessen til småhusplanen ble det derfor sendt ut invitasjoner via SMS til 4 000 tilfeldige personer i områdene Høybråten, Prinsdal, Disen, Holmen og sentrum. De ble spurt om å delta i et borgerpanel.

– Borgerpanel er en metodikk utviklet i Canada som er brukt mye internasjonalt, og det er første gang vi bruker den i Plan- og bygningsetaten, forteller Venera Rugova, prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

Blant de 275 som takket ja, ble det gjort et representativt utvalg basert på alder, kjønn, boligtype, bosted og utdanningsnivå. Hensikten med borgerpanel er representativitet. Introduksjonsbrevet ble derfor skrevet med tanke på klarspråk.

Panelet besto til slutt av 21 engasjerte borgere. Disse leverte et samlet svar på spørsmålet «Hvordan kan fremtidig utbygging i småhusområdene gjøres på en måte som styrker og bevarer områdets kvaliteter?»

Det ble gjort et representativt utvalg basert på alder, kjønn, boligtype, bosted og utdanningsnivå.
Foto:

Medvirkningsmetode som engasjerer

Plan- og bygningsetaten valgte å bruke borgerpanel som medvirkningstiltak blant annet på grunn av størrelsen på planen. Den påvirker og engasjerer svært mange mennesker. Borgerpanelet skal representere alle disse. Rugova forteller at medvirkning er et krav i planarbeid, men erkjenner at det er vanskelig å skape inkluderende borgermedvirkning.

– På åpne møter dukker det ofte opp bestemte innbyggergrupper, og da blir meningene deres forsterket. Borgerpanelet er en demokratisk prosess som hjelper oss, ved å legge til rette for god samhandling mellom innbyggerne, og å finne ut hva som engasjerer dem, sier Rugova.

I 1997 bestemte Oslo kommune at omtrent 29 000 eiendommer hørte hjemme i småhusplanen. Områdene kan være forskjellige, med hus fra ulike tidsepoker og ulik utforming, omfang og høyde. Områdene preges likevel av en «småhuskarakter». Planen har vært revidert flere ganger.

Oslos grøntregnskap viser en tilbakegang av vegetasjon, særlig i ytre by. Det meste av nedgangen kan forklares med fortetting i småhusområdene og i stor grad er det private hager i småhusområdene som krymper.

De viktigste endringene vi foreslår er en reduksjon i den tillatte utnyttelsen av tomtene, at det innføres en minstestørrelse på tomten per boenhet og at trær, terreng og vegetasjon skal bli bedre tatt vare på enn i dag. Spesielt trær skal få et sterkere vern.

Dette er de viktigste endringene som er foreslått i denne revisjonen:

  • Minste tillatte tomtestørrelse er 600 m2 for hver boenhet.
  • Tillatt utnyttelse pr tomt reduseres fra 24% til 16%.
  • Bevaring av det grønne styrkes og trevernet blir tydeligere.
  • Håndtering av overvann ivaretas i bestemmelsene.
  • Bevaringsverdige bygninger kan ikke rives, med mindre fravær av verneverdier kan dokumenteres.
  • Bortfall av parkering skal ikke føre til økt utnyttelse.

– Verdt tiden

– Jeg hadde nok ikke sagt nei til å bli med i et nytt borgerpanel. Det var verdt tiden jeg brukte, sier Sidsel Sandelien, bosatt ved Holmendammen vest i Oslo og deltaker i borgerpanelet.

Sidsel Sandelien
Sidsel Sandelien
Foto: Privat

Området hun bor i har mye småhusbebyggelse, men hun omfattes ikke direkte av småhusplanen. Sandelien har tidligere jobbet med planlegging og meldte seg frivillig til borgerpanelet. Hun var usikker på hvordan alle i panelet skulle enes om en samlet uttalelse, men ble positivt overrasket.

– Vi byttet grupper i hver samling og prosessen imponerte meg. Innleggene var konstruktive og skapte et godt bakteppe å jobbe ut ifra. En stor fordel at det var en sekretær ved hvert bord, sier Sandelien.

Si din meining om småhusplanen, Frist for innspill er 30. mai.

Pilotprosjekt med rom for feiling og testing

Borgerpanelet møttes til fem samlinger høsten 2021 og vinter 2022. Underveis hadde Plan- og bygningsetaten evalueringer for å finne den best mulige miksen av presentasjoner, diskusjoner og pauser.

– Dette var et pilotprosjekt med rom for feiling og testing der målet var å skape god dynamikk slik at deltakerne kunne bli enige om felles anbefalinger. Jo mer komfortable deltakerne er, jo mer engasjerte blir de. Borgerpanelet har vært med på å påvirke Oslos og trolig Norges største reguleringsplan, sier Rugova.

– Prosessen var demokratisk

Borgerpanelet fikk opplæring innenfor relevante fagtemaer gjennom presentasjoner fra ulike foredragsholdere, diskuterte i grupper og i plenum, og kom til slutt frem til felles anbefalinger til kommunen.

