Slipp hundene løs

Det synes John Bongard er strålende. 72-åringen er matfar til Zita (7 år), en jakthund av rasen finsk støver, og leder for brukergruppen for Hallager hundeluftegård, et prøveprosjekt som startet i 2017.

– Det er veldig mange hunder i Oslo, og de trenger et sted å få utløp for sin energi og løpe fritt, uavhengig av båndtvang og uten å være til sjenanse for andre. Byen trenger mange flere slike, sier han. Brukergruppen ble etablert for å få til et bedre koordinert samarbeid med Bymiljøetaten om prøveprosjektet på Hallagerjordet, og Bongard er veldig fornøyd og roser etaten for å være svært lydhør.

Hunder til sjenanse

Det er ti offisielle friområder for hund i Oslo, og disse er hjemlet i en egen kommunal forskrift, men det er bare Hallagerjordet i bydel Søndre Nordstrand som er inngjerdet. De andre friområdene er naturlig avskjermet av terrenget, men det forhindrer ikke at hunder stikker av eller er til sjenanse for andre.

– Spilles det fotball eller grilles pølser i nærheten, er det fort gjort at hundene vil være med på moroa, og det fungerer jo dårlig. Noen er redde for hund eller er allergiske, i tillegg er det større fare for at hundene blir utsatt for ulykker når det ikke er inngjerding, påpeker Bongard.

Bymiljøetaten er godt kjent med problemet, og planlegger for økt sikkerhet både for hunder og mennesker når det nå skal etableres flere inngjerdete hundeluftegårder. Prosjektet er avklart med byrådsavdeling for miljø og samferdsel, men temaet behandles også i «Behovsplan for idrett og friluftsliv 2021-2030» som har høringsfrist 19. april 2020.

Mer inngjerding

– Intensjonen er ti nye områder i løpet av de ti neste årene, da blir det en dobling av antall kommunale friområder for hund. Disse kommer i tillegg til en del mer eller mindre offisielle hundeparker som er etablert av bydelene, forteller Jan Olav Nybo, seniorkonsulent i byromsdivisjonen i Bymiljøetaten. Hundeeiere i Oslo etterlyser særlig hundeluftgårder i sentrumsnære områder.

– Tidligere har vi ikke hatt noen politikk for inngjerding av lufteområder på grunn av allemannsretten, men dette er nå i endring. Hallagerjordet har vist seg svært vellykket, og det er blitt veldig populært. Folk kommer langveisfra for å slippe hunden løs der, sier Nybo. Han var nylig på befaring på et område i Gamle Oslo hvor det kan være aktuelt å opprette en hundeluftepark til erstatning for den som har forsvunnet fra Åkebergveien. Der traff de imidlertid naboer som var skeptisk til planene.

– Det er mange hensyn som må tas. En masse hundeglam tett på boligområder er en av flere utfordringer ved at vi har et stort antall hunder i Oslo. Samtidig opplever vi klager på hundeeiere som ikke respekterer båndtvang, og løse hunder som er til sjenanse for andre. Med flere inngjerdete områder tror vi det problemet kan bli mindre, sier Jan Olav Nybo.

Hundelufting som jobb

I Holmenkollen i bydel Vestre Aker bor en som er mer enn middels begeistret for hundelufting. 34 år gamle Carina Svardal er bryllupsfotograf, men har også gjort hundelufting til et levebrød. Tre dager i uken tar hun med seg mellom fire og åtte hunder i slengen ut i skogen. Det har hun holdt på med i fem år og synes det er verdens beste jobb. Hun får trim, lufte egen hund og jobb i en og samme pakke. Etterspørselen har ikke avtatt som følge av koronapandemien, men Svardal unngår å lufte hunder som har syke eiere. For sikkerhets skyld.

– Båndtvangen startet 1. april og varer hele sommeren frem til 20. august, og da er det veldig vanskelig å få sluppet løs hunder med veldig mye energi og som trenger mosjon. Jeg pleier å gå tur med hundene i Marka, så et inngjerdet område hvor de kan løpe uten bånd hadde vært et veldig fint alternativ. Det ville jeg brukt, men det er ingen hundeluftegårder i nærheten. Her i Vestre Aker er det mange fine grøntområder hvor mange allerede lufter hundene sine og som kunne egnet seg. Vi trenger ikke så mange fasiliteter, et par benker å sitte på og litt god størrelse på området så hundene kunne få litt fres. Det ville gjort livet enklere for veldig mange hundeeiere, tror Carina Svardal, som selv er matmor for en ni år gammel blandingshund.

