Drømmen om balkong

- Det er mye lettere å få balkong enn man tror, sier nybakt balkongeier Torbjørn Stray-Pedersen i borettslaget Vestfoldgata 1 i Gamlebyen.

I 2017 innvilget Plan- og bygningsetaten omtrent 110 søknader om balkonger i Oslo indre by, knappe 20 søknader ble avvist. Det betyr at oslofolk fikk et sted mellom 500-1000 nye balkonger bare i fjor.

– Balkonger er veldig populært, og drømmen om et privat uterom er oppnåelig for veldig mange. Og det trenger ikke være spesielt vanskelig, sier Bjørn Wikan, fungerende enhetsleder for avdeling for byggeprosjekter indre by i Plan- og bygningsetaten (PBE).

– Det må imidlertid tas hensyn til verneregler, reguleringsplaner og retningslinjer for hvordan og hvor balkonger kan plasseres og hvordan de kan se ut, og dette varierer. Bygningenes arkitektoniske uttrykk, historiske epoke og stil legger føringer, og man må ha hjelp av fagfolk.

Torbjørn Stray Pedersen med familie
Torbjørn Stray-Pedersen bor sammen med samboer og tre jenter i alderen 2,5-16 i fjerde etasje i Vestfoldgata 1, og alle fem gleder seg til balkongliv.
Foto: Ellen Stokland

Les balkongveilederen

Man må søke PBE om tillatelse til å bygge balkong. De har utgitt en balkongveileder i samarbeid med Byantikvaren, som gir oversiktlig og detaljert informasjon om hva som kreves for å få balkong, veranda eller terrasse. I den tette byen hvor veldig mye av bebyggelsen er verneverdig, vil det meste være søknadspliktig. I småhusområder kan markterrasser eller veranda i mange tilfeller være unntatt søknadsplikt. Skal du ha balkong – et åpent uterom som henger på veggen – må du ha hjelp av fagfolk som sender digital byggesøknad på kommunens nettsider.

– Store deler av indre by er på såkalt gul liste, det vil si at de er erklært verneverdige, sier Wikan. – Dermed må kulturminneverdiene også ivaretas. Det er viktig å ta vare på den opprinnelige arkitekturen og bygningens karakter, derfor stilles ulike krav om balkong skal monteres på en gammel murgård fra 1800-tallet, eller på en funkisgård fra 1930. Men et viktig prinsipp er blant annet at de ikke kan ta for stor plass eller være veldig dominerende, å tapetsere en verneverdig fasade med balkonger vil være i strid med kulturhistoriske verdier.

Utforming:

  • Dimensjoner, detaljer og fargevalg skal ta hensyn til tidsepoke og fasadens utforming
  • Skjult veggfeste. Unngå frittstående søyler og utenpåliggende konstruksjoner
  • Tett og flat underside i farge tilpasset fasaden.
  • Transparent, mørkt rekkverk, ev. refleksfritt glass
  • Ny balkongdør bør følge fasaderytme, materialbruk og inndeling av vindusfelt i eksisterende vinduer.
  • Nye nedløpsrør tillates helst ikke. Unngå skrå rørføring ol.
  • Unngå inngrep i dekorative elementer.
  • Samlet lengde må ikke overstige 1/3 av fasadelengden
  • Dybde må tilpasses fasade og miljø, maks 1,2-1,5 meter

Plassering:

  • Vanligvis mot bakgård
  • Må følge fasadens oppbygging
  • Ta hensyn til eksisterende vindusåpninger
  • Ikke dekke til trappetårn, karnapper ol.
  • Ikke for nær bygningens hjørner
  • Minimum 2,25 meter over bakken

Balkongveilederen gir detaljerte retningslinjer for hvordan balkonger kan se ut og hvor de kan plasseres. På de karakteristiske murgårdene i Oslo vil det eksempelvis nesten aldri tillates balkonger på den ornamenterte fasaden mot gaten, mens enkle balkonger med sort, transparent rekkverk ofte vil være greit mot bakgården.

– Men vi tillater kun unntaksvis balkong i første etasje, fordi det kommer i strid med historiske kvaliteter som felles bruksarealer i bakgården. Det hender også at det er verneverdier på bakgårdsfasaden som eksempelvis gesimsbånd eller markert sokkel. Andre hensyn som må ivaretas ved etablering av balkonger i bakgården er lysinnslipp i gårdsrom og leiligheter og at det ikke må bli for trangt, sier Bjørn Wikan i PBE.

