ByplanOslo

Rottenes jul

Mens den liflige duften av julemat brer seg i de tusen hjem, kravler og kryper det i Oslos underverden. Rottene venter på at du skal servere dem årets julemiddag.

Ned i avløpsrørene skyller vi en fest av fett, rester av kornprodukter og olje. Alt finnes i kloakken, men ikke alt burde være der – i hvert fall ikke i så store mengder som vi har. Det kan til og med danne seg såkalte fettberg, som i London i 2011. Da ble det såkalte «Whitechapel monster» oppdaget – et fettberg på størrelse med en Londonbuss.

– Slikt har vi heldigvis ikke funnet i Oslo, sier Ståle Malnes, fagansvarlig for rørinspeksjon i Oslos Vann- og avløpsetat. – Når det er sagt, har vi alt for ofte blokkeringer i rørene på grunn av husholdningsfett, våtservietter, kjøkkenfiller og annet som absolutt ikke skal ned i avløpet. Generelt kaster folk mye rart i do, og det danner seg faste, harde klumper som må fjernes.

På Brynseng, på Vann- og avløpsetatens driftsstasjon sitter nemlig Malnes og hans kollegaer for å inspisere rør.

– Det havner alt for mye fett i avløpet, konstaterer rørinspektør Malnes. – Fett legger seg på innsiden av rørene, og der blir det steinhardt. Når fettlaget vokser skaper det blokkeringer, og da blir det problemer. Rottene liker fettet, men i verste fall kan tette rør føre til tilbakeslag i kloakken, slik at det kommer kloakk opp av kummer og inn i kjellere.

Byutviklingen du ikke burde ta for gitt

Å få kontroll på kloakken har vært en viktig oppgave for bymenneskene allerede fra de første bysivilisasjonene i Indusdalen og i Mesopotamia, flere tusen år før Kristus. Noen går så langt at de sier at å håndtere avløpsvann og kloakk er et kjennetegn på en ekte by.

Ståle Malnes, fagansvarlig for rørinspeksjon i Oslos Vann- og avløpsetat
Ståle Malnes er fagansvarlig for rørinspeksjon i Oslos Vann- og avløpsetat.
Foto: Rolf Sandnes

Rottene har levd godt på bymenneskenes avfall og kloakk minst like lenge. I hverdagen tenker vi ikke over rørsystemene under bakken, men vi merker det svært fort om det ikke fungerer. Under gatene suser det og renner hele døgnet, og vårt husholdningsforbruk og våre dobesøk gjør oss til kloakkrottas hovedleverandør av mat.

– I Oslo sender vi kloakk, gråvann og overvann gjennom samme rørsystem på vei mot renseanleggene, forklarer Malnes. – Vi har rør fra 1800-tallet som fortsatt er i bruk i byen, og som regel er det mest trøbbel med rør fra før 1970.

Ofte er det publikum som melder fra om problemer, men Vann- og avløpsetaten har også andre metoder for å holde rørsystemet i orden.

– Folk reagerer kjapt på lukt, smiler Malnes, og da drar vi ut for å inspisere. Vi overvåker systemet, sender ned kameraer i rørene, og vi har også mulighet til å fange opp problemer ved å lytte med geofoner. Vi måler også gjennomstrømmingen av vannet.

Når det er i ferd med å gå tett, kaller de ut spylebiler.

– Trykket i slangen på en spylebil er 150 bar. Vannmengden er omtrent den samme som i en brannslange, sier Malnes. – Det kraftige trykket røsker løs det harde fettlaget, og deretter må vi fjerne fettavleiringene fra kummene. I de aller verste tilfellene må rørene graves opp.

Petter bøcman
– I gjennomsnitt er det omtrent like mange rotter som det er innbyggere i Oslo, sier Zoolog Petter Bøckman.
Foto: Universitetet i Oslo

Det er godt å være rotte i kloakken

Zoolog Petter Bøckman på Naturhistorisk museum forklarer at rotta liker seg godt i kloakken.