– Prosessen var demokratisk, og alle fikk muligheten til å mene noe. Det var også en fin balanse mellom det personlige og det politiske, forteller Lars Erik Vedvik Hansen.

Han er landskapsarkitekt og bor på Grefsen som er direkte omfattet av småhusplanen. Vedvik, som har jobbet mye med brukerutvikling, synes det var interessant å delta i en demokratisk øvelse som direkte påvirker eget nabolag. For han er den blågrønne strukturen og virkemidlene som brukes for å bevare grøntområdene viktig.

– Jeg har fulgt et flyttemønster fra sentrum og ut til ring 3. Det er mange fordeler med å bo i småhusområder med mer plass og mer grønt – og samtidig være nære byen.


Prosessen var demokratisk, og alle fikk muligheten til å mene noe.

Lars Erik Vedvik Hansen

Positive til ny småhusplan – og borgerpanel

Vedvik Hansen forteller at alle i borgerpanelet var enige om at den originale småhusplanen var vanskelig å forstå.

Lars erik vedvik hansen
Lars Erik Vedvik Hansen.
Foto: Privat

– De som ikke forstår en plan klarer heller ikke å utnytte den. Det kan gi en følelse av urettferdighet og dårlige naboskap som kan påvirkes om man ikke skjønner spillereglene, mener han.

Sandelien er enig.

– Forslaget som ligger der nå er enklere å forstå og gir entreprenører og vanlige folk like forutsetninger. Nå er kravene tydelig definert og det blir lavere utnyttelsesgrad.

Begge anbefaler å delta i et borgerpanel hvis muligheten byr seg.

– Det er en opplevelse man vokser på og som gir bedre forståelse for omgivelsene, sier Vedvik Hansen.

– Vi ga mye skryt til de som var med i prosessen fra Plan- og bygningsetaten i anbefalingen vår. Vi følte oss godt ivaretatt, supplerer Sandelien.

Anbefalinger for revisjon av småhusplanen

Borgerpanel
Rapporten fra borgerpanelet er lagt ved planforslaget.
Foto: Asplan Viak

Borgerpanelet utarbeidet en rapport der de kom med sine anbefalinger. Der anbefaler de blant annet at det stilles økt krav til grønne utearealer per bolig, og at det er viktig at disse utearealene også kommer naturmangfoldet til nytte. Derfor bør ikke krav om uteareal løses på takterrasse, anbefaler panelet.

Les mer om borgerpanelet og se anbefalingene her

De mener likevel at det bør være insentiver for å stimulere til grønne tak.

Trær er et viktig element i revisjonen av småhusplanen. Borgerpanelet anbefaler at trærne blir tatt hensyn til i utformingen av nye prosjekter og at de er en del av byggesøknaden. De anbefaler at det må være større konsekvenser for å felle trær ulovlig, og det må også være større konsekvenser for å skade et tre.

Sosial bærekraft og mangfold var også et viktig tema. Panelet anbefaler at det legges til rette for flere typer boliger, med variasjon i størrelse og prisklasse. Dette er viktig for at det kan bo folk med ulik alder, husholdningssammensetning og sosioøkonomisk status i småhusområdene. De anbefaler at det er søkelys på livsløp og universell utforming i småhusområdene, og at flere boliger tilpasses livsløpsstandard.

Borgerpanelet anbefaler at det skal vurderes å gjøre en kartlegging og etableres en plan for felles infrastruktur for hvert delområde, som legges til grunn når det skal bygges i det delområdet. I tillegg anbefaler de at det i større grad legges til rette for medvirkning og dialog på delområdenivå.

Stedsidentiteten må tas vare på ved ny utbygging, anbefaler panelet. Dette gjelder bygg som er særlig viktig for stedsidentiteten, som historiske bygg eller signalbygg, natur, landskapsformer, terreng og elver, oldtidsveier og andre historiske markører samt sosiale aspekter som følelsen av trygghet og tilhørighet.

Åpne møter om forslaget

Plan- og bygningsetaten arrangerer åpne orienteringsmøter om forslaget til revidert småhusplan 9., 11. og 12. mai. Se www.oslo.kommune.no/pbe/kalender for tid og sted.

Småhusplanen

Vil dempe fortettingen og ta vare på det grønne

Småhusplanen skal fornyes, og du inviteres til å komme med innspill.

Oberst Rodes Vei

Småhusplanen – et verktøy for alle som vil opprettholde bomiljøer

Småhusplanen i Oslo skal ivareta arealressurser og bevare småhusområdenes spesielle kvaliteter.

Ammerud Amfi

Slik verner kommunen Oslos trær

Det står omtrent én million trær mellom markagrensen og Oslofjorden. Nå settes det krefter i sving for å beskytte dem.



Publisert: 09. Mai 2022

Les også disse sakene