ByplanOslo

Vinduer på ville veier

Vinduer er viktige for både lys og boligens utseende – og for vårt felles bomiljø. Men mye er gjort galt når gamle vinduer er skiftet i bevaringsverdige strøk.

– Oioioi! Her er alt gjort gærent!

Sola skinner, vi rusler rolig i stille gater, omgitt av fine trehus og gamle murgårder på Vålerenga. Men Vidar Trædal og André Korsaksel, som nå peker på et vindu, rister på hodet. De to antikvarene, begge ansatt hos Byantikvaren (BYA) i Oslo, er ikke fornøyde med hva de ser. Vålerenga er et bevaringsområde, og med det følger en del forpliktelser for huseierne. Gårdene er vedlikeholdt, men vinduene som er skiftet, holder altfor sjelden mål. Jo da, de lar seg åpne og lukke, tette er de trolig også. Men utførelsen, altså ivaretakelsen av de kvaliteter og kjennetegn som de opprinnelige vinduene hadde, er for dårlig. Vinduene, og dermed husene, er ikke lenger hva de en gang var.

– Veldig mange har dessverre trodd at de gamle originalvinduene må kastes. Folk har ikke visst hvor gode de gamle vinduene er. De er ofte av ypperste kvalitet, laget av saktevoksende materialer. Hvis de settes i stand, kan de vare i 120 år til. Så det er vårt første og aller beste råd: Ta vare på de gamle vinduene! sier Vidar Trædal og André Korsaksel.

Feil sprosser, feil dimensjoner. Og «husmorvinduet» åpnes ved vippe det innover – noe det slett ikke bør gjøre.
Feil sprosser, feil dimensjoner. Og «husmorvinduet» åpnes ved vippe det innover – noe det slett ikke bør gjøre.
Foto: Elin Barosen

Nedslående

Det gode rådet er altså i liten grad fulgt, det kan ha vært dårlig kjent eller simpelthen neglisjert. Noe er også gjort «i god tro», og i noen strøk av byen var saneringstrusselen så reell at vedlikehold ble forsømt over lang tid. Mange har valgt å skifte ut de gamle vinduene, og resultatet er nedslående: Da BYA og PBE (Plan- og bygningsetaten) undersøkte 130 eiendommer innenfor bevaringsområdet på Vålerenga (fordelt på åtte gater), hadde hele 45 av dem vinduer som BYA ville ha «frarådet sterkt» dersom etaten var blitt spurt om uttalelse i en byggesak. Bare snaut 30 av de 130 byggene hadde hva Byantikvaren kaller «tilfredsstillende kopier» (i tillegg til noen få med originale vinduer eller svært gode kopier) – og resten hadde så dårlige kopivinduer at Byantikvaren ikke ville ha anbefalt dem.


Det er vårt første og aller beste råd: Ta vare på de gamle vinduene!

Vidar Trædal og André Korsaksel, Bymiljøetaten

Byantikvarens – og altså kommunens – utgangspunkt er enkelt: Mest mulig av et bevaringsverdig hus skal tas vare på, av hensyn til både opplevelse, material- og håndverkskvalitet og kildeverdi. Vinduer omtales gjerne som husets øyne, de forteller om stilhistorie og tradisjonelt håndverk. Hvis vinduer skiftes, skal de samsvare med de opprinnelige på flere punkter: Rammeinndeling (krysspost, T-post), hengsling, proporsjoner/dimensjoner på karmer, poster, rammer og sprosser, materialbruk (tre, ikke aluminium eller plast!), hengsler og beslag. Fargesettingen skal være enhetlig på hengsler, beslag, kitt. Forøvrig ble de fleste vinduer malt i mørke farger da Vålerenga ble bebygd fra ca. 1850 og utover.

Slik skal det gjøres. André Korsaksel viser at losholt, hengsler, hjørnebeslag og kittfals er korrekt utført på de nye vinduene.
Slik skal det gjøres. André Korsaksel viser at losholt, hengsler, hjørnebeslag og kittfals er korrekt utført på de nye vinduene.
Foto: Elin Barosen

Gode eksempler

– Her har vi et godt eksempel på riktig utbedring, sier Trædal og Korsaksel, de har stanset på hjørnet i Vålerenggata der den gamle politivakten holdt til. I dag eies huset av Boligbygg.

