Selvbygging – hva er det egentlig?

– Selvbygging er ett av flere bidrag som skaper en mer mangfoldig by, sier Oda Ellensdatter Solberg i Plan- og bygningsetaten.

Hun leder prosjektet «Nye boligkvaliteter» og er forfatter av temaheftet om selvbygging som ble lansert i august.

Selvbygging innebærer at beboere er med på å organisere, planlegge, utforme og bygge et boligprosjekt. De kan være deltagende i en, flere eller alle disse fasene. Begrepet kan deles inn i flere underkategorier:

• En individuell selvbygger er en byggherre som har ansvar for oppføringen av sin egen bolig
• Et byggfellesskap er flere selvbyggere som deler på byggherrerollen
• Grupper av fremtidige beboere som ikke har byggherreansvaret, men likevel deltar aktivt i utviklingen, kalles en beboergruppe. En beboergruppe kan delta ved å ta initiativ til et prosjekt eller delta i planleggings- eller byggefasen.

Egeninnsats i byggefasen kalles det dersom beboere deltar i byggingen av sin egen bolig.

Medvirkning i egne omgivelser

Selvbygging er lite brukt i Norge med unntak av eneboliger, og folk forbinder begrepet mest med egeninnsats i byggefasen.

– Hvis vi hadde spurt folk i dag om de kunne tenke seg selvbygging, hadde de fleste ikke forstått hva vi mente. Det vi gjør nå er å starte en modningsprosess, sier Oda Ellensdatter Solberg.

Temaheftet er skrevet for alle som er nysgjerrige på byggfellesskaper og selvbyggerprosjekter. Hensikten er å visualisere ulike typer boligkonsepter, inspirere og skape en felles forståelse for disse og begrepene rundt dem. Temaheftet inneholder også tips til kommuner, utbyggere og byggfellesskap.

– Folk flest tror selvbygging dreier seg om å svinge hammeren selv. Men det handler i bunn og grunn om å få være med å bestemme over sine bygde omgivelser. Ved å vise flotte eksempler fra andre europeiske land håper vi å skape interesse for konseptet, også for kommuner og utbyggere.

Gode, gamle eksempler

Det nye temaheftet inneholder flere eksempler på selvbygging fra inn- og utland – blant annet flere vellykkede prosjekter fra Oslo.

For noen år siden arrangerte Oslo kommune en pilot der unge innsatte som nærmet seg slutten på soning fikk lønn og rimelig husleie for å pusse opp ubeboelige kommunale boliger. Å få eierskap til boligen var viktig, men enda viktigere var sysselsetting og en meningsfull jobb.

Flere interessegrupper har også skapt boligprosjekter med fremtidige beboere i egen medlemsmasse. Et eksempel er boligspareklubber for eldre som bygget en rekke boliger i Oslo på 80- og 90-tallet.

Av eksempler fra Oslo viser temaheftet til Tambourgården og Christian Kroghs gate 30, som begge er «skallkonsepter».

Leilighetene i Tambourgården kom med modulbad, et minimalt kjøkken og ferdig bærekonstruksjon til mellometasjen. Beboerne hadde ansvar for å bygge innervegger og interiør med egeninnsats.

Det var kø utenfor ved salgsstart, og folk hadde overnattet i sovepose. Selvaag solgte 15 leiligheter på en og en halv time denne dagen i 2006.

Vanskelig å få tomt i Oslo

– Byggfellesskaper og beboergrupper som tar byggherrerollen ser vi pent lite av nå til dags, sier Ellensdatter Solberg.

Hun forteller at det er nærmest umulig for selvbyggere å finne tomt i Oslo.

– Det er her kommuner som har satset på byggfellesskaper virkelig kan bidra – med tilrettelegging, veiledning og salg av små ferdigregulerte tomter, med vilkår som også byggfellesskaper kan konkurrere på.

Beboergruppen Grønt nabofellesskap har fått opsjon på en tomt i Tomter kommune, og på Skedsmokorset har eldrefellesskapet Husebyhagen fått en tomt som kommunen skaffet.

Det er også flere foreldregrupper som lager boliger for voksne barn med nedsatt funksjonsevne i Oslo. To grupper har gjort det på egenhånd, mens flere andre har samarbeidet med utviklere og fått tilpasset boliger i eksisterende prosjekter.

– Listen over folk med vilje og ønske om å skape er lang, men mangel på passende tomter og vanskeligheter med å skaffe finansiering i byggefasen, er som regel det som stanser prosjektene.

Se opptak av frokostmøtet om selvbygging.

Lokal aktør med nasjonale ambisjoner

Tøyen Boligbyggelag ønsker å utvikle beboerstyrte og inkluderende ikke-kommersielle boliger av høy kvalitet i bydel Gamle Oslo. De er nå Oslos tredje boligbyggelag og det første som har blitt stiftet siden 1984.

Høsten 2020 fikk Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) i oppdrag å utarbeide en såkalt forenklet konseptvalgutredning (KVU) for rehabilitering og ombygging av Hagegata 30.

– Vi venter spent på hva byrådet gjør videre og er fornøyde med at det endelig begynner å skje noe håndfast.

– Boligbehovet på Tøyen er konsentrert og blir bare større med tiden. Derfor er det helt nødvendig at det som skjer i Hagegata 30 møter det konkrete boligbehovet i nabolaget, mener Ole Pedersen.

Kunnskapsgrunnlag er første steg

Oslo kommune jobber aktivt med å følge opp prosjekter som bidrar til boligmangfold.

Sammen med Eiendom- og byfornyelsesetaten skal Plan- og bygningsetaten utrede og kartlegge kommunens handlingsrom for alternative boformer i løpet av 2021. Utredningen er ikke klar ennå, og det kan ta tid før det kommer et konkret vedtak.

– Om ti år håper jeg at vi har kommet langt i Oslo, og at vi har mange flere valgmuligheter for hvordan vi kan bo. Jeg håper også at vi tester ut nye typer samarbeid mellom beboergrupper, kommunen og byggenæringen, sier Oda Ellensdatter Solberg.

Nå er første steg kunnskapsgrunnlag og å se på handlingsrommet.

– Så håper jeg at vi ser konkret handling ganske snart. Det skal bare to bofellesskaper til for å doble antallet i Oslo i dag, avslutter hun.