Medvirkning i småhusplanen

– Vi ønsker å ta vare på småhusområdenes særpreg og verne grønne kvaliteter, og vil derfor stramme inn småhusplanen med mindre utbygging, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen.

Småhusplanen, eller reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by (S-4220) som planen egentlig heter, stammer fra 1997 og har vært revidert flere ganger etter det.

Nå skal den altså revideres igjen. Byråden bestilte revisjonen fra Plan- og bygningsetaten i 2021, og nå har Plan- og bygningsetaten sendt et forslag på høring – som alle kan uttale seg om.

Inviterte innbyggerne med i prosessen

Men hva tenker Oslos innbyggere om utviklingen?

Involvering av innbyggere er en viktig del av planutviklingen for Oslo kommune. Som en del av medvirkningsprosessen til småhusplanen ble det derfor sendt ut invitasjoner via SMS til 4 000 tilfeldige personer i områdene Høybråten, Prinsdal, Disen, Holmen og sentrum. De ble spurt om å delta i et borgerpanel.

– Borgerpanel er en metodikk utviklet i Canada som er brukt mye internasjonalt, og det er første gang vi bruker den i Plan- og bygningsetaten, forteller Venera Rugova, prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten.

Blant de 275 som takket ja, ble det gjort et representativt utvalg basert på alder, kjønn, boligtype, bosted og utdanningsnivå. Hensikten med borgerpanel er representativitet. Introduksjonsbrevet ble derfor skrevet med tanke på klarspråk.

Panelet besto til slutt av 21 engasjerte borgere. Disse leverte et samlet svar på spørsmålet «Hvordan kan fremtidig utbygging i småhusområdene gjøres på en måte som styrker og bevarer områdets kvaliteter?»

Medvirkningsmetode som engasjerer

Plan- og bygningsetaten valgte å bruke borgerpanel som medvirkningstiltak blant annet på grunn av størrelsen på planen. Den påvirker og engasjerer svært mange mennesker. Borgerpanelet skal representere alle disse. Rugova forteller at medvirkning er et krav i planarbeid, men erkjenner at det er vanskelig å skape inkluderende borgermedvirkning.

– På åpne møter dukker det ofte opp bestemte innbyggergrupper, og da blir meningene deres forsterket. Borgerpanelet er en demokratisk prosess som hjelper oss, ved å legge til rette for god samhandling mellom innbyggerne, og å finne ut hva som engasjerer dem, sier Rugova.

– Verdt tiden

– Jeg hadde nok ikke sagt nei til å bli med i et nytt borgerpanel. Det var verdt tiden jeg brukte, sier Sidsel Sandelien, bosatt ved Holmendammen vest i Oslo og deltaker i borgerpanelet.

Pilotprosjekt med rom for feiling og testing

Borgerpanelet møttes til fem samlinger høsten 2021 og vinter 2022. Underveis hadde Plan- og bygningsetaten evalueringer for å finne den best mulige miksen av presentasjoner, diskusjoner og pauser.

– Dette var et pilotprosjekt med rom for feiling og testing der målet var å skape god dynamikk slik at deltakerne kunne bli enige om felles anbefalinger. Jo mer komfortable deltakerne er, jo mer engasjerte blir de. Borgerpanelet har vært med på å påvirke Oslos og trolig Norges største reguleringsplan, sier Rugova.

– Prosessen var demokratisk

Borgerpanelet fikk opplæring innenfor relevante fagtemaer gjennom presentasjoner fra ulike foredragsholdere, diskuterte i grupper og i plenum, og kom til slutt frem til felles anbefalinger til kommunen.

– Prosessen var demokratisk, og alle fikk muligheten til å mene noe. Det var også en fin balanse mellom det personlige og det politiske, forteller Lars Erik Vedvik Hansen.

Han er landskapsarkitekt og bor på Grefsen som er direkte omfattet av småhusplanen. Vedvik, som har jobbet mye med brukerutvikling, synes det var interessant å delta i en demokratisk øvelse som direkte påvirker eget nabolag. For han er den blågrønne strukturen og virkemidlene som brukes for å bevare grøntområdene viktig.

– Jeg har fulgt et flyttemønster fra sentrum og ut til ring 3. Det er mange fordeler med å bo i småhusområder med mer plass og mer grønt – og samtidig være nære byen.

Positive til ny småhusplan – og borgerpanel

Vedvik Hansen forteller at alle i borgerpanelet var enige om at den originale småhusplanen var vanskelig å forstå.

Anbefalinger for revisjon av småhusplanen

De mener likevel at det bør være insentiver for å stimulere til grønne tak.

Trær er et viktig element i revisjonen av småhusplanen. Borgerpanelet anbefaler at trærne blir tatt hensyn til i utformingen av nye prosjekter og at de er en del av byggesøknaden. De anbefaler at det må være større konsekvenser for å felle trær ulovlig, og det må også være større konsekvenser for å skade et tre.

Sosial bærekraft og mangfold var også et viktig tema. Panelet anbefaler at det legges til rette for flere typer boliger, med variasjon i størrelse og prisklasse. Dette er viktig for at det kan bo folk med ulik alder, husholdningssammensetning og sosioøkonomisk status i småhusområdene. De anbefaler at det er søkelys på livsløp og universell utforming i småhusområdene, og at flere boliger tilpasses livsløpsstandard.

Borgerpanelet anbefaler at det skal vurderes å gjøre en kartlegging og etableres en plan for felles infrastruktur for hvert delområde, som legges til grunn når det skal bygges i det delområdet. I tillegg anbefaler de at det i større grad legges til rette for medvirkning og dialog på delområdenivå.

Stedsidentiteten må tas vare på ved ny utbygging, anbefaler panelet. Dette gjelder bygg som er særlig viktig for stedsidentiteten, som historiske bygg eller signalbygg, natur, landskapsformer, terreng og elver, oldtidsveier og andre historiske markører samt sosiale aspekter som følelsen av trygghet og tilhørighet.

Åpne møter om forslaget

Plan- og bygningsetaten arrangerer åpne orienteringsmøter om forslaget til revidert småhusplan 9., 11. og 12. mai. Se www.oslo.kommune.no/pbe/kalender for tid og sted.