Dobbel port

Etter noen utfordringer i starten fungerer nå Hallagerjordet hundeluftegård veldig godt, og erfaringer derfra brukes når nye steder nå skal etableres. Problemer som vått og gjørmete dekke er eksempelvis blitt løst med å legge ut grov flis, og sperrebord er satt opp for å unngå at hundene graver seg ut. Men fortsatt kan det bli bedre. Større plass er alltid et ønske, og særlig etterlyser John Bongard og brukerne en dobbel port ved inngangspartiet, for å hindre at hunder stikker av.

– I dag er det veldig vanskelig å komme seg inn og ut av porten, fordi så mange hunder kommer stormende til og vil hilse på nykommeren, eller ser sitt snitt til å slippe ut. Det kan være farlig. Nylig klarte tre hunder å smette ut da porten ble åpnet og løp ut i veien. En forsvant, mens to ble påkjørt. Den ene så alvorlig at den døde. En sluse vil forebygge slike ulykker, sier Bongard.

For øvrig mener han hundeluftgårdene ikke trenger så mye utstyr. Kanskje et par benker og bord hvor eierne kan sitte og kose seg med en kopp kaffe og småprat mens hundene leker - og nok søppelkasser. Noen ønsker å bruke hundejordet til dressur, men det synes ikke Bongard er noen god idé.

– Det er vanskelig å ha dressur og store løpearealer samme sted. Dressur krever konsentrasjon og ro, mens Hallagerjordet er mer et område for sosialisering og hvor hunder lærer å omgås hverandre. Det er viktig med god plass. Her er det mye uro, og små og store hunder løper rundt og leker. Vi kan se at de liker å være så mange sammen, forteller John Bongard. Han har ikke merket så stor forskjell på aktiviteten etter at koronakrisen startet. Veterinærinstituttet opplyser at viruset trolig ikke smitter via hunder, og anbefaler uansett håndvask etter at man har vært i kontakt med hund.

Hund i blokk

På en gressplen utenfor en boligblokk på Ensjø i bydel Gamle Oslo leker Hanne Haugen (43) med borderterrieren Baileys (6). Haugen har hatt hund mesteparten av livet, og er til daglig assisterende butikksjef i dyrebutikk. Der har salget av mindre kjæledyr som rotte, hamster og fugler tatt seg opp etter at folk har fått beskjed om å holde seg hjemme. Et kjæledyr er god medisin mot ensomhet.

– Borderterrier er en morsom rase, mye personlighet i en liten kropp. Den trenger heller ikke så lange turer for ikke å bli støyete hjemme, derfor er den velegnet for oss som bor i blokk, sier Haugen. Det bor flere hunder i borettslaget, og ikke alle trives like godt alene hjemme på dagtid. Mens Haugen er på jobb, sørger hennes stefar for å ta med Baileys på lufteturer i Østmarka. Det hjelper.

– Hunder trenger å få løpe fra seg. Jeg har jobbet i dyrebutikker i flere bydeler i Oslo, og over alt er det mange som spør om hvor de kan slippe løs hundene sine. Så det er helt klart stort behov for inngjerdete hundeluftegårder. Selv lufter jeg Baileys i en barnehage i nabolaget som jeg har fått lov til å bruke etter stengetid, mot at jeg selvsagt rydder og gjør rent etter meg. Men jeg savner flere søppelkasser til hundeposene, sier Hanne Haugen.

23 forslag på høring

Bymiljøetaten kan imidlertid ikke love at alle de nye hundeluftegårdene vil få så store arealer som hundeeierne drømmer om. Det er rett og slett vanskelig å få til i indre by.

– Vi tenker å gjøre dette så enkelt som mulig, og det betyr for eksempel gjenbruk av nedlagte barneparker som jo allerede er inngjerdet. Andre steder vil vi måtte sette opp nye gjerder. Vi vil også sette ut tilstrekkelig med stativer med hundeposer og søppelkasser, samt benker og bord hvor folk kan sitte. Men ellers blir det nok minimalt med apparater og utstyr, og folk må selv passe på at det blir et godt miljø hvor både store og små hunder kan utfolde seg trygt, sier Jan Olav Nybo i Bymiljøetaten.

Bymiljøetaten jobber nå ut fra en liste over 23 forslag til lokalisering av hundeluftegårder som er gjengitt i høringsutkastet. Planen er å velge ti ulike lokaliteter spredt over hele byen, og altså særlig i bydeler hvor det mangler friområder fra før. Bymiljøetaten oppfordrer publikum til å komme med sine innspill til «Behovsplan for idrett og friluftsliv 2021-2030» innen høringsfristen 19. april 2020.

Les «Behovsplan for idrett og friluftsliv 2021-2030». Høringsfrist 19. april 2020.