Byøkologi: Tester fremtidens bærekraftige løsninger

– Byøkologiske boliger og områder skiller seg ut ved å legge til grunn en rekke byøkologiske prinsipper, blant annet for materialbruk, lokale kretsløp og naturpåvirkning. Man tenker alltid helhet og ser på hvordan man kan utnytte eksisterende naturlige og menneskelige ressurser for å leve mer miljøvennlig, forklarer Oda Ellensdatter Solberg.

Hun har skrevet det tredje og siste temaheftet i serien Nye boligkvaliteter – et prosjekt som skal bidra til variasjon og mangfold i boligbyggingen i Oslo. Denne gangen er temaet byøkologiske boliger og områder.

I Norge har vi flere eksempler på byøkologiske boliger og områder, blant annet Hauskvartalet i Oslo og Svartlamon i Trondheim. Du kan lese mer om disse lenger ned i artikkelen. Her er ofte lave bokostnader et viktig aspekt fordi det frigjør tid til egeninnsats og en miljøvennlig livsstil. Det sosiale, økonomiske og miljømessige forsterker hverandre.

Byøkologiske boliger i Oslo

Oslo har to beboerinitierte pilotprosjekter for byøkologiske boliger. Den ene boligen ligger i Ormsundveien på Nedre Bekkelaget. Den andre finner du blant trivelig trehusbebyggelse på Vålerenga.

Det byøkologiske pilotprosjektet Ormsundveien 14 ble vedtatt av Oslo kommune i 2007. I en gammel sveitservilla ved Ormøya gjøres det forsøk med byøkologiske boformer, miljøvennlig rehabilitering og brukermedvirkning.

Ormsundveien 14 har ambisjoner om å utvide sitt ene bolighus med to boenheter til et urbant økosamfunn. Siden 2012 har en arbeidsgruppe med arkitekter og beboere utformet et skisseprosjekt for et nabolag med en kombinasjon av boliger og næring der opptil hundre mennesker kan bo, som kalles Ormsundveien økogrend. Visjonen til økogrenda på sikt er å lage et urbant økosamfunn med mange beboere, dyrking, og nabolagstilbud.

Urbane økosamfunn: Alternativ boform i stor skala

Et område basert på byøkologiske prinsipper og som har funksjonsmiks kan vi kalle urbane økosamfunn. Det kan være store områder der beboerne deltar i arbeidet med å skape boligene og samfunnet. I urbane økosamfunn er alt lagt til rette for at man skal leve et liv med så lite økologisk fotavtrykk som mulig.

Hauskvartalet er regulert til et «byøkologisk kulturkvartal» med flere boligtomter som i dag ikke er tatt i bruk.

Svartlamon i Trondheim er Norges første byøkologiske forsøksområde, og det eneste vi foreløpig kan kalle et urbant økosamfunn. Området er organisert og drives etter prinsipper om bærekraftige miljøløsninger, flat struktur, transparent økonomi, lav standard, rimelig utleie og egeninnsats.

Medvirkning er essensielt

Begrepet byøkologi oppstod på bakgrunn av grasrotinitiativ. I noen tilfeller har det startet med en okkupasjon, slik som i Hauskvartalet og Ormsundveien. I Enebakkveien var det tidligere Ungbo leiligheter, hvor beboerne ble boende etter kontraktene gikk ut. I dag har alle formaliserte leieavtaler.

– Et av hovedpoengene med byøkologi er å bruke beboernes deltagelse. Det betyr at i prosjekter som ikke er beboerinitierte bør man i alle fall ha en tett medvirkningsprosess, hvis man skal følge de byøkologiske prinsippene, sier Oda Ellensdatter Solberg

Andre byøkologiske boligprosjekter er initiert av utbyggere, som Pilestredet park og Klosterenga miljøboliger. Disse har brukt en del byøkologiske prinsipper i planleggingen.

En ny måte å tenke miljø på

Byøkologiske prinsipper representerer en annen innfallsvinkel enn ingeniørens og politikerens når det kommer til hvordan man skal rette miljøinnsats. Med et byøkologisk utgangspunkt er du bare halvveis til målet når bygget står klart. Andre halvdel av innsatsen er når byggene er i bruk, og hvor beboernes adferd og egeninnsats er med på å holde ressursbruken og miljøbelastningen nede.

– Denne tenkemåten trenger vi mer av. Jeg tror slike forsøk er med på å flytte forståelsen av bærekraft i riktig retning. Det inkluderer også vår eget forbruk og innsats, og ikke bare det som er enkelt å måle, slik som energiforbruk per kvadratmeter, sier Solberg.

En byøkologiske strategi kan også være initiert ovenfra.

– Bykubens grønne utfordringer er et initiativ fra kommunen som bruker innbyggerne og oppfordrer dem til egeninnsats for en mer miljøvennlig livsstil, forteller hun.

Urbane byrom i samspill med naturen

Solberg forteller at forståelsen av helhet og samspill med naturressursene på stedet har blitt mye større i planleggernes miljøinnsats. Det er mange nye prosjekter som bruker byøkologiske prinsipper, og det har blant annet har det blitt viktigere ved utforming av urbane byrom, fordi man ser at det har mange fordeler.

Landskapsarkitektene jobber gjerne med å innlemme natur i byen og bruke naturens egne ressurser i tilrettelegging av infrastrukturen. Et godt eksempel er hvor mye flinkere man har blitt på overvannsstrategier.

– Man bruker regnvann og åpner lukkede bekker. Dette skaper bedre vannkvalitet, trygge flomveier, mer dyreliv og artsmangfold – og er et miljøskapende element som mennesker trives med, forteller Solberg.

Målet er mangfold i boligbyggingen

Med det tredje heftet om byøkologiske boliger avslutter Plan- og bygningsetaten prosjektet Nye boligkvaliteter. Målet er mer mangfold og variasjon i boligbyggingen i Oslo, med sosiale boformer, selvbygging og byøkologiske prosjekter.