– I kloakken kan rotta finne alt den trenger. Maten regner fra oven og det er godt og trygt fordi det ikke er andre rovdyr der nede. Hverken katter eller mårdyr går ned i kloakkrørene.

– Altetere er glade i fett, det er den enkleste måten å få i seg kalorier for dem. Rotta er en alteter som oss, men hvis den kan velge, vil den gjerne ha det samme som oss: fet og næringsrik mat.

Gjennom året varierer antall rotter i Oslo mye, og det er flest rotter om sommeren.

– I gjennomsnitt er det omtrent like mange rotter som det er innbyggere i Oslo, sier Bøckman. – Rottene lever korte liv, og selv om en kjælerotte kan bli opptil fem år, blir rottene i det fri sjeldent mer enn to -tre år.

I kloakken opplever rotta i all hovedsak konkurranse fra andre rotter.

– Rottene lever i familier: Rottefar, rottemor og barn. Familien har et revir, som rottefar forsvarer mot inntrengere. Rottefar dreper uten skrupler andre rotteunger som forviller seg inn i reviret, spesielt når rottemor er gravid. På den måten vokser ungene hans opp med færrest mulig konkurrenter. Når fødselen er over, blir faktisk rottefar påvirket av hormoner, og blir snillere mot andre rottebarn.

Rotta svømmer godt, som nesten alle pattedyr. Det kan komme godt med i kloakken, hvor vannføringen kan variere mye.

– Generelt bor ofte rottene ved vann, forklarer Bøckman, og gjennom evolusjonsprosessen har de gode svømmerne klart seg best. Rottene er små og lette dyr, og det er en fordel når du skal klatre. Dette betyr at rotta kan ta seg oppover i etasjene via kloakkrørene.

Rett ved skiarenaen ved Frognerseteren star Vidar Moen og Maria Uglum utenfor pumpestasjonen.
Rett ved skiarenaen ved Frognerseteren står Vidar Moen og Maria Uglum utenfor pumpestasjonen.
Foto: Trude Luice Nedregård Isaksen

Pumper og spyler

Spredt over hele byen finner vi omtrent 70 pumpestasjoner. Pumpestasjonene hjelper kort fortalt avløpsvannet over kneika. – Vi er heldige i Oslo ved at byen gir oss mye naturlig fall, forklarer Vidar Moen, driftstekniker i Vann- og avløpsetaten. – Pumpene og ledningsnettet danner et sammenhengende system over hele byen.

Han og hans kolleger jobber med å holde pumpene i drift, og de ser at fettet gir problemer i pumpestasjonene også. – Vi får dårligere kapasitet i pumpene, og vi bruker mer strøm dersom det blir for mye fett. I verste fall får vi stans i driften, og vi rykker ut for å fjerne blokkeringer og fettansamlinger.

Avfallsvannet
Avfallsvannet skal være helt grått og det skal ikke flyte noe på overflaten. Frognerseteren pumpestasjon må snart spyles.
Foto: Trude Luice Nedregård Isaksen

En dunst av kloakk

Vi står på Frognerseteren pumpestasjon, hvor Vann- og avløpsetaten snart må spyle og deretter tilkalle en sugebil for å fjerne fettet. Pumpene suser, og under en metalluke i gulvet ser vi rett ned i avløpet.

– Avløpsvannet skal ideelt sett være grått, og det skal ikke flyte noe på overflaten. Det skal faktisk ikke lukte noe av avløpsvannet, forklarer Vidar Moen, men fettet lukter.

Slangen blir dratt frem, og en kraftig stråle spyler veggene i pumpestasjonen. Det er knapt så fettlaget minsker av spylingen.


Det havner alt for mye fett i avløpet.

Ståle Malnes, Vann- og avløpsetaten.

– Du ser hvor hardt fettlaget på siden sitter, kommenterer han. – Og nå kommer lukta, nå som vi rører i vannet og får bevegelse i fettlaget.

Ganske riktig så stiger det en kraftig kloakkdunst, og vi rømmer ut av pumpestasjonen for å fortsette intervjuet utenfor. Men det er ikke lukten som er farlig, og Vann- og avløpsetatens medarbeidere får både vaksineprogram og blir utstyrt med gassmålere i arbeidet med å overvåke ledningsnett og pumpestasjoner.

