Ny plan for å sikre Oslo-arven

Oppgaven og ansvaret er svimlende: «Alle spor av menneskelig aktivitet» er kulturminner. Oppdraget til våre vernemyndigheter er å gjøre gode valg om hva skal ta vare på.

- Vi må jo spisse dette. Vi skal lage et politisk dokument, noe byråden kan jobbe med – og noe vi daglig kan bruke i vårt eget arbeid.

Byantikvar Janne Wilberg og avdelingsleder Morten Stige lar seg ikke skremme av store oppgaver. Nå skal de gå løs på utarbeidelsen av en ny vernemelding for Oslo. Et oppdrag gitt dem av byrådet – som ønsker en oversikt over hvordan Oslo de kommende årene skal arbeide med å sikre sine mange kulturminner. Som kan være alt fra gravhauger og steingjerder til bygg og bymiljøer og tekniske og industrielle anlegg.

Arkeologi blir viktig

– Den forrige meldingen, som kom i 2003, satte bl.a. vår maritime arv på dagsordenen. Denne gangen vet vi at arkeologien vil bli et viktig felt, fordi regionene her er i ferd med å få utvidet myndighet og større oppgaver. Dette må speiles i meldingen, sier Morten Stige som skal lede arbeidet.

Dessuten vil klima- og miljøhensyn, altså den grønne profilen, være en viktig dimensjon.

– Kulturminnene er en viktig del av miljøarbeidet. Direkte kan det bety hvordan vi skal jobbe med bygninger for å få minst mulig klimaavtrykk. Det handler om å ta vare på CO²-ressursene som ligger i eksisterende bygg og om å ta beslutninger ut ifra livsløpsbetraktninger. Bare få prosent av Oslos bygningsmasse har vernestatus, men de er viktige for byens identitet og for opplevelsen av å bo i et godt bymiljø, sier Wilberg og Stige.

Selv om et par hovedlinjer altså peker seg ut, er meldingen langt fra ferdigspikret. Nylig ble det avholdt «et samråd» der etater og organisasjoner fikk komme med sine innspill, og Stige ønsker alle gode ideer velkommen.

Vil ha innspill

– Ja, vi har bedt om all mulig hjelp i denne prosessen. Jeg håper på mange og gode idéer! Også fra enkeltpersoner. Fristen for å komme med innspill er i denne omgang 21. september, så send oss gjerne epost til postmottak@bya.oslo.kommune.no, sier Morten Stige.

Byantikvar Wilberg understreker at meldingen – og vernearbeidet generelt – er «et demokratisk prosjekt». Alle epoker skal ivaretas.

– Ikke minst gjelder dette ytre by og moderne boligbyggeri, sier hun. Hun peker på av vernet i Oslo står ved en korsvei med et større rivings- og endringspress enn det har vært på flere tiår.

– Hvis vi ikke har en god strategi som ivaretar de kvalitetene som den historiske bygningsmassen gir byen, står vi i fare for å ødelegge umistelige verdier til fordel for kortsiktige gevinster, sier Janne Wilberg.

Klimaregnskap for eksisterende bebyggelse

En sentral aktør i arbeidet med både nye og eldre bygg i Oslo er Plan- og bygningsetaten. Byplansjef Ellen de Vibe kaller den nye meldingen «en overordnet strategi som vil bli viktig», og peker på at den forrige meldingen bidro til å gripe byens essens og plassere enkeltsaker i historiske bolker, som f.eks. på Vulkan. Hun vil nå foreslå flere nye satsingsområder.

– Ny teknologi gir oss muligheter for metodeutvikling. Som å kunne drive geofysisk kartlegging av fornminner under terreng, det er jo mye raskere og bedre enn å grave. Vi bør også utvikle verktøy for stedsanalyser som omfatter kulturminner, slik er det ikke i dag. Subkulturelle forhold bør også inkluderes i meldingen, sier Ellen de Vibe.

Hun er dessuten opptatt av at det utvikles klimaregnskap for eksisterende bebyggelse, slik det i dag finnes for nybygg.

– Da vil vi kanskje finne ut at det er like miljøvennlig å bevare som å rive. Vi bør også satse på «grønn liste», altså registrere bygg med ressursverdi som i dag ikke er så høyt oppe på Gul liste (oversikten over registrerte verneverdige kulturminner og -miljøer i Oslo, red.anm.). Og vi bør øke kunnskapsgrunnlaget og styrke Gul liste med nyere tids bebyggelse, sier byplansjefen.

Onfill?

Hun tar også til orde for å se nøyere på bevaringsteori og praksis – og nevner konkret begrepet «onfill», altså å bygge oppå noe.

– Vi kan ta vare på gammel bebyggelse ved å bygge på, f.eks. fra to til fire etasjer i tråd med byggene rundt, i større grad enn hva Byantikvaren ønsker i dag, sier Ellen de Vibe. Hun åpner også for mer temporære tiltak.

– Iblant kan det være ok med tidsbegrensede tiltak som ikke koster all verden, f.eks. i en gågate. Alt må ikke skiftes ut, det er viktig å få tatt ting i bruk, sier byplansjefen.

Håper på revidering av småhusplanen

Også Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus, som er en frivillig organisasjon, peker på Gul liste som et viktig arbeidsområde.

– Vi ønsker at Gul liste gjøres komplett for hele byen. Vi vil foreslå at den gjøres sterkere og mer forpliktende, og at det kan skje en økt kommunikasjon mellom Byantikvaren og eierne om bygningsvern etc., altså at formidlingsrollen styrkes, sier styreleder Svein Solhjell. Han håper også at den nye vernemeldingen vil omhandle Oslos småhusplan, som gjelder ytre by.

– Byen vokser, men ikke like mye som antatt. Det er likevel et trykk fra utbyggere, og mange småhus blir innebygget og til dels revet. Vi vil foreslå at den nye vernemeldingen åpner for å revidere småhusplanen og reduserer tillatt utnyttelse av tomtene, sier Svein Solhjell.