Vil rive hus på Vålerenga

Inn en rødmalt port under høye grønne trær bor Gjermund Granlund og Carmen From Dalseng. I 2016 kjøpte de drømmehuset, et 154 år gammelt verneverdig trehus i Enebakkveien 52. Nå trues huset i Brynsbakken av riving.

Døgnet rundt suser togene forbi på hver side av huset, opptil flere i minuttet. Før de flyttet inn var Carmen Dalseng nervøs for at det skulle bli for mye støy. Etter snart to år i huset, opplever hun suset som sjarmerende.

- Selv opplever vi at togene overdøves av klokkeklangen fra Vålerenga kirke. Når jeg hører et tog om natten, eller ser lysene, kan jeg fantasere om hvor det skal: Stockholm, eller et annet sted? Vi trives veldig godt her, sier hun.

Verneverdig trehusbebyggelse

I Enebakkveien ligger en rekke med 150 år gamle små trehus skviset inn mellom jernbanesporene. Trehusbebyggelsen i Enebakkveien er regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. Husene er del av den gamle forstadsbebyggelsen på Vålerenga, og nært knyttet opp mot Kværner Bruk, som bolig for ansatte. Enebakkveien er også en del av det gamle veifaret mellom Oslo og Enebakk, og går helt tilbake til Middelalderen.

«Flaskehalsen» skal kuttes

Jernbaneteknisk er Brynsbakken kompleks, med flere kryssende jernbanelinjer. I tillegg går Enebakkveien mellom jernbanesporene.

«Flaskehalsen» kaller de ansatte i jernbanen Brynsbakken. Togstrekningen mellom Oslo S og Bryn stasjon er kort, men den har stor betydning for jernbanens kapasitet nordøstover.

Siden 1998, da Gardermobanen åpnet, har tre baner kjørt på fire enkle spor forbi Brynsbakken: Gjøvikbanen, Hovedbanen til Lillestrøm og Gardermobanen.

– Det holder ikke lenger. Vi har alt for liten kapasitet. Særlig på Gardermobanen er det kritisk, sier senioringeniør Jostein Berger Meisdalen i Planavdelingen i Bane NOR. Han kan fortelle at passasjerer på Lillestrøm har opplevd å bli avvist i rushtiden, fordi det ikke var plass på toget til Oslo.

Bedre togtilbud

Bane NOR vil bygge ut Brynsbakken fra fire til seks spor. Da vil inngående og utgående trafikk på de tre banene kunne avvikles uavhengig av hverandre.

– Vi vil være kvitt flaskehalsen, få et bedre togtilbud og flere avganger, sier Meisdalen.

Ingenting tyder på at jernbanen nordøstover fra Oslo S vil få færre passasjerer fremover. Tvert imot ventes folketallet i Oslo-regionen å stige betydelig fram mot 2030. Bare innenfor Oslo og Akershus er det beregnet at antall reiser i døgnet vil øke fra rundt 3 millioner i 2010, til over 4 millioner fram mot 2030, skriver Bane NOR i sitt «Forslag til Planprogram».

Lang historie

Huset Granlund og Dalseng kjøpte av Oslo kommune er fra 1864, da Hovedbanen var i sin barndom, og Gjøvikbanen ennå ikke bygget. Husrekken fra nr. 38 til nr. 60 i Enebakkveien er regulert til spesialområde bevaring. Paret har derfor ingen forståelse for at «Hylla», som husrekken er kjent som i lokalmiljøet, om noen år kan være erstattet av to nye jernbanespor.

– Enebakkveien er kjent siden Middelalderen, husene har vært her i 150 år. Derfor oppleves det uhistorisk og rart når Bane Nor beskriver området vårt som en liten «øy», som lett kan fjernes fra kartet, sier Gjermund Granlund.

De nekter å tro at det ikke finnes måter å drive langsiktig byutvikling i Oslo på, uten å måtte rasere «Hylla». De er redd for at ikke alle muligheter er vurdert, og at det billigste utbyggingsalternativet skal få styre.

- Ikke bare «Hylla»

Enebakkveien er bindeledd mellom Vålerenga og Kværnerbyen. Den er sykkelvei, og den er skolevei for ungene i Kværnerbyen. Dette mener Granlund og Dalsegg at det ikke er tatt nok hensyn til i Bane Nors planer.