– Du skal aldri tro noe om verken pumpestasjoner eller hva som er nede i rørene, sier Moen. – Derfor må vi alltid bruke måler, og komme oss ut så raskt som mulig. I pumpestasjonene er det vifter for å få ut eventuell gass, men det skjer heldigvis ikke ofte. Noen ganger finner vi døde rotter som flyter i pumpestasjonene, da. For å si det slik, det er ikke noe særlig.

Elever ved Tåsen skole
Elever ved Tåsen skole lærer på skolekjøkkenet at fettet skal i de grønne posene.
Foto: Rolf Rolid

Fettet kommer fra deg, meg og restaurantene

– I det du heller ut fett hjemme hos deg selv, stivner fettet i ditt eget rør. Du tror at det er borte, men det er det ikke. Det er inne i avløpet ditt, og problemer dukker opp på sikt. Og ja, det stemmer at folk av og til kan finne en rotte i toalettet. Det skjedde faktisk hos naboen min. I praksis betyr dette at rotta har funnet mye snadder i ditt rør. Rotta vil bare ha mer mat, den, og følger fettet til kilden, sier Vidar Moen.

Med andre ord kan det å helle ut fett gå direkte utover deg selv også, og ikke bare fellesskapets rørsystemer. Så hva skal du egentlig gjøre på kjøkkenet?

På Tåsen skole har sjuendeklasse skolekjøkken på en fredag morgen før jul, og nå koker de knekk. Lærer Jakob Riise forklarer:

Jakob Riise
Jakob Riise er lærer på Tåsen skole.
Foto: Rolf Rolid

– Stekepanner, gryter og så videre må tørkes av med tørkepapir, men det er viktig å la det stå litt slik at fettet går lettere av. Da kan du for eksempel skrape det enkelt av med en skje.

Skylling er noe folk ofte gjør feil på kjøkkenet, mener han:

– Har du en stekepanne som er full av baconfett må du ikke skylle den rett i vasken! Fettet forsvinner ned i vasken og avløpet. Dermed forsteiner fettet seg lenger nede og gir deg tette rør. Dessuten får du en vask som er full av fett. Jeg tror lite tid kan være en del av forklaringen, fordi man ønsker å få kjeler og stekepanner rene fortest mulig etter middagen.

Med andre ord: Du kan, med god samvittighet, utsette oppvasken litt til fettet har stivnet. Da er det enklere å fjerne, og du slipper å bruke mye tid på å skrubbe din egen vask fri for fett.

Men på skolen vektlegger læreplanen mest de helsemessige konsekvensene av fettet.

– På mat og helse lærer elevene om hva slags fett som er næringsrikt og ikke, men ikke så mye om hvordan man skal behandle oppvask med fett, innrømmer Riise. – Generelt tror jeg at mange ikke tenker over at det kan bli tettere lenger nede hvis man skyller fettet ned i do eller vask.

Julematen er ofte fettrik, slik som ribbefett og fett fra pinnekjøtt. Om du ikke kan bruke fettet om igjen, til for eksempel å steke poteter eller tilberede andre retter – kan et søk på nettet gi deg mange ideer til gjenbruk.

Fett for de profesjonelle

Det er flere enn oss privatpersoner som leverer rottesnadder til undergrunnen. Restauranter, kantiner, cateringfirmaer og kafeer er storprodusenter av matfett. Derfor har Oslo fått en egen fettforskrift fra januar 2019, og den sier at alle disse skal ha en fettutskiller.

Langt fra alle har skaffet seg en fettutskiller, men det vil Vann- og avløpsetatens fettekspert, fagsjef Maria Uglum gjøre noe med. – Vi jobber med å informere alle disse gruppene om at de må få dette på plass, og kan gi tvangsmulkt dersom fettutskilleren ikke kommer i orden.

I utskilleren separeres fett og vann, slik at renset avløpsvann går videre i systemet, mens beholderen må tømmes for fett.

