Nå blir det mer liv og færre biler på Grünerløkka

– Vi ligger godt an før åpning. Nå gjenstår bare planter og møblering, sier Oda Bodsberg Stræte, prosjektansvarlig for bylivsgatene i Bykuben.

Vi møter henne i Søndre gate sammen med Irene Crowo Nielsen som er landskapsarkitekt i A-lab. Den korte asfaltstripa helt nederst på Grünerløkka har noen av Oslos mest populære restauranter og barer. Her skåler og spiser solsultne livsnytere tett i tett langs det smale fortauet – side om side med syklister, fotgjengere, biler og barnevogner.

– Når vi etablerer bylivsgater, tar vi i bruk midlertidige trafikkreduserende tiltak: endring i kjøremønster, skilting og omdisponering av gateareal til nye by-opplevelser og bedre forhold for myke trafikanter, forklarer Oda.

Dette er bylivsgata på Nedre Grünerløkka

Du finner bylivsgatene på strekningen Torggata inn mot Anker brua, og i Søndre gate i strekket mellom Hausmannsgate og Thorvald Meyers gate. Gatene stenges for gjennomgangstrafikk og blir enveiskjørt. Samspillet mellom park, vegetasjon og gater er en stor del av prosjektet.

Torggata snevres inn med plantekasser inn til Ankerbrua der eventyrforankringen forsterkes med en eventyrsti mellom eksisterende statuer.

Den videre strekningen får grøntområder fylt med ferdiggress, engmatter, skogsbunnmatter, stauder, busker og trær. Det blir etablert soner for møblering som rammes inn av gabioner og trestokker.

I Søndre gate åpnes det mot elva, og i den solfylte skråningen legges det til rette for opphold og lek. Det blir bygget et amfi i tre mot Akerselva knyttet til sørsiden av Søndre gate, og det etableres sitteplasser samt en hage med spiselige vekster på Ankerbrua.

– Amfiet er et fantastisk sted som binder sammen utelivet, elva og naturen. Det store treet som gir ly for regnet og skygge for sola viser hvor viktige trærne er for byen vår. Området rundt amfiet skal forsterkes med flere små trær som skal plantes rundt omkring i byen senere, sier Oda.

Planteliv i gatene året rundt

Selv om bylivsgatene på Grünerløkka åpner midt i sommersesongen, er landskapsarkitektene opptatt av at gatene skal se levende ut hele året. Derfor er planter og trær en viktig del av utformingen.

– Tenk, så fint å se blomster allerede i mars når du hungrer etter vår. Her skal du få en opplevelse gjennom hele året, sier landskapsarkitekt Irene.

Årstidsvariasjon er en viktig del av prosjektet, og utover sommeren og høsten skal det spire og gro en variasjon av spiselige planter, som rips og rabarbra, sammen med andre vakre blomster, trær og stauder.

– Vi prøver også å plante slik at når isen legger seg i vintersesongen, skal gaten fortsatt være opplevelsesrik.

Det er lite som er overlatt til tilfeldighetene. Hver plante og hvert tre er valgt fordi de passer inn i bybildet. A-lab har også søkt til andre profesjonelle miljøer for inspirasjon.

– Vi har blant annet snakket med Sally O'Halloran. Hun en irsk professor fra NMBU som er ekspert på urban planting, og anleggsgartnere med erfaring fra byrom.

Prøvekanin for større prosjekter

Involvering av naboer er nøkkelen til en vellykket prosess. Plan- og bygningsetaten og A-lab fått mange gode innspill fra privatpersoner og næringslivsaktører som holder til i området.

– Det er deres hage, så noe annet ville være helt unaturlig. Vi ønsker jo å skape noe som gir merverdi for de som bor og driver virksomhet her, sier Oda og Irene.

De har god dialog med de fire aktørene som har uteservering i Søndre gate.

– De virker veldig positive, og vi har lært hvordan en uteservering må bygges for at den skal fungere. Det er nyttig læring for oss som jobber med utvikling av byrom.

Underveis i prosessen har flere aktører vært på banen, blant annet Visit Løkka og stiftelsen som driver Anker-kvartalet som skal ruste opp sitt eget torg. Prosjektet henger også sammen med ombyggingen av Markveien og nabogatene.

– Vi har dialog med Bymiljøetaten for å finne ut hvilke løsninger de ser for seg, slik at vi kan teste de ut allerede nå. Hvis Bylivsgater kan være prøvekanin, tror vi større prosjekter kan bli enda mer treffsikre.

Bylivsgater er et prosjekt som får midler fra år til år. Dermed er det usikkert om prosjektet blir prioritert neste år.

– Vi snakker mye om hva slags type prosjekt Bylivsgater skal være i fremtiden. Oslo har flere lignende prosjekter, blant annet Levende gater der innbyggerne selv tar initiativ til midlertidig endring av gater.

Bilfritt byliv, som primus motor for bylivsgatene, jobber for at flest mulig skal få oppleve fordelene med en by som er tilrettelagt for innbyggerne. I år er fokuset bylivsgater og flere aktivitetsområder.

Oda og Irene tror det blir en ekstra fin Oslo-sommer når bylivsgatene åpner.

– Det er bare å glede seg!

Folk på gata om bylivsgata

Thea

Jeg synes det er fint at vi nå får et uteområde der vi kan være – særlig om sommeren når det er ekstra mye mennesker i ute i gatene. Konseptet gjør byen mer tilgjengelig. Jeg satt faktisk på de nye benkene på eventyrbrua og spiste en is i går.

Tammy og Anne Helene

Tammy: Eventyrbrua blir ekstra vakker med alt det grønne. Det minner om det som skjer Grønlandsleiret. Det er skikkelig fint, og det heier vi på! Det er fint å se at det skjer på flere steder enn Grønland.

Anne Helene: Oslo kommune er eksternt flinke til å holde uteområdene i byen vakre gjennom hele året. De er også gode på å lage steder der man sette seg ned og nyte medbrakt mat og drikke. Da blir det ikke så dyrt å bo i byen.

Elise

Grünerløkka står hjertet mitt nært, og jeg bruker området mye. Det har vært veldig gøy å følge med på det som skjer utenfor vinduet – og nå som det har kommet blomster og planter, har det blitt ekstra pent. Jeg liker spesielt de fine sitteplassene på Eventyrbrua. Det er fint å få folk ut i gatene – og ekstra hyggelig for alle som driver næring i gatene.