Byplan

Mer gammelt, mer grønt

Hvilke bygg og miljøer skal få være med på ferden videre? Oslos nye kulturmiljømelding vil satse på økt samspill mellom gammelt og nytt. Sentralt står klima/miljø og verneverdier.

En begeistret byrådssekretær og en smilende byantikvar peker og forklarer utenfor Telegrafen. En koloss av en bygård, men i dag også nesten ukjent for mange. Nå gjenoppstår den i ny drakt, med 3200 kvadratmeter «bygulv», altså areal og tilbud tilgjengelig for publikum. Et bygg pietetsfullt ivaretatt – og innvendig nærmest forvandlet. Til stor tilfredshet både for nye eiere, for kommunen, for byantikvaren, og ganske sikkert for de mange nye brukerne som vil komme hit til Kvadraturens nye attraksjon.

– 1000 nye arbeidsplasser, fem barer, arrangementslokaler, spilltilbud: Telegrafen er et veldig godt eksempel at vi tar vare på og bringer med oss kulturminner inn i fremtiden, sier Rasmus Reinvang (MDG), byrådssekretær for byutvikling i Oslo kommune.

Den tidligere i stor grad lukkede Telegrafen, som ved bygging for hundre år siden var Norges tredje største bygg og huset Televerkets mange kabler, ansatte og ledere, får denne formiddagen være åsted for presentasjonen av kommunens nye kulturmiljømelding; «Kulturmiljø i den grønne byen 2021-2031». En melding som altså gjerne ser at Telegrafen får følge av mange lignende prosjekter.

Telegrafen
Telegrafen åpnet dørene i 1924 og var den gang Norges tredje største bygg.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Bygge, utvikle, bevare

– Oslo skal både vokse og tas vare på. Befolkningen i hovedstaden vokser i snitt med 10.000 mennesker i året, og vi må bygge mer og utvikle byen. Samtidig må vi få en større bevissthet om verdien av vern. Å ta vare på eldre bygg er å ta vare på ressurser, ikke minst i et klima- og miljøperspektiv. Vi må finne de gode mulighetene, vi må både gi og ta. Dette handler om samspill! Og det involverer ikke bare de verneverdige byggene, det kan omfatte også mer vanlige bygg og miljøer, sier Reinvang.


Riving skal ikke stå øverst på dagsordenen, der skal gjenbruk stå.

Janne Wilberg, byantikvar

Han snakker om en «grønn liste», altså et tillegg til vernemyndighetenes gule liste: Det handler om å identifisere solide, velfungerende bygg. Og ta dem med på ferden videre. «Godt kulturmiljøvern er en integrert del av den grønne bypolitikken», heter det i meldingen, og byrådet ønsker å «være en pådriver for stadig mer miljøvennlige bygg, lavere energibruk og mindre riving».

Rasmus Reinvang og Janne Wilberg
"Kulturmiljø i den grønne byen 2021-2031" har høringsfrist 1. september.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Politisk dokument

Janne Wilberg, byantikvar i Oslo, er riktig fornøyd med at en ny melding er utarbeidet. Og hun understreker at dette ikke er Byantikvarens melding, men en politisk melding – altså som byrådet står bak. Plan- og bygningsetaten har levert viktige bidrag til sluttproduktet.

– Det kan være komplisert å ta vare på store anlegg med høy verneverdi som skal få ny bruk. Det krever god planlegging og kan bety ekstra kostnader. Men vi blir stadig mer klar over at dette handler om muligheter og ikke problemer. Riving skal ikke stå øverst på dagsordenen, der skal gjenbruk stå, sier Janne Wilberg.

Den nye meldingen rokker ikke ved den såkalte knutepunktstrategien, altså at det skal satses på kompakt byutvikling rundt knutepunkter for kollektivtrafikken, disse skal «utvikles og fortettes videre». Det heter også at «byen skal vokse innenfra og ut langs banenettet, dette gir et jevnt endringspress som utfordrer det som allerede er bygget, ikke minst kulturminner og kulturmiljøer av lokal verdi».

Telegrafen
Telegrafen inneholder restauranter, barer, arrangementslokaler og spilltilbud.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Overordnede mål

Men meldingen understreker samtidig fem overordnede mål; at attraktive bymiljøer med særpreg skal videreføres, at vern og utvikling skal bidra til å nå klima- og bærekraftmål, at kulturmiljøer skal synliggjøres som ressurser og tas vare på og utvikles ved god forvalting, dessuten at medvirkning og samarbeid skal vektlegges.

– Med dagens debatt om arkitektur og byutvikling som bakteppe: ville f.eks. Hovinbyen ha sett annerledes ut dersom intensjonene i denne meldingen hadde kommet tidligere?

– Vår bevissthet om det viktige i å ta vare på tingene er høynet. En del lokalt verdifulle bygg og miljøer står ikke på gul liste, men er viktige å videreføre som identitetsmarkører i områder under transformasjon. Ettersom verneverdien ikke er så høy, tåler de større endringer. Vi har manglet virkemidler til å få tatt vare på dem i Hovinbyen. Nå står bevarings- og gjenbrukselementet sterkere. Meldingen legger til rette for at kommunen lager en «grønn liste» over disse byggene som fortjener å være med inn i fremtiden, sier byantikvar Janne Wilberg.

Den nye meldingen sendes ut på høring i disse dager. Det loves en bred utsending og møter med mange aktører underveis. Høringsfristen er 1. september.

Her kan du se opptak av høringsseminaret om kulturmiljømeldingen.
Janne Wilberg og Morten Stige

Ny plan for å sikre Oslo-arven

Vernet av våre kulturminner er for viktig til å være tilfeldig. Nå skal Oslo utarbeide en ny vernemelding. Innspill er velkomne – fra alle hold.

Antikvarer

Vinduer på ville veier

Vinduer er viktige for både lys og boligens utseende – og for vårt felles bomiljø. Men mye er gjort galt når gamle vinduer er skiftet i bevaringsverdige strøk.

Kvadraturen 22-26

Vil ha nytt liv i Kvadraturen

Alle ønsker boliger, byliv, vern og arbeidsplasser i Kvadraturen, men kan antikvarer og utbyggere finne løsningen sammen?



Publisert: 26. Mai 2021

Les også disse sakene