De håper inderlig at Oslo kommunes bystyre, når det i desember neste år skal fatte et endelig vedtak som angår tusenvis av mennesker, ikke gjør det uten at alle konsekvenser er skikkelig utredet.

– Det handler ikke bare om «Hylla.» Planen angår alle som bor ved jernbanen gjennom Gamlebyen. Vi vet at vi vil få kompensasjon hvis vi må flytte, men hva med alle de andre som blir berørt?

Forutsetning for Oslotunnelen

Neste år starter arbeidet med planlegging av den nye dobbeltsporete Oslo-tunnelen. Når den står ferdig, vil behovet for flere avganger og raskere gjennomstrømming av tog via Oslo S øke ytterligere.

– Utbygging i Brynsbakken er forutsetningen for at vi skal kunne utnytte Oslo-tunnelen maksimalt, sier Bane NORs representant.

I Rutetabell 2027 fra Jernbaneverket, legges det opp til at Flytoget skal gå seks ganger i timen mellom Lysaker og Oslo Lufthavn når tunnelen er ferdig. Det er hvert 10. minutt mot dagens hvert 15. minutt.

I bunken av høringsuttalelser som er sendt til Plan- og bygningsetaten, blir forslaget hyppig kommentert.

OBOS er opptatt av at Enebakkveien ikke må bli borte som trygg skolevei for alle barna som bor i Kværnerbyen. Mens andre mener forslaget ikke fremmer god byutvikling. Beboerne ønsker selvsagt bevaring, det samme gjør Byantikvaren.

Byantikvaren: Flytte - ikke fjerne

- Vi anbefaler sterkt at den gamle trehusbebyggelsen i Enebakkveien blir bevart på stedet. Hvis det ikke er mulig, har vi anmodet Bane Nor om å utrede flytting av bygningene, opplyser Hogne Langset, avdelingsleder for område øst hos Byantikvaren i Oslo.

I stedet for at den bevaringsverdige trehusbebyggelsen i Enebakkveien blir jevnet med jorden, foreslår Byantikvaren at husrekka flyttes til et annet sted innen miljøet, enten til anleggsperioden er over, eller permanent.

Byantikvar Janne Wilberg har tidligere sagt til NRK at selv om det er trist, vil verneverdi ofte måtte vike for storsamfunnets behov for infrastruktur.

– Vi innser at hvis det er nødvendig med utbygging i Brynsbakken for at vi skal få en velfungerende jernbane på Østlandet, vil nok de nasjonale infrastrukturinteressene veie tyngre enn de lokale kulturminneinteressene.

– Men Bane Nor må underbygge behovet og utrede avbøtende tiltak, sier Hogne Langset.

Åpne for forslag

Men ble ikke andre alternativer vurdert? Jo, Meisdalen i Bane Nor bekrefter at flere alternativer er vurdert. Men også de ville føre til inngrep og fjerning av bygninger.

– Dette er vår beste skisse for hvordan ting kan gjøres. I Bane NOR er vi helt åpne for innspill. Hvis noen har et bedre forslag, vil vi gjerne høre det, oppfordrer han.

Han viser til at flere endringer allerede er lagt inn i forslaget. Blant annet vil Enebakkveien fortsatt være gang- og sykkelsti. Om ikke som i dag, så vil den i hvert fall være bilfri. En annen nyhet er at den planlagte byggestarten i Brynsbakken er utsatt til 2026, fem år senere enn det opprinnelige forslaget, som var 2021.

Bane NOR går nå inn i en fase med konsekvensanalyser. Støy, transport, kulturminner, samt anleggsperioden i seg selv, er noen av temaene der innvirkningen på nærmiljøet vil bli vurdert.

Først i desember neste år vil det foreligge en reguleringsplan, som fremmes for Bystyret i Oslo kommune.

Send inn innspill

Meisdalen minner om at Forslaget til planprogram ligger ute til høring, og at fristen for å sende inn uttalelse går ut 18. september. Allerede 4. september er det tillyst folkemøte i Enebakkveien 36.

Innspill til planarbeidet sendes innen 18.09.2018 til Bane NOR v/ planfaglig rådgiver Asplan Viak:
Asplan Viak AS
Postboks 24
1300 Sandvika
e-post: asplanviak@asplanviak.no

Uttalelser bes vennligst merket «Brynsbakken».