– Vi må kjempe for bygningene folk synes er stygge

– Kulturminner og kulturmiljøer gir vanlige osloboere tilhørighet. Du føler at du er del av en kontinuitet; at du har plass i historien. Du er ikke bare ett enkelt menneske som er satt ned på jorden. Jeg tror det er viktig å føle at man er del av noe større, sier Ellen Hole.

Entusiasmen for kultur strømmer varmt fra byens nye antikvar når hun snakker om hva hun skal ta vare på fremover. I mars begynner Ellen Hole i sitt seksårige åremål som byantikvar. Hun kommer fra Sweco, hvor hun har vært avdelingsleder for bygg og spesialrådgivning. Hun er utdannet kjemiker og konservator, og har tidligere jobbet i Norsk institutt for kulturminneforskning og i Multiconsult.

­– Jeg tror vanlige folk merker byens historiske sus. Og hvis man i tillegg lærer noe om arkitektur og kulturminner, blir det ekstra berikende.

Hun opplevde at verden åpnet seg etter at hun tok grunnfag i kunsthistorie, og unner alle å lære om arkitekturhistorie på skolen.

– Tenk hva man kan legge merke til på en liten ti minutters spasertur! Alt man vet noe om, er gøy.

Det kan ikke bli for mye engasjement

Hole var kunstteknisk ansvarlig for riving av Y-blokka. Da opplevde hun at «vanlige folk» ble bredt mobilisert.

– Det er helt fantastisk at flere interesserer seg for kulturminner. Jeg synes ikke det kan bli for mye engasjement. Alt engasjement er bra!

Men hun håper diskusjonen handler om mer enn hva som er stygt og pent.

– Kulturminner handler om alt som viser spor av levd liv. En bygning har både estetisk og historisk verdi.

Kulturmiljøer og bygninger er aldri mer truet enn når de er umoderne, påpeker hun.

– I dag er alle enige om at murgårdene har høy bevaringsverdi, men hva er forhatt i dag? Vi i Byantikvaren skal kjempe for alt som har verneverdi – ikke bare det som vi oppfatter som pent i dag.

Byantikvaren skal ivareta langsiktigheten i en by som har stort press på utvikling.

– Derfor må byantikvaren ikke bare kjenne de innlysende kulturminnene, men må være noen skritt foran og vite hva som er fremtidens kulturminner.

– Smaken er som baken. Noen vil ha det nybygget, moderne, og andre vil ha det gammelt. Jeg liker når det fungerer med det gamle og nye side om side. Jeg synes for eksempel Lilleborg torg er en vellykket kombinasjon.

Byen forteller sin historie

Ellen Hole vil gjerne at folk ser mer opp når de er ute og går.

– Det foregår ufattelig mye på fasader og bygninger i Oslo. Bare tenk på symbolbruken på murgårdene – det indikerer hva som var inni bygget. Hvis du ser Merkur – han med vinger på hjelmen – i gipsornamentene, vet du at det var en forretningsgård. På Samson bakeri er det en bikube, som skulle vise frem arbeidskulturen med flittige arbeidere i det bygget.

Selv har hun en fast kveldstur fra Majorstua opp mot Fagerborg, som byr på godfølelse og årstidsvariasjoner.

– Jeg synes historiske bygninger er fantastiske. De er ofte gjennomførte og gjennomtenkte ned i minste detalj, sier Hole.

Hun liker også moderne arkitektur, men synes det er frustrerende at interiøret noen ganger blir en salderingspost, så det ikke blir helhetlig.

– Med hederlige unntak: Jeg ble veldig glad da jeg besøkte det nye Nasjonalmuseet og så den norske skiferen der inne, smiler hun.

– Hva ville du gjort hvis du var bydiktator for en dag?

– Jeg ville sendt ut malere for å gjøre noe med overflater og fargesetting av de gamle bygårdene. Der synes jeg det syndes mot den opprinnelige intensjonen med å etterligne steinarkitektur. Fordi vi ikke hadde så mange natursteinsbygg, er murgårdsbebyggelsen pussarkitektur som skulle ligne sandstein eller marmor. Det skal ikke være fem forskjellige farger, men sobert og helst ensfarget.

Grønne kulturminner

Ellen Hole sier at det grønne skiftet må være fremst i pannebrasken i årene som kommer. Der mener hun kulturminner er en verdifull ressurs.

– De mest bærekraftige byggene er de som allerede er bygget.

Innen kulturminnesektoren er bevaring ryggmargsrefleksen. Å ta vare på mest mulig er nyttig kunnskap inn i det grønne skiftet.

– Da jeg kom inn i byggebransjen, var det overraskende å se hvor langt man har fjernet seg fra ønsket om å ta vare på mest mulig, i den tro at alt nytt var bedre. Her sitter kulturminnesektoren på svært viktig kompetanse.

Hun påpeker at det trengs informasjonsarbeid for at folk vet hva som kan gjøres med gamle bygninger for å gjøre dem energieffektive.

– Det finnes gode løsninger for verneverdige objekter, men man å vite om dem.

Inspirert av buljongterningen

Ellen Hole kaller seg «ingen typisk konservator».

– Med min bakgrunn fra byggebransjen kjenner jeg flere sider av bordet og vet hvilke ulike interesser som rår. Og jeg er mer enn gjennomsnittlig interessert i materialer og materialitet. Jeg blir lykkelig når noen har valgt overflater, brukt naturstein eller tre – rett og slett fått muligheten til det.

Hun har lenge tenkt på at hun kunne tenke seg å bli byantikvar i Oslo.

– Med min bakgrunn er det en innlysende mulighet til å bidra positivt for byen. Det lokker meg, sier hun.

Hun er glad i folk og utadvendt.

– Denne stillingen har også den perfekte kombinasjonen av å få jobbe med fag samtidig som det er veldig sosialt. Så jeg gleder meg til bred kontakt med folk, byggebransjen, forvaltningen.

– Men hvis du skulle bli byantikvar hvor som helst i verden – hvor ville det vært?

– Det kunne ikke vært noen annen by! Det er Oslo jeg kjenner. Så det er umulig. Men ... Roma er favorittbyen min, den er buljongterningen av historiske miljøer. De byene vi elsker å reise til, setter vern av kultur høyt. Det kommer ikke av seg selv, det er kontinuerlig jobbing for å få byene slik. Det kan jeg bli inspirert av. Men haha, det er kanskje det siste stedet man vil være byantikvar!

Ellen Holes favorittbygninger i Oslo

Rådhuset: Det har så klare klassiske referanser og samtidig et moderne uttrykk med stor vekt på nasjonal identitet. Og med gjennomført materialbruk i stein og fresker!

Historisk museum: Et nydelig bygg. Materialbruken er gjennomført i fargesetning og dekor. Nå synes jeg det er blitt litt for mye hvitmalt og sterilt i utstillingslokalene.

Niels Holters tilbygg: Jeg har stor respekt for 60-tallsarkitekten Niels Holter og tilbyggene han har laget på Stortinget, UD og Telegrafen. Det er godt håndverk med helhetlig tilnærming til det opprinnelige bygget.

Deichman Bjørvika: En ny storstue for byen med vellykket kombinasjon av estetikk og funksjon! Jeg er mildt sagt entusiastisk for den kule arkitekturen, selv om jeg skulle ønske de ikke hadde trengt å flytte.