ByplanOslo

Sagene – et unikt område

Mange tusen kvadratmeter med industrihistorie: Møller, bedrifter, arbeiderboliger, staller, brannstasjon, skole, bryggeri. På Sagene finnes alt, området er unikt. Nå registreres hvert eneste hus med tanke på trygg bevaring.

– Her er vi på hils med alle. Det er som en liten småby.

Gard Espeland står på stigen og klipper ned busken som sprer seg litt for ivrig på husveggen hans. Sola skinner, her er stille og rolig, lyden fra Ring 2 har stanset godt oppi veien. Og Gard kan smile over at enda en besøkende her tror at huset hans er gammelt. Det er det ikke. Det er en fin kopi, bygget i 1985. Men Gard Espeland har allerede fått varsel om at huset vil havne på Byantikvarens gule liste.

– Det er jeg veldig glad for. Da blir man tryggere på at noe ikke plutselig vil skje her. Og jeg oppfatter at alle rundt her også er glad for bevaringen av strøket, sier Espeland.

Byantikvar Janne Wilberg (til venstre) og antikvar Tove Solbakken
Byantikvar Janne Wilberg (til venstre) og antikvar Tove Solbakken har stått sentralt i kartleggingen av Sagene-miljøet. Dette vesle butikklokalet har vært med i flere norske filmer.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Truet

Dersom ivrige utbyggingsinteresser hadde fått det som de ønsket på 1960/70-tallet, hadde Sagene sett annerledes ut i dag. Industrien her, som i flere hundreår hadde kunnet nyte godt av kraften i Akerselvas fossefall, var nærmest radert ut, og tomme bygg og forfall preget Sagene. Riveplaner var laget. Men med hjelp fra motstemmene i Fortidsminneforeningen, Selskapet for Oslo Bys Vel og Byantikvaren ble området regulert til bevaring. Og istedenfor blokker ble mange av de gamle husene kopiert eller satt i stand. I industribyggene dukket nye virksomheter og ny produksjon opp.


Sagene er et unikt område. Her var industriens vugge. Ikke bare i Oslo, men nasjonalt.

Janne Wilberg og Tove Solbakken

– Sagene er et unikt område. Her var industriens vugge. Ikke bare i Oslo, men nasjonalt. Og her finnes hele det fysiske bygningsmiljøet bevart, her er fabrikker, uthus, arbeiderboliger, forsamlingslokaler, bank. Sagene favner flere hundre års utvikling, sier byantikvar Janne Wilberg og hennes antikvarkollega Tove Solbakken. Entusiastisk peker de på store og små bygg, velvillig forteller de om lokalhistorien. Og om hvordan Byantikvaren, altså etaten, nå utarbeider et spesielt kulturminnegrunnlag for Sagene. Der hvert eneste hus registreres og beskrives.

– Vernekampen må vinnes om igjen og om igjen. Blant annet er Akerselvas bredder stadig truet. Med dette arbeidet vil vi vise fram verdiene i området. Vi vil gi denne bydelen en helt spesiell status, og kulturminnegrunnlaget blir vårt forvaltningsmessige verktøy. Vi dokumenterer også dette med tanke på Riksantikvaren, vi håper på aksept og gjennomslag for at området er et fredningsverdig kulturmiljø, sier Janne Wilberg.

Glads mølle ble oppført i 1736 og er Norges eldste bevarte fabrikkbygning i tre. Mølledriften opphørte for mange år siden, og i dag holder flere mindre bedrifter til her.
Glads mølle ble oppført i 1736 og er Norges eldste bevarte fabrikkbygning i tre. Mølledriften opphørte for mange år siden, og i dag holder flere mindre bedrifter til her.
Foto: Lars-Ludvig Røed

For folk flest

Rapporten, som snart er ferdig, vil ikke bare sirkulere i kommunale og statlige kontorer. Wilberg og Solbakken ønsker å nå lenger ut:

– Den skal være tilgjengelig for folk flest. Vi håper å øke bevisstheten om verdiene her, at hele strøket er verdifullt. Vi vil gi folk på Sagene en økt stolthet over hva de har, sier de to.

Glads mølle på østsiden av Akerselva, som ble oppført i 1736 og er Norges eldste bevarte fabrikkbygning i tre, er for lengst fredet. Men få av bygningene på Sagene nyter godt av et slikt vern. Byantikvaren ønsker derfor å plassere flere av dem på såkalt gul liste. Dette medfører et særskilt vern av eksteriøret ved at ønskede endringer alltid må meldes til Byantikvaren. Også en rekke Sagene-bygg av nyere dato plasseres nå på gul liste.

– Blant annet vil en boligblokk bygget i 2007 bli listeført. Rett og slett fordi den føyer seg fint inn, den er bygget med respekt for omgivelsene. Miljøet på Sagene er sammensatt, men det er gjort en god jobb med tilpasning, det er vist et måtehold her, sier Janne Wilberg.

