Rommen skal få nytt liv

– Det viktige er grøntområdene. Det andre kan forandres.

– Helt greit, bare de ikke ødelegger friområdet her.

– Tror det blir fint!

Hundeeierne på Rommensletta er enige. Å forvandle Rommen fra et industri- og næringsområde til en ny bydel med boliger og butikker, det er et skritt i riktig retning. Og det kan i så fall være et stort skritt: Over 5000 boliger kan Rommen romme.

Og det er mer enn et luftig forslag: Nylig la Plan- og bygningsetaten fram et planprogram med en såkalt VPOR – Veiledende plan for offentlige rom – der Rommen foreslås omformet fra dagens industriområde til et nytt byområde med boliger, næring, handel og offentlige tjenester.

Ikke helt fortrolig med Rommen, kanskje? Området er ingen Oslo-kjendis. I dag finnes ingen boliger her. Men Rommen T-banestasjon er kjent for mange, og naboene har de fleste hørt om: Stovner i nordøst, Grorud og Romsås i vest og Haugenstua i sør. Trondheimsveien i nordvest og Østre Aker vei i sør rammer inn området.

«Flotte kvaliteter»

– Rommen har flotte kvaliteter som vil komme til sin rett når vi får lagt høyspentlinjer i bakken, hentet fram bekker og bygget nye parker og byrom, sier Morten Wasstøl, avdelingsdirektør for byutvikling i Plan- og bygningsetaten (PBE).

Planprogrammet anbefaler et nytt sammenhengende nettverk av gater, parker og grøntområder, med dagens Ringnesveien og Haavard Martinsens vei som gjennomgående hovedgater. Og de nevnte hundeeierne kan ta det med ro; ingen vil klusse med Rommensletta.

– Denne idrettsparken er en stor kvalitet ved området, den kan nesten sammenlignes med Ekebergsletta, sier Arne Bergsgard, leder for PBE-enheten som har utarbeidet planprogrammet. Så hit strømmer hundeeiere, turgåere og joggere fra omkringliggende strøk, og selv om den organiserte idrettsaktiviteten utendørs er liten en lørdag i januar, er Rommensletta nærmest en sportslig smeltedigel: Her holder Rommen fotballklubb til med 25 lag, 325 aktive medlemmer, ballbinge, kunstgress og «vanlig» gress. Like på oversiden er cricketbanen, og litt lenger sør ligger baseball- og softballbanen. Sistnevnte er riktignok litt skråstilt, men den er Norges eneste i sitt slag og i daglig bruk hele sommerhalvåret. Idrettsparken er 130 dekar stor.

Avfallsdeponi

I tillegg til sine grønne kvaliteter er det en ekstra grunn til at Rommensletta ikke skal røres: Under det grønne gresset ligger et stort avfallsdeponi. Fram til 1969 var det søppelfylling her, som altså ble dekket til og gitt et nytt liv som friområde. Men sletta krever oppfølging; avfallsdeponiet avgir metangass. Derfor passer et oppsamlingsanlegg for henholdsvis gass og sigevann på at alt er i orden. Metangass er ikke giftig, men den er brennbar, og deponiet inngår derfor i en såkalt hensynsone. Bl.a. kan bygge- og gravearbeider ikke settes i gang uten særskilt tillatelse, og målinger av gassnivået foregår jevnlig. Men gassen er også nyttig: Den overføres via ledning til Tokerud varmesentral i sør, der den sammen med fjernvarme benyttes til oppvarming av et større antall boliger.

Rommensletta idrettspark skal i tillegg videreutvikles og utvides med arealene som er regulert til friområde (øst for Haavard Martinsens vei), men som i dag er i bruk til industri- og lagerformål. Idrettsparken er i planen tildelt en helt sentral posisjon som overordnet møteplass for øvre del av Groruddalen. Et finmasket nett av forbindelser gjennom bebyggelsen skal knytte de ulike delene av den nye bydelen sammen og forbinde bebyggelsen til idrettsparken. Det er også et ønske om å gjenåpne Tokerudbekken, enten gjennom eller ved siden av idrettsparken.

– Vi er opptatt av vann, men det må ikke få trenge inn i deponiet. Vannspeilet og bekken som nylig er etablert på østsiden av idrettsparken, skal hindre overflatevann fra å trenge inn. I tillegg til vannspeilet er turveien her utbedret og har fått belysning, sammen er de et supplement til den etablerte idrettsparken og skulpturparken i sør, sier Steinar Sidselrud, leder for forurensningsseksjonen i EBY – Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

«Ikke konfliktfylt»

Sentralt i planprogrammet står altså de grønne innslagene. Det skal også etableres en 30 meter bred, grønn korridor gjennom bebyggelsen som forbinder Rommensletta idrettspark og grøntområdene i skråningen mot Romsås. Den skal være både biologisk korridor og turveitrasé.

Men hva med dagens ikke-grønne industri, lagre og næringsbygg? Det er vel ikke bare å rive i vei?

– En rekke av grunneierne på Rommen ønsker byutvikling, så dette er trolig lite konfliktfylt. Vi tror ikke dette blir vanskelig framover, selv om det også er en del næringsdrivende som ønsker å fortsette sine virksomheter. Beboerne i området er få, det er få som vil bli direkte berørt, sier Arne Bergsgard i PBE.

Et usikkert moment er imidlertid Fossumdiagonalen. En veitunnel mellom Østre Aker vei og Trondheimsveien. Utviklet og planlagt av Statens vegvesen, men ikke besluttet bygget. Et annet usikkerhetsmoment er en mulig ny Gjøvikbane, den kan berøre området. Planprogrammet presenterer derfor to alternativer; ett med og ett uten Fossumdiagonalen. Det første gir 645 000 kvadratmeter ny bebyggelse og ca. 5 100 boliger, det andre 700 000 kvadratmeter ny bebyggelse og ca. 5 500 boliger. Se alternativene her.

Diagonal eller ei – det er duket for store forandringer på Rommen.

Planprogrammet er lagt ut til høring og offentlig ettersyn fram til 11. februar.