Fotomontasje - balkongmontering
Daniel Persson og Jens Andersson fra Balkongteam i gang med å montere balkong i Vestfoldgata 1.
Foto: Ellen Stokland

Bevare fasadeuttrykket

Morten Stige hos Byantikvaren har vært med på å utarbeide veilederen. Han har tatt med ByplanOslo på balkongbefaring i bakgårdene til klassiske murgårder fra slutten av 1800-tallet i Byantikvarens nabolag.

– Disse balkongene følger stort sett retningslinjene i balkongveilederen. De henger på veggen og har skjult festesystem, de har sort, transparent rekkverk og det er ellers god plass i bakgården. Her blir det nok mye fint uteliv når sommeren kommer.


– Prosessen er mye enklere enn man tror. At det har tatt lang tid er bare vår egen skyld.

Torbjørn Stray-Pedersen

Morten Stige - Byantikvaren
Morten Stige er opptatt av at balkongene ikke skal skygge for leilighetene i etasjen under.
Foto: Ellen Stokland

Likevel ser Stige noe som kunne vært bedre løst.

– Noen av balkongene er plassert for nært de fargerike vinduene i trappetårnet, og det skaper ubalanse i fasadens uttrykk, forklarer han. Balkongene på 150 cm virker også tunge og dominerende i det trange gårdsrommet. Byantikvarens mann mener uttrykket ville blitt bedre med 20-30 centimeter mindre. Balkongens dybde har betydning for lyset i leiligheten under. I de gamle bygårdene er det ofte høyt under taket, derfor kan balkongene ofte være litt dypere. På nyere gårder settes dybden til maks 120 centimeter.

Enkel prosess

Sommeren 2018 fremstår ennå som en noe fjern drøm, men i ærverdig gammel murgård i Gamlebyen har endelig balkongdrømmen tatt form. I disse dager ferdigstilles fem splitter nye balkonger i Vestfoldgata 1. Torbjørn Stray-Pedersen har ledet prosjektet som har tatt et par års tid. Han ser frem til morgenkaffe i det fri om ikke så altfor lenge.

– Prosessen er mye enklere enn man tror. At det har tatt lang tid er bare vår egen skyld.

Jeg gikk inn i borettslagets styre fordi jeg ville ha balkong, og det viste seg raskt at det var flere som ønsket seg det. Bare en boenhet har takket nei. Jeg innhentet anbud, vi stemte prosjektet igjennom med over 2/3-flertall i generalforsamling og valgte etter hvert en såkalt totalenterprise, en entreprenør som tar hele ansvaret for både prosjektering og gjennomføring. Det har gått veldig smertefritt og greit, at det har tatt lang tid er bare vår egen skyld, sier Stray-Pedersen. Han har både vært på balkongmøte i USBL og har studert balkongveilederen grundig. Borettslaget fikk også god hjelp av fagfolkene i Balkongteam når prosjektet skulle utvikles og søknad sendes Plan- og bygningsetaten.

  • Vedta balkongutbygging
  • Når må du søke om byggetillatelse?
  • Les Balkongveilederen
  • Sjekk hva som gjelder for eiendommen; regulering og verneverdier
  • Be om forhåndskonferanse med Plan- og bygningsetaten dersom det er uklart hvordan balkongene forholder seg til reguleringsplaner eller balkongveilederen. Husk at forhåndskonferanse ikke er en arena for forhåndsgodkjenning, men skal avklare rammer for et prosjekt.
  • Søk hjelp hos fagfolk
  • Varsle naboene
  • Innhent tillatelser/dispensasjoner fra relevante etater (Byantikvaren, Bymiljøetaten). PBE har samordningsplikt og henter inn uttalelser som en del av saksbehandlingen, men dersom dette er gjort på forhånd kan en spare veldig mye tid.
  • Fagfolk sender inn digital byggesøknad (3 eller 12 ukers behandlingstid)
  • Informasjonsmøte for beboere
  • Fagfolk monterer balkonger
  • Nyt livet på balkongen, husk solfaktor!

Stray-Pedersen bor sammen med samboer og tre jenter i alderen 2,5-16 i fjerde etasje i Vestfoldgata 1, og alle fem gleder seg til balkongliv. De tenker det kommer til å bli enklere å komme seg ut i frisk luft med dør rett ut fra egen leilighet. For selv om borettslaget har et fint uteområde i bakgården og Klosterenga ligger like ved, blir det et lite prosjekt å få med seg barn og utstyr ned fra fjerde etasje og ut i parken.