Nå plasseres det på gul liste, til stor glede for beboerne (fra venstre) Kirsti Gjermundsen, Martin Wesley-Holand og Ida Heiberg Solem.
Bygget i Maridalsveien 84 ser gammelt ut, men ble oppført i 1982 da det gamle huset her ble revet ulovlig. Nå plasseres det på gul liste, til stor glede for beboerne (fra venstre) Kirsti Gjermundsen, Martin Wesley-Holand og Ida Heiberg Solem.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Trygghet

I Maridalsveien 84 gir beboerne full støtte til bevaringen av strøket. Deres eget bygg, som rommer fire boligenheter, er plassert på gul liste. Noen selvfølge var dette ikke, selv om grunnmuren er fra 1859. På 1970-tallet fikk forfallet herje, og rundt 1980 ble bygget ulovlig revet. Gjenoppbyggingen i gammel stil i 1982 var vel heller ikke helt i tråd med regelverket, men bidro likevel til strøkets egenart.

– I dag føles det trygt og godt å vite at ingen kan finne på noen store endringer her. Vi er svært fornøyde med både bolig og nærmiljø, sier beboerne Martin Wesley-Holand, Ida Heiberg Solem og Kirsti Gjermundsen.

Tekstilindustrien som vokste fram på Sagene, var i stor grad arbeidsplasser for kvinner. Da var det naturlig at «fabrikkjentene» ble hedret med et monument på gangbroen her.
Tekstilindustrien som vokste fram på Sagene, var i stor grad arbeidsplasser for kvinner. Da var det naturlig at «fabrikkjentene» ble hedret med et monument på gangbroen her.
Foto: Lars-Ludvig Røed

En ryggrad i Oslos historie

Området som er kartlagt, rammes i vest inn av Vøyensvingen, i nord av Ring 2/Marcus Thranes gate, i øst av Vogts gate. Dermed inngår også den høye (og hvite) blokkbebyggelsen på elvas østside i kulturminnegrunnlaget. I alt er 123 store og små bygninger beskrevet.

– I dette området finnes tusen års elvehistorie. Og det danner en slags ryggrad i Oslos historie. Sagene var etablert som sted før Christiania ble anlagt i 1624, og aktivitetene her skapte bakgrunnen for veksten i byen. Langs elva lå det kornmøller allerede på 1300-tallet, og da oppgangssagen ble oppfunnet på 1500-tallet, ble trelasten svært viktig for både Sagene – slik navnet vitner om – og hele Christiania, forteller byantikvar Wilberg.

Fossen består, og de gamle fabrikkbygningene langs elva er tatt vare på. I dag holder en rekke ulike virksomheter til i lokalene her.
Fossen består, og de gamle fabrikkbygningene langs elva er tatt vare på. I dag holder en rekke ulike virksomheter til i lokalene her.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Og det skulle bli mer enn trelast: Vøienfallene, som Akerselva også kalles her, var fossefall kraftige nok til å levere energi til industrien som vokste fram på 1840-tallet. Særlig handlet det om tekstilproduksjon. Hjula fabrikker, som ble anlagt på vestsiden av elva, ble et av de aller første stedene i Oslo med elektrisk belysning. Men her var også mørkt – i betydningen elendige arbeidsforhold. Utnyttingen av barn, kvinner og menn dannet grunnlag for noen av de første fagforeningene i Norge. Betzy Kjelsberg, landets første fabrikkinspektør, bidro også med sitt og er i dag belønnet med å stå på sokkel på Vøienbrua. Handlingen i Oskar Braatens kjente skuespill «Ungen» finner sted i industrimiljøet på Sagene. Her lå arbeiderboligene tett, og tett var det også innendørs: Opptil ni personer kunne bo på hvert rom i de små leilighetene. Uten bad og med doer i gården var resultatet mye sykdom, og det var ikke tilfeldig at Sagene bad (i dag fredet) var et av de første som ble bygget i arbeiderstrøkene.

Arbeidermuseet Sagene
Det gamle apoteket på Sagene skiller seg ut og blir beskrevet som et lite «bypalass». I dag holder Arbeidermuseet, en del av Oslo Museum, til her.
Foto: Lars-Ludvig Røed

Et stort løft

Tilfeldig er det heller ikke at Arbeidermuseet, som er en del av Oslo Museum, er plassert her. Det holder til i den såkalte Apotekergården, strøkets eneste forretningsgård bygget etter mønster fra Kristianias murgårder. Janne Wilberg og Tove Solbakken kaller den et lite «bypalass» og gleder seg over mangfoldet her:

– Hele området på begge sider av elven inngår i vår kartlegging. Det er klart at verneverdien innad vil være ulik, men for oss er det altså viktig å se og å vise fram helheten i dette unike miljøet. Jobben har involvert mange mennesker over tid. Det har vært et stort løft!

Oslos ukjente perler

Vi er stolte av Slottet, av Akershus festning, av Operaen. Men Oslo er full også av mindre kjente bygg og bygningsmiljøer som vi kan oppsøke og glede oss over. Her er 30 gode forslag.

Svein og Wenche Sæterdahl utenfor hytte nummer 100 000.

Oslos adresse nummer 100 000

En hvitmalt hytte i Solvang kolonihager er merket for livet. Her er fortellingen om et lite stykke oslohistorie.

Flyfoto over Nydalen i 1948.

Nydalens omforming

Det er en spesiell planleggingshistorie som ligger bak omformingen av Nydalen fra industriområde til en ny og moderne bydel. Her har både kommunen og private eiere drevet overordnet planlegging.



Publisert: 28. Oktober 2020

Les også disse sakene