– Inndelingen av vinduet er den samme som opprinnelig, midtposten er riktig laget, det samme er losholt, hengsler og hjørnebeslag. Her er også kittfalsen pent etterlignet, selv om det ikke lenger er ekte kitt, sier antikvarene. Og peker tvers over krysset på et annet gammelt trehus – som dessverre er et eksempel på det motsatte, altså at mye kan gjøres galt: Her er glasslister i stedet for kitt, beslag av aluminium, feil profil på karm og sprosser. Og selv om rammeinndelingen er beholdt (krysspost, dvs. firedelt vindu), er den kanskje største endringen fra originalen at selve glassflatene er mye mindre:

– Vi ser at mange nye vinduer har kanskje 25 prosent mindre glass enn originalen. Rammene er blitt mye kraftigere, glassflaten er redusert. Det betyr at ikke bare utseendet er endret, det handler også om redusert lys inne i boligene, sier de to antikvarene.

Som hovedregel anbefaler Byantikvaren at opprinnelige eller eldre bevaringsverdige vinduer bevares framfor å skiftes ut. Det er vanligvis der vinduene allerede er skiftet ut med dårlige
kopier at utskifting til nye vinduer blir anbefalt. De nye vinduene bør i tilfelle være gode kopier av de opprinnelige vinduene og ha lengre levetid.

Se Byantikvarens informasjonsark om vedlikehold av vinduer i bevaringsverdig bebyggelse

Les Byantikvarens momentliste for gode vinduskopier

Her kan du sjekke om du må søke for å endre fasaden

Dokumentasjon av vinduer på Vålerenga

Slitasje

Vi rusler videre, og det er dessverre ikke langt mellom de dårlige løsningene. Her er «husmorvinduer», som det engang het, vinduer som er laget i ett stykke og «vipper». Her finnes ulike vinduer på samme fasade. På to gårder med samme eier er forskjellene merkbare – fordi BYA kom inn i utskiftningsprosessen og ga råd om hus nummer to, som har beholdt originalvinduene. I flere hus viser for øvrig de utskiftede vinduene tegn på alvorlig slitasje – og de er neppe mer enn 30-40 år gamle.

– Den tekniske standarden på endel av det som er skiftet, er dessverre dårlig, og kanskje må de skiftes ut på nytt. På 1990-tallet, da mange vinduer ble skiftet, var tilgangen på gode håndverkere og leverandører liten. Nå er dette markedet større, og gode vinduer kan leveres også fra fabrikk, sier Trædal og Korsaksel.

Pent bevarte, originale vinduer på et trehus er et sjeldent syn på Vålerenga. Trehusene her er bygd før byutvidelsen i 1878, deretter ble det påbudt med mur (pga. brannfare).
Pent bevarte, originale vinduer på et trehus er et sjeldent syn på Vålerenga. Trehusene her er bygd før byutvidelsen i 1878, deretter ble det påbudt med mur (pga. brannfare).
Foto: Elin Barosen

Rådgivning

De to og deres BYA-kolleger stiller mer enn gjerne opp som rådgivere. BYA har utarbeidet en «Momentliste for gode vinduskopier», og et omfattende informasjonsmateriell er tilgjengelig (se www.byantikvaren.no/veiledere). De som ønsker å snakke med en rådgiver, kan oppsøke eller ringe BYA på tirsdager, onsdager og torsdager (9–11.30, på telefon 12.30-15).

– Vi bruker en del tid på dette nå, rett og slett fordi vi synes det er viktig, sier BYA-arkivarene. De peker på at plan- og bygningsloven er klar: Det skal søkes om tillatelse til alle fasadeendringer. Dette er særlig viktig for verneverdige hus. Der det er grove brudd på retningslinjene, kan det bli anmeldt. Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) arbeider nå med å et forslag til reaksjonsformer, altså hvordan regelbrudd skal håndteres. Og sammen skal PBE og BYA framover jobbe planmessig med informasjonsarbeid.

– Målet er klart: Ikke flere kopier! Og de som skal lages, må være gode.

Balkong

Drømmen om balkong

- Det er mye lettere å få balkong enn man tror, sier nybakt balkongeier Torbjørn Stray-Pedersen.

Gjermund Granlund og Carmen From Dalseng

Vil rive hus på Vålerenga

Folk må slippe å stå som sild i tønne på vei til og fra Oslo i rushtiden, mener Bane NOR. Bygging av to nye spor i Brynsbakken og riving av verneverdige trehus er løsningen.

Nå får du hjelp til å bevare gamle murgårder.

Digital hjelp til gamle murgårder

Dobbel gla’melding for alle murgårder i Oslo: Bedre rådgivning og digital søkeprosess.



Publisert: 29. April 2019

Les også disse sakene