– Vi ønsket oss egentlig balkonger på fasaden mot gaten, men da fikk vi klar beskjed om at det aldri ville bli godkjent. Derfor tegnet vi et prosjekt med balkonger på bakgårdsfasaden. Prosjektet måtte justeres noe før søknaden endelig gikk igjennom.

Håndverkerne Daniel Persson og Jens Andersson fra Balkongteam
Håndverkerne Daniel Persson og Jens Andersson fra Balkongteam har stått for montering av balkonger i Vestfoldgata 1 i vinter, her i minus 12 og kuling. Foto: Elin Barosen
Foto: Elin Barosen
Bjørn Wikan i Plan- og bygningsetaten
Bjørn Wikan i Plan- og bygningsetaten mener at drømmen om et privat uterom er oppnåelig for veldig mange. .
Foto: Ellen Stokland

Beregn ett år

Opprinnelig ønsket borettslaget å montere såkalte franske balkonger i første etasje, og ha utgang til balkongene i øvrige etasjer fra hovedsoverom, ytterst på veggen. Men det godtok ikke PBE. Balkongene kom for nært naboene og måtte flyttes innover på fasaden, da ble balkongene litt mindre. I første etasje tillates ikke balkonger i det hele tatt, fordi det ikke er ønskelig med privatisering av fellesarealer i bakgården.

– Vi har hatt to informasjonsmøter for beboerne, et hvor utbyggeren var til stede og fortalte om prosessen. Det var veldig nyttig. Nå er byggingen i gang, og vi beboere er nesten ikke involvert i det hele tatt. Vi fikk beskjed den dagen balkongdør skulle monteres, slik at vi fikk ryddet unna under vinduet som skulle fjernes. Og da jeg kom hjem på ettermiddagen var balkongdøren på plass. Satser på at balkongtilværelsen innledes når vi kommer hjem fra påskeferien, sier Stray-Pedersen.

For borettslag og sameier som ennå ikke har balkong og heller ikke har startet prosessen, begynner det å bli knapt med tid for å realisere drømmen innen sommeren 2018. Behandlingstiden hos Plan- og bygningsetaten er enten tre eller tolv uker, avhengig av søknadskategorier. Men før man kan søke må naboene varsles og eventuelle dispensasjoner og uttalelser fra andre myndigheter må innhentes. Det er særlig Byantikvaren og Bymiljøetaten som kan være relevante instanser. Sistnevnte må kontaktes om balkongen krager utover fortau eller friområder. Torbjørn Stray-Pedersen anbefaler at man beregner i hvert fall et år på prosjektet.

  • Fagfolk skal bruke den digitale byggesøknaden for å søke om å bygge balkong.
  • Den digitale søknaden er tilpasset eiendommen du skal bygge på.
  • Vi fyller automatisk inn alle eiendomsopplysninger og planer, og gir deg relevante spørsmål for søknaden din.
  • Du får nyttig veiledning og en raskere fordeling av søknaden din til saksbehandler.
  • Søk digitalt på: oslo.kommune.no/byggesak.

Nytt fenomen

Morten Stige hos Byantikvaren påpeker at balkonger som rekreasjonssted er et relativt nytt fenomen, og de virkelig store balkongene kom med terrasseblokkene på 1970- og 1980-tallet.

– Balkong var ikke vanlig på 1800-tallets murgårder, med unntak av noen av de mest fasjonable bygårdene på vestkanten. Disse kunne ha flotte smijernsbalkonger som en del av fasadeuttrykket ut mot gaten i andre eller tredje etasje. Men disse balkongene var nok lite i bruk. Historisk var det knapt noen balkong på Grünerløkka, og aldri inn mot bakgården, forteller Stige. Med funksjonalismen på 1930-tallet ble det vanligere med balkong som en del av fasaden. Man hadde fått en frisk luft-ideologi og husmødrene luftet blant annet sengetøyet utendørs.

– Etter hvert kommer høyere bygg og vi får rømningsbalkonger. Lange balkonger langs hele fasaden på bygningen, noen ganger bare i øverste etasje.



Publisert: 16. Mars 2018

Les også disse sakene


Oslo kommune byvåpen Oslo kommune