ByplanOslo

Selvbygging – hva er det egentlig?

Mangfold er viktig, også i boligutviklingen. Nå lanserer Oslo kommune et temahefte som skal inspirere flere til å lære mer om byggfellesskaper og selvbyggerprosjekter.

– Selvbygging er ett av flere bidrag som skaper en mer mangfoldig by, sier Oda Ellensdatter Solberg i Plan- og bygningsetaten.

Hun leder prosjektet «Nye boligkvaliteter» og er forfatter av temaheftet om selvbygging som ble lansert i august.

Her kan du lese temaheftet "Selvbygging– byggfellesskap, beboergrupper og egeninnsats".

Selvbygging innebærer at beboere er med på å organisere, planlegge, utforme og bygge et boligprosjekt. De kan være deltagende i en, flere eller alle disse fasene. Begrepet kan deles inn i flere underkategorier:

  • En individuell selvbygger er en byggherre som har ansvar for oppføringen av sin egen bolig
  • Et byggfellesskap er flere selvbyggere som deler på byggherrerollen
  • Grupper av fremtidige beboere som ikke har byggherreansvaret, men likevel deltar aktivt i utviklingen, kalles en beboergruppe. En beboergruppe kan delta ved å ta initiativ til et prosjekt eller delta i planleggings- eller byggefasen.

Egeninnsats i byggefasen kalles det dersom beboere deltar i byggingen av sin egen bolig.

Oda Ellensdatter Solberg
Oda Ellensdatter Solberg er prosjektleder for Nye boligkvaliteter som skal inspirere til at det bygges flere dele-boliger i Oslo.
Foto: Elen Sonja Klouman

Medvirkning i egne omgivelser

Selvbygging er lite brukt i Norge med unntak av eneboliger, og folk forbinder begrepet mest med egeninnsats i byggefasen.

– Hvis vi hadde spurt folk i dag om de kunne tenke seg selvbygging, hadde de fleste ikke forstått hva vi mente. Det vi gjør nå er å starte en modningsprosess, sier Oda Ellensdatter Solberg.

Temaheftet er skrevet for alle som er nysgjerrige på byggfellesskaper og selvbyggerprosjekter. Hensikten er å visualisere ulike typer boligkonsepter, inspirere og skape en felles forståelse for disse og begrepene rundt dem. Temaheftet inneholder også tips til kommuner, utbyggere og byggfellesskap.

– Folk flest tror selvbygging dreier seg om å svinge hammeren selv. Men det handler i bunn og grunn om å få være med å bestemme over sine bygde omgivelser. Ved å vise flotte eksempler fra andre europeiske land håper vi å skape interesse for konseptet, også for kommuner og utbyggere.

Tambourgården på Tøyen er et konsept hvor beboerne kjøpte et areal med  dobbel takhøyde som de kunne inndele og innrede selv
Tambourgården på Tøyen var et konsept hvor beboerne kjøpte et areal med dobbel takhøyde som de kunne inndele og innrede selv.
Foto: Terje Agnalt

Gode, gamle eksempler

Det nye temaheftet inneholder flere eksempler på selvbygging fra inn- og utland – blant annet flere vellykkede prosjekter fra Oslo.

For noen år siden arrangerte Oslo kommune en pilot der unge innsatte som nærmet seg slutten på soning fikk lønn og rimelig husleie for å pusse opp ubeboelige kommunale boliger. Å få eierskap til boligen var viktig, men enda viktigere var sysselsetting og en meningsfull jobb.

Flere interessegrupper har også skapt boligprosjekter med fremtidige beboere i egen medlemsmasse. Et eksempel er boligspareklubber for eldre som bygget en rekke boliger i Oslo på 80- og 90-tallet.

Plan- og bygningsetaten gir ut tre temahefter i 2021. Disse handler om sosiale boformer, selvbygging og byggfellesskaper og byøkologiske prosjekter.

– I temaheftene definerer og avklarer vi begreper, viser gode eksempler fra inn- og utland, og formidler konkrete tips, sier Oda Ellensdatter Solberg.

Prosjektene skal inspirere, illustrere relevante problemstillinger og vise gode boligkvaliteter.

Temaheftet om sosiale boformer ble lansert i januar. Nå lanseres temaheftet om selvbygging og byggfellesskap – og til slutt kommer det en utgave om byøkologiske boliger.

– Forhåpentligvis inspirerer vi andre til å ta initiativ til prosjekter med sosiale boformer.

Les også heftet om sosial boformer: Hvordan bor vi i fremtiden?

Av eksempler fra Oslo viser temaheftet til Tambourgården og Christian Kroghs gate 30, som begge er «skallkonsepter».

Leilighetene i Tambourgården kom med modulbad, et minimalt kjøkken og ferdig bærekonstruksjon til mellometasjen. Beboerne hadde ansvar for å bygge innervegger og interiør med egeninnsats.

Det var kø utenfor ved salgsstart, og folk hadde overnattet i sovepose. Selvaag solgte 15 leiligheter på en og en halv time denne dagen i 2006.

Her er et eksempel på hvordan en av leilighetene i Tambourgården ble inndelt og innredet.
Her er et eksempel på hvordan en av leilighetene i Tambourgården ble inndelt og innredet. Foto: Terje Agnalt.
Foto: Terje Agnalt

Vanskelig å få tomt i Oslo

– Byggfellesskaper og beboergrupper som tar byggherrerollen ser vi pent lite av nå til dags, sier Ellensdatter Solberg.

Hun forteller at det er nærmest umulig for selvbyggere å finne tomt i Oslo.

