Bjerke: Mindre trav, mer by

– Bjerke er en fin travbane. Norges beste. Midt i byen ligger den også. Men hestesporten sliter, så vi skjønner godt behovet for forandringer her.

Som så ofte før har de fire vennene og heste-entusiastene funnet veien til Bjerke denne kvelden. Det er onsdagsløp, og på den innebygde tribunen følger de hestenes og kuskenes kappestrid i pøsregnet utenfor. Bonger fylles ut, penger satses og tapes og vinnes, det diskuteres, sukkes og jubles.

Slik vil det bli også framover; ingen ønsker å flytte på eller fjerne travbanen som er nasjonal arena og landets største og beste. Men Oslo er i forandring, og nå står Bjerke for tur. Eieren av mesteparten av det 307 mål store området her, Bjerke Travbane Eiendom, ønsker å «effektivisere»: Mindre plass til trav, mer plass til boliger, butikker, servicefunksjoner. Bjerke skal bli mer by, mer nærmiljø og møtested, mer integrert i sine omgivelser.

Et fint område

På fine dager kan tribunegjengen her nyte utsikten helt ut til Nesoddtangen. Bjerke ligger høyt og fritt, her er kort vei til sentrum, et brukbart kollektivtilbud. Altså et egnet sted for utvikling og utbygging – med hester og travsport som en bærebjelke.

Men hvordan skal det se ut? Et planprogram er nå utarbeidet, det er nylig lagt ut på høring. Et omfattende dokument, det inneholder også en VPOR – veiledende plan for offentlige rom. I planprogrammet presenteres tre ulike alternativer: Ett med høyhus som viktigste prinsipp (opptil drøyt 40 meter, i tråd med noen av dagens høyhus i området), ett med kvartalsstruktur – og ett som bygger på bevaring av dagens tribuneanlegg.

Og her, i tribuneanlegget, ligger kjernen til det som trolig vil bli et viktig diskusjonstema i tiden som kommer: Hvor mye skal bevares? Bjerkebanen ble innviet i 1928, og flere av byggene her har status som verneverdige. Men utbygger, altså Bjerke Travbane Eiendom, har et sterkt ønske om en omfattende modernisering; baneanlegget må få en høyere standard og tilby andre funksjoner og aktiviteter enn i dag. Det medfører, etter utbyggers mening at «listeførte bygg for bevaring må erstattes av funksjonelle og bærekraftige bygninger som forholder seg både til travbanen og til bydelen omkring». De ønsker – og anbefaler – dermed alternativ 1; et helt nytt tribunebygg med et høyhus-hotell som en viktig og integrert del. Og med høyhus-bebyggelse i området mellom travbanen og Trondheimsveien.

Ønsker bruk og bevaring

Byantikvaren har ennå ikke tatt stilling til de fremlagte alternativene, men avdelingsleder Hogne Langset sier at etaten tidligere har vært i dialog med utbygger om utfordringene med hovedtribunen:

– Vi ser at dagens bygg og anlegg er i største laget og ønskes endret. Vi vil jo klart anbefale at tribunen blir tatt vare på og regulert til bevaring, den står på vår Gule liste. Vi ønsker hus som kan tas vare på og samtidig være i bruk, så vi vil prøve å finne løsninger som ivaretar dette. Vi er åpne for ny bebyggelse og ny struktur mellom dagens tribuner og Trondheimsveien, vi ser ikke noen motsetning mellom bevaring og et nytt bydelssenter, sier Langset.

Uvanlig planarbeid

I Plan- og bygningsetaten (PBE) vil man vente med å konkludere inntil høringen er gjennomført. Enhetsleder Jørn Roar Moe i PBE sier at etaten så langt ikke har noen synspunkter på valg av alternativer. Men Moe kan allerede nå fastslå at planprogrammet/VPOR på Bjerke nærmest er historisk; det er første gang i Oslo at en slik plan er utarbeidet av en privat aktør – nemlig av utbygger/tiltakshaver.

– Bakgrunnen er at én aktør eier mesteparten av området. Og at vi i PBE ikke hadde ressurser til å starte med å utarbeide en plan så tidlig som utbygger ønsker. Vi avklarte derfor en del prinsipper slik at utbygger selv kunne ta fatt. Det har vært en utfordrende og interessant prosess for oss, og jeg tror den også har vært bevisstgjørende for utbygger om hvor store ressurser et slikt planarbeid krever, sier Moe.

Kraftig omforming

Selv om de tre planalternativene skiller lag i synet på høyhus/kvartalsstruktur og bevaring, har de også atskillig til felles: Området som i dag benyttes til trav, skal reduseres fra 227.000 kvadratmeter til 125.000. Dagens 1000 meter lange løpsbane beholdes, men staller og treningsområder i sørøst forsvinner og gir plass til boliger. En mindre bane (til trening/oppkjøring) beholdes. Dagens store parkeringsplass skal reduseres kraftig, fra 850 til 200 plasser. Bilene skal isteden få slippe til på indre bane – under et lokk, altså under bakken.

Når området er ferdig utbygd, skal det inneholde opptil 190.000 kvadratmeter bolig og næringsareal – der boliger utgjør ca. to tredjedeler. Det skal også være opparbeidet syv nye torg og møteplasser. Dessuten skal Bjerke gård, den gamle vaktstuen, klokke- og dommertårn (som står på Byantikvarens gule liste) integreres i den nye løsningen som velges. Refstadveien vil endre karakter og skal i større grad fremstå som en gate, med en generell fortetting som skal gi gaten mer liv. En differensiering foreslås mellom nord- og sørområdet; tyngdepunktet for en tett bystruktur vil være langs Refstadveien, altså i nord. Her skal det utvikles «et urbant lokalsentrum», mens det i sør vil være en mer kompakt boligmasse – vel å merke lavere enn den foreslåtte i nord. Og selv om nordområdet skal inneholde såkalte «strøkstjenlige tilbud», er det ikke planen å gjøre dette til en konkurrent til handelssentrene som allerede finnes i bydelen/nærheten.

Tidkrevende

Generelt tar planen til orde for at «Bjerke skal utvikles med et differensiert nettverk av gater, forbindelser og byrom». Det vanlige er at byrom eies og driftes av det offentlige, men på Bjerke vil noen forbindelser og møteplasser forbli eid av Bjerke Travbane Eiendom. Årsaken er at travbanen skal få bruke og stenge av disse ved de største løpsdagene i året. Ellers i året vil de være allment tilgjengelige.

Uansett hvilket planalternativ som velges (eller justeres), vil omformingen av Bjerke ta tid. Først ut vil trolig være områdene i nord, altså feltene mellom travbanen og Trondheimsveien, de beskrives som «modne for utbygging allerede nå». Mot sør vil det være trav- og hestesportaktiviteter i flere år framover.

På Bjerke-tribunen nikker det engasjerte firkløveret til planene de har hørt om:

– Dette blir bra på sikt. Det er viktig å tenke nytt.