I Oslo er det ca. 2500 registrerte fettutskillere, men firmaene skal også rapportere at utskillerne blir tømt. – I fjor fikk vi inn 90 rapporter, så her er det en del å gå på, sier Uglum. – Vi ser på hvordan vi kan informere kafeene og restaurantene bedre, slik at dette kommer i orden.

Vi kikker ned i Vann- og avløpsetatens egen fettutskiller. Denne tar 1700 liter og ble tømt ca. fjorten dager før vi besøkte den. Vann- og avløpsetaten omtaler fettlaget som en «pizza», og likheten er faktisk slående. Derimot er stanken i en klasse for seg selv når lokket kommer av.

– Jeg har lært meg å lukke nesa når jeg gjør kontroller og tar prøver, smiler Uglum. – De største fettutskillerne finnes på sykehus og hoteller, og de kan være på over 5000 liter. Menyen betyr faktisk mye for hvor stor tank virksomheten trenger, samt selvfølgelig hvor stor matproduksjon de har. Jeg tror ikke folk innser hvor mye fett vi faktisk spiser før man har sett ned i en fettutskiller, sier Uglum.

– Rotta går dit hvor det er mest mat, den, så om det blir mindre fettavleiringer i rørene blir kafeen din mindre interessant for rotta.

Slik ser det ut nede i fettutskilleren fjorten dager siden rensing
Ansatte i Vann- og avløpsetaten omtaler fettlaget i sin egen fettutskiller som en «pizza».
Foto: Trude Luice Nedregård Isaksen

Prima råvare for biodrivstoff

Fettlaget i utskillerne blir hentet av tømmefirmaer, men matfettet kan utnyttes videre:

– Dette er en prima råvare for biodrivstoff, forklarer Uglum. – Slik sett kan alle som har en fettutskiller klappe seg på ryggen ved at de bidrar til samfunnet.

Nye fettutskillere er et søknadspliktig tiltak hos Plan- og bygningsetaten, og Vann- og avløpsetaten skal gi en uttalelse til hver søknad som kommer inn.

- Vi har et godt samarbeid om dette, sier enhetsleder i Plan- og bygningsetaten, Jon Erik Reite Bang. – Vi får inn mellom 50 og 100 søknader i året, og varsler Vann- og avløpsetaten om at vi får inn slike søknader. Ofte er disse sakene enkle, slik at det er tre ukers saksbehandlingstid.

Rottenes jul – en varm og trivelig kloakk

Mens kirkeklokkene ringer inn jula klokka fem på julaften, og du tar ut ribba fra ovnen eller tar av lokket på pinnekjøttgryta – eller kanskje du rører i Sandefjordsmøret til juletorsken – så kan du skjenke rottene i avløpet en liten tanke. De har nok mat som det er, og de har det varmt og trivelig i kloakken, uten at vi trenger å fôre rottefamilien på verken smør, ribbefett eller fårefett. Men likevel er det slik at «om ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle Oslos rotter snart få feire jul igjen» – takket være avløp og avfall fra oss som bor i byen.

Jente som drikke vann fra springen

Storsatsing gir Oslo mer og tryggere vann

Oslo skal hente drikkevann fra Holsfjorden. Nesten alt vil skje under bakken – men lastebilene med steinlass vil bli mange.

Dukkehjem-Amara-Anuj-og-Elijah-i-et-interiør-fra-1879-inspirert-av-Ibsens-Nora-og-Torvald-borgerskapelig-hjem-med-tidsriktig-smakfullt-interiør.

Jul i Wessels gate 15 siden 1879

På Norsk folkemuseum står en murgård fra 1860-årene. Wessels gate 15 forteller historier om boligskikker og hjemidealer gjennom mer enn 100 år.

Svartdalsparken

Parkbyen Oslo: – Velkommen til min demokratiske hage

Oslo har hundrevis av parker, og alle skal ha en park innen gangavstand. Det vet oslofolk å sette pris på, og bruker parkene som sin egen hage – ikke minst nå i sommermånedene.



Publisert: 19. Desember 2019

Les også disse sakene