Områdeløft Stovner: «Extreme makeover»

En gedigen ansiktsløftning finner for tiden sted i drabantbyen, hvor fellesarealene sakte men sikkert har forfalt siden den ble bygget tidlig på 1970-tallet. Husfasader pusses opp, en svær aktivitetspark, kunstgressbane og utsiktstårn åpenbarer seg på Jesperudjordet. Foran kjøpesenteret bygges torg og ny bussholdeplass. Det blir søndagsåpne serveringssteder på gateplan, oppgraderte gatemiljøer og på lengre sikt, en ny strøksgate fra Fossumdumpa til Rommen stasjon. Samtidig forvandles den trafikkerte Fossumveien til en flott portal, et parkanlegg – Linjeparken – som skal ønske folk velkommen til den moderne Stovnerbyen.

Urinnvånerne trives

ByplanOslo besøker Stovner en regntung dag i slutten av mai. Det er ennå et stykke igjen til bydelen viser seg fra sin mest gjestfrie side hva vær og byrom angår. Men inne på senteret – hvor det bygges og males og bankes – treffer vi to gjestfrie representanter for drabantbyens «urinnvånere». Inger Lise Bandgren flyttet med mann og to barn til den splitter nye drabantbyen Stovner den 1. juni 1972, og siden har hun blitt her. Venninnen Bjørg Røed har også lang fartstid i bydelen, begge trives utmerket.

– Jeg har stor leilighet og bra forbindelser med buss og T-bane. Jeg har mange venner her, og er daglig på senteret for å ta en kopp kaffe og treffe folk, forteller Inger Lise, og Bjørg stemmer i. Ingen av dem vet imidlertid så mye om byutviklingsplanene.

– Oppgradering er bra, for det er blitt veldig slitt her. Blokken jeg bor i er helt pakket inn, de pusser opp balkongene, sier Inger Lise. Begge hører mye støy fra anleggsarbeidene på Jesperudjordet. De mener det skal bli et tårn og noe «lekegreier» der, og blir overrasket når de får vite at det også skal legges til rette for aktiviteter for eldre.

– Da får vi litt mosjon, da. Det blir bra. Men får håpe at det får være i fred for ungdommer som liker å ødelegge, sier de litt skeptisk. Begge har savnet spisesteder som er åpne på søndager, og gleder seg til det kommer. De blir nok blant stamgjestene der.

Større enn Bjørvika

Tre som vet vesentlig mer om hva som er i ferd med å skje på Stovner, er tre særdeles ivrige representanter for kommunen. ByplanOslo møter Andreas Mjærum Behring og Reidunn Myster Beier fra bydel Stovner og Ruth M. C. Holme Dammann i Plan- og bygningsetaten til en prat på senterkafeen, og de snakker på inn- og utpust om den til tider så utskjelte bydelen.

– Dette er vårt Bjørvika-prosjekt, bare mye, mye større, fastslår Behring, han er programleder for bydel Stovner og selv oppvokst her. Han viser til at det samlede potensialet for utvikling av Stovner og Nedre Rommen, omfatter et område som er halvannen gang så stort som Bjørvika-utbyggingen og mener det har like stort potensial.

Kollega Reidunn Myster Beier, seksjonsleder for miljørettet helsevern i bydelen, og seniorarkitekt Ruth M. C. Holme Dammann fra Plan- og bygningsetaten er ikke mindre entusiastiske. Gjennom Groruddalssatsningen har nye samarbeidsformer og -muligheter utviklet og åpenbart seg. Ulike fagetater samarbeider godt på tvers, og privat næringsliv og beboerorganisasjoner har meldt seg på. Resultatet er tydelig arbeidsdeling og god koordinering av prosjekter slik at de samlet trekker byutviklingen i samme retning.

– De ekstra midlene som er tilført gjennom Groruddalssatsingen har lagt til rette for at bydelen og etaten har fått mulighet til å arbeide sammen om prosjekter som er viktig lokalt og viktig for den overordnede byutviklingen av Oslo. Plan- og bygningsetaten er gode på planer og bydelen kan Stovner, summen av det gir nye muligheter. Et ekstra pluss er det jo også at bydelens folk har stor kjærlighet til Stovner, påpeker Holme Dammann. Hun roser også bydelen for å ha satset på utvikling av plankompetanse blant de fast ansatte og dermed sikret et mer langsiktig arbeid.

Store muligheter samlet i en plan

– Områdesatsningen på Stovner–Rommen startet i 2012. Underveis i planleggingsprosessen har vi satset stort på beboermedvirkning og gjennomført ulike møter og aktiviteter for å hente innspill og ønsker fra befolkningen. Det er ikke like lett å få folk til å møte opp, men det likevel stort engasjement i befolkingen for utvikling. Hun er særlig opptatt av forankring av hele byutviklingsprosessen i en såkalt veiledende plan for offentlige rom (VPOR). Planen har vært på høring, og i disse dager skal den til politisk behandling hos byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG).

Planen for Stovner-Rommen trekker opp viktige rammer for fremtidig byutvikling på Stovner. Her settes ambisjonsnivået og den gir sterke føringer for fellesskapsarealene. I den videre byutviklingen på Stovner vil dette være en plan som kommunen legger til grunn for kommende reguleringssaker og -planer

Stovner Senter med ryggen til

Privat næringsliv, og særlig Stovner Senter er viktige aktører og partnere for områdeløftet. Senteret åpnet i 1975 og er et av Norges største kjøpesentre.

Nå er senteret under total ombygging og utvidelse, og spiller på lag med den kommunale byutviklingen. Vi støter på senterleder Jo Espen Eriksen, som stolt forteller om planene for det nye senteret som skal stå ferdig til julehandelen i november.

– Vi bygger på senteret med 5000 kvadratmeter og får totalt 110 butikker. Men vi pusser også opp fasadene og åpner senteret utad. Vi har hatt ryggen til i alle år, nå skal vi få et bedre ansikt utad, ler senterlederen, og viser til at det som har møtt folk er varemottak, søppelhåndtering og parkeringsplasser. Nå skal det blant annet bli serveringssteder på gateplan som holder åpent utenom senterets åpningstider, og sentergatene får beplantning og de nedslitte sameiene rundt blir pusset opp. Slike gode «byvegger» og servicetilbud ut mot gatene trekker også kommunen frem som viktige for å skape et bedre by- og bomiljø.

– Nye kafeer og restauranter blir veldig kjærkomment. Til nå har alt vært stengt når senteret har stengt, og folk har ikke hatt gode steder å møtes. Stovner Senter er Stovners storstue og viktigste offentlige torg. Med ombyggingen og oppgradering av uterommene blir området mer innbydende og inviterer til samhandling, mener Beier.

Linjeparken ønsker velkommen

På forsiden av senteret er det foreløpig lite som ønsker velkommen. Her er det først og fremst grus, hull, anleggsgjerder, materiell og gravemaskiner. Men gangveien som tidligere gikk over Fossumveien er fjernet, og veien er nedskalert og trafikken redusert. Her bygges nå den nye entreen til Stovner.

– Den svært trafikkerte Fossumveien, veien som går mellom Trondheimsveien/riksvei 4 og Østre Aker vei (rv 163), har i alle år laget en ugjennomtrengelig barriere mellom Stovner Senter-området og bebyggelsen på den andre siden veien. Nå blir veien omgjort til bygate med park, bussholdeplasser, gang- og sykkelveier, samt ny beplantning og trygge krysningsfelt. Vi går fra et utdatert og avvisende førsteinntrykk av Stovner, til å få en helt ny og innbydende forhage til en gjestfri, moderne by, sier Behring.

Jesperudjordet for alle

Mens Linjeparken og Stovner Senters nye, utadvendte fasade vil bli bydelens nye entré, er det et annet prosjekt de tre omviserne fra bydel og etat mener har særlig stor betydning for beboerne. Innimellom blokkene og i skogkanten på oversiden av senteret ligger Jesperudjordet, en gammel fotballbane som nå tilrettelegges for alle. Fremdeles er det mest gravemaskiner og andre anleggsmaskiner som dominerer, men her kommer aktiviteter og uterom for enhver smak.

– Det bor 300 barn i blokkene rundt her som tidligere ikke har hatt noe godt utested å leke. Eldre beboere trenger også steder å være, likeså ungdommene – og ofte ønsker de seg det samme, et sted å være eller ”henge”, forteller Beier. På Jesperudjordet kommer trampolinepark, sandvolleyball, treningsapparater og Stonehenge-lekeskulpturer, en kunstgressbane med undervarme, skogspark, benker, planter og belysning, piknikområder og et 15 meter høyt utsiktstårn med universelt utformet ankomst via en nesten 300 meter lang gangbane. Like ved ligger også Vestli idrettslags klubbhus. Alt skal stå ferdig i løpet av det neste året. Gressbanen åpner allerede i disse dager, mens parken skal stå ferdig i oktober og utsiktstårnet kommer opp på nyåret.

Ungdommene trives

Ikke så langt unna ligger Stovner videregående skole. Utenfor står Varis, Sharjeel og Stian og trekker luft sammen med en lærer. De går i tredje klasse og har eksamen i engelsk, men forteller gjerne ByplanOslo litt om hjemstedet. Alle trives veldig godt på Stovner.

– Hele familien min bor her, til og med bestemor, sier Varis, som flyttet til Stovner da han begynte i fjerde klasse. Sharjeel bor 2 centimeter fra skolen og har bodd her hele livet. Det har Stian også. De vet ikke så mye om hva som planlegges, men synes jo det er bra at det pusses opp. Ikke er det så mye de savner heller.

– Men en svømmehall hadde vært bra, sier Stian, når han får tenkt seg om. Så kremter læreren, elevene må tilbake til engelskeksamen.

Fra drabantby til urban og moderne

– Svømmehall er blant de aktivitetstilbudene vi lenge har hatt på ønskelisten, og som kanskje kommer etter hvert, sier Andreas Mjærum Behring. Sammen med kollega Reidunn Myster Beier og Ruth M. C. Holme Dammann, har han et langt perspektiv på byplanleggingen på Stovner, kanskje opp mot 40 år.

– Stovner er bondelandet som ble bygget om til en moderne drabantby på rekordfart på 1970-tallet. På kort tid fikk bydelen kjøpesenter, skole, flerbrukshall, politistasjon og bydelsadministrasjon. 20 000 nye innbyggere flyttet hit. Men siden 1975 har det skjedd lite. Paradoksalt nok gir det store muligheter i dag. Her skjer en «extreme makeover» og det vil fortsette å utvikle seg en moderne, urban bydel i lang tid fremover. Da er samarbeidsformene vi har etablert mellom bydel, etater og private av fundamental betydning, fastslår Behring, Beier og Dammann.