– Det er her kommuner som har satset på byggfellesskaper virkelig kan bidra – med tilrettelegging, veiledning og salg av små ferdigregulerte tomter, med vilkår som også byggfellesskaper kan konkurrere på.

Beboergruppen Grønt nabofellesskap har fått opsjon på en tomt i Tomter kommune, og på Skedsmokorset har eldrefellesskapet Husebyhagen fått en tomt som kommunen skaffet.

Det er også flere foreldregrupper som lager boliger for voksne barn med nedsatt funksjonsevne i Oslo. To grupper har gjort det på egenhånd, mens flere andre har samarbeidet med utviklere og fått tilpasset boliger i eksisterende prosjekter.

– Listen over folk med vilje og ønske om å skape er lang, men mangel på passende tomter og vanskeligheter med å skaffe finansiering i byggefasen, er som regel det som stanser prosjektene.


Byggfellesskaper og beboergrupper som tar byggherrerollen ser vi pent lite av nå til dags.

Oda Ellensdatter Solberg, Plan - og bygningsetaten

Se opptak av frokostmøtet om selvbygging.

Lokal aktør med nasjonale ambisjoner

Tøyen Boligbyggelag ønsker å utvikle beboerstyrte og inkluderende ikke-kommersielle boliger av høy kvalitet i bydel Gamle Oslo. De er nå Oslos tredje boligbyggelag og det første som har blitt stiftet siden 1984.

Ole Pedersen, styreleder i Tøyen Boligbyggelag.
Ole Pedersen i Tøyen Boligbyggelag.
Foto: Benyamin Farnam

– Det er bred enighet om at boligmarkedet i Oslo ikke fungerer. Ser vi tilbake på norsk bolighistorie var boligbyggelagenes opprinnelige form beboerstyrt og ikke kommersiell, sier Ole Pedersen, styreleder i Tøyen Boligbyggelag.

Det lokale medlemsbaserte boligbyggelaget jobber for å gjenoppbygge den norske samvirkebaserte boligbyggelagstradisjonen kombinert med dagens løsninger for utvikling av rimelige boliger, bedre nabolag og en mer demokratisk by.

Boligbyggelaget ser på muligheter i eksisterende bygningsmasse og uutnyttede tomter og bygg i Bydel Gamle Oslo. Et av dem er Hagegata 30, en enkeltstående boligblokk med 50 leiligheter som har stått tom siden 2014 da beboerne ble tvangsflyttet som et resultat av Tøyen-Munch-avtalen.

Hagegata 30
Hagegata 30 har vært en viktig del av bakgrunnen for etableringen av Tøyen Boligbyggelag
Foto: Tæyen Boligbyggelag

Høsten 2020 fikk Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) i oppdrag å utarbeide en såkalt forenklet konseptvalgutredning (KVU) for rehabilitering og ombygging av Hagegata 30.

– Vi venter spent på hva byrådet gjør videre og er fornøyde med at det endelig begynner å skje noe håndfast.

– Boligbehovet på Tøyen er konsentrert og blir bare større med tiden. Derfor er det helt nødvendig at det som skjer i Hagegata 30 møter det konkrete boligbehovet i nabolaget, mener Ole Pedersen.

Tøyen boligbyggelag har en arbeidsgruppe med lokale eksperter og andre engasjerte med tverrfaglig bakgrunn fra arkitektur, innovasjon, antropologi, urban design og sosialt arbeid.
Tøyen boligbyggelag har en arbeidsgruppe med lokale eksperter og andre engasjerte med tverrfaglig bakgrunn fra arkitektur, innovasjon, antropologi, urban design og sosialt arbeid.
Foto: Tøyen boligbyggelag.

Kunnskapsgrunnlag er første steg

Oslo kommune jobber aktivt med å følge opp prosjekter som bidrar til boligmangfold.

Sammen med Eiendom- og byfornyelsesetaten skal Plan- og bygningsetaten utrede og kartlegge kommunens handlingsrom for alternative boformer i løpet av 2021. Utredningen er ikke klar ennå, og det kan ta tid før det kommer et konkret vedtak.

– Om ti år håper jeg at vi har kommet langt i Oslo, og at vi har mange flere valgmuligheter for hvordan vi kan bo. Jeg håper også at vi tester ut nye typer samarbeid mellom beboergrupper, kommunen og byggenæringen, sier Oda Ellensdatter Solberg.

Nå er første steg kunnskapsgrunnlag og å se på handlingsrommet.

– Så håper jeg at vi ser konkret handling ganske snart. Det skal bare to bofellesskaper til for å doble antallet i Oslo i dag, avslutter hun.

New Ground Cohousing

Hvordan bor vi i fremtiden?

Mindre ensomhet og mer inkludering er positive effekter av mer mangfold og variasjon i boligmarkedet. Nå er tiden inne for å tilrettelegge for alternative og sosiale boformer.

- Bofellesskap er en veldig god løsning for mennesker i byen hvor man bor stadig tettere, mener Thao Nguyen, som bor sammen med katten Kristian i Friis’ gate 6.

Ikke som alle andre borettslag

Naboer som spiser middag sammen, deler storstue og treningsstudio, barn som fryder seg på lekerommet og ungdom som spiller biljard i kjelleren. Sånn kan det være å bo i et bofellesskap.

Den nye webapplikasjonen gir deg informasjon om ferdigregulerte boligprosjekter rett i lomma. Her på Ensjø i Oslo – ett område som opplever stor vekst i antall boligprosjekter.

Sniktitt på fremtidens boligprosjekter

Plan- og bygningsetaten har utviklet en ny digital kartløsning som lar deg se hvilke boligprosjekter som er klare for byggestart.



Publisert: 20. September 2021

